Tok nettopp mannen i å lyve - igjen!! :(

[Anonym bruker]

Heisann, og takk til dere som tar dere tid il å lese mitt frustrerte (og litt for lange ) innlegg!!

 

Her er greia: I september i fjor slutta jeg og kjæresten å røyke, og begynte å snuse. (Har skrevet et innlegg om dette før forresten) . I januar ble vi gravide, og etter hans (og mitt) ønske sluttet vi begge å snuse - han hjalp meg da jeg synes det var vanskelig alene. Så finner jeg ut i mai , at han har røykt het siden vi slutta å snuse! Jeg ble kjempesint , for jeg føler meg lydd til og ført bak lyset ( hadde et par mistanker der jeg konfronterte han om han røykte osv da det lukta røyk av jakka osv, men fikk beskjed om at nei , det gjorde han ikke - det var jeg som var paranoid). Altså - Han fortalte ikke sannheten. Jeg ble illsint og sa at jeg aksepterer ikke løgn. En ting er at han har begynt å røyke, en annen er å holde det skjult / lyve.

 

Men uansett, han slutta igjen, og begynte å snuse på jobb, da det visstnok var her han trengte nikotin.... Nå i dag lånte jeg jakka hans da jeg skulle på tur med bikkja, og hva er i jakkelomma? Røyk.... Igjen.... Og jeg er frustrert, høygravid og meget hormonell. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!! Kan noen hjelpe meg å se på dette rasjonelt???

[Anonym bruker]

Hormonell er nok cluet her.

 

Vi skulle begge slutte når vi ble gravide, men kun jeg gjorde det. Han sneik rundt akkurat som din mann.

Men når babisen kom så slutta han også.

 

Ingen røyker fikk sameine med meg og lillingen :-)

 

Tok han 9 mnd lengre enn meg, men hva så?

[Nikamo]

Forsvarer egentlig ikke løgner, men for å prøve å sette seg inn i hans sted; han klarer tydligvis ikke å slutte med både snus og røyk. Men han vil tydligvis gjerne støtte deg som er gravid. Derfor sier han til deg at han ikke snuser/røyker, sånn at ikke du skal bli fristet...

 

Hvis det er bare på jobb han må snuse eller røyke, så hadde jeg latt han gjøre det. Det viktigste er jo at han holder seg unna når han er sammen med deg, sånn at du skal klare å holde deg snus- og røykfri )

 

Tåpelig å lyve om det, men akkurat i denne situasjonen tenker jeg at det ble gjort i beste mening... Ville snakket med han om det, men sagt at jeg var klar over at han røyket og at det var ok så lenge han ikke gjorde det sammen med meg... )

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Er prinsippet for min del, at jeg kan ikke fordra å bli holdt for narr... Dette fortalte jeg han sist jeg ferska han også, at det er pyton at alle på vår felles jobb( som jeg er sykemeldt fra) vet dette, utenom meg. At han lurer meg, bevisst lar vær å si det. Da sa jeg og, at om du sprekker vil jeg vite det, ikke høre fra venner at de ser han røyke osv, men at han blånekter. Synes det er så unødvendig , og det skaper veldig lite tillit, jeg stoler ikke på fok som lyver til meg... Og hvertfall når vi nettopp i mai hadde en stor utblåsning på dette, og jada, han skulle ikke lyve om slike ting mer, så gjør han det igjen!?

 

Hi

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Ja det var dette han sa sist, han ville ikke friste meg, men som jeg sa til han da, det frister ikke meg om han snuser på jobb, jeg er jo ikke der. Det er løgnen som er frustrerende , st han bevisst holder dette skjult, og røyker med andre og kommer hjem og later som ingenting - og faktisk lyver når jeg spør han rett ut om han røyker...

 

Forklarte han sist og at jeg skjønte at han mente det godt, at han ikke ville friste meg og sånn, men at jeg likevel ikke aksepterer å bli lydd til, og at jeg ikke orket å bli holdt for narr flere ganger, uansett om det kanskje er flisespikkeri for han / andre , så er det ikke det for meg. Uærlighet er bare noe jeg ikke klarer å akseptere, i noen som helst form... Men selv om han sier han skjønner det, og beklager løgnen, og lover at det ikke skal skje igjen, gjør han det samme igjen.. Og jeg føler meg,igjen, holdt for narr og gjort til latter.....

 

Hi

[Anonym bruker]

Du er jo så fast bestemt på at dette er et gigantisk svik, så hvorfor ber du om hjelp til å se på det rasjonelt? Du mener jo tydeligvis at din oppfatning er den mest rasjonelle!

[Anonym bruker]

Tja, jeg har hvertfall ment det, men hadde vært greit å få innspill på om man er helt på jordet ved å mene at dette er et svik, eller om det bare er hormoner i høygir som gjør at jeg overreagerer!?

 

hi

[Anonym bruker]

Smugrøyking er ikke noe gigantisk tillittsbrudd, det er ikke engang en skikkelig løgn!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du overreagerer veldig på dette syns jeg ,men det er sikkert bare pga hormonene dine.

[Anonym bruker]

Nei jeg er jo fullt klar over at mange sliter med store svik, som utroskap og liknende, og at mitt problem blir veldig lite i forhold. Men for meg personlig er løgn uakseptabelt, uansett hva det gjelder igrunn...

 

Men ser jo at jeg kanskje har ulik mening enn andre, men var jo derfor jeg startet denne tråden da, for å få innspill

 

hi

[Anonym bruker]

Ja meget mulig Og at jeg langt fra har fått tid til å reagere, jeg fant røykpakka for et par timer siden, og ble illsint med en gang

 

hi

[Anonym bruker]

Kjipt at han lyger til deg, det er det du burde fokusere på , ikke røyken i seg selv, synes jeg.........lykke til!

[Anonym bruker]

23.23:

Takk for svar.

Ja jeg er helt enig, det er lyvinga som er problemet, ikke det at han røyker. Det må han bare gjøre, men ser ikke poenget med å lyve om det, merker at jeg takler uærlighet veldig dårlig og mister tillitten når det gjelder alt (selv om røykinga i seg selv er en filleting).

 

Bekymrer meg bare at han ikke har noe problem med å lyve, og da blir jeg paranoid og tenker "hva mer lyver han om" ... og jeg ønsker jo ikke ha det slik, hverken for hans eller min egen del...

 

 

HI

[Fuck google, ask me]

Du overreagerer veldig, men hormonell som du sikkert er nå, så bør han faktisk ta hensyn til deg.

Du er jo ikke alene om å være gravid…

 

 

[Anonym bruker]

Løgn er jo ødeleggende for tilliten i et forhold uansett hva det dreier seg om. Når det i tillegg handler om noe som ha vært tema før, og hvor lovnader har blitt gitt, så er det klart man blir forbanna når man finner ut at det blir pissa på av en man egentlig skal kunne stole på. Det er fryktelig kjipt og ego gjort, hormoner har lite med saken å gjøre.

[Anonym bruker]

01.17: Takk for svar..

 

Ja det er akkurat slik jeg føler det (selv om mange mener jeg overreagerer og er overhormonell .

Jeg synes bare at ærlighet er et minimumskrav i et forhold, uansett hva det gjelder. Hvertfall når jeg sa i klartekst sist, at røyk om du vil, snus om du vil, men ikke gjør det bak ryggen på meg. Stå for det! Hvorfor lyve? Ser bare ikke vitsen, da han vet hvor mye jeg hater at folk lyver... Og for meg er det ganske urelevant hva han yver om, det er uærligheten i seg selv som bekymrer meg, at han synes det er helt greit å unnlate sannheten for å bevare husfreden...

 

hi

[Anonym bruker]

Har tanken sneiet deg at han kanskje syns det er litt pinlig at du har klart å slutte, men ikke han? At det er derfor han lyver? Trenger ikke være verre enn det da menn er noen enkle sjeler.. hehe

 

[Anonym bruker]

DU er gravid!!!!!!

[Anonym bruker]

Da er det slik at han klarer ikkje og slutte og det må du akseptere.

 

Det er ikkje alle som er slik som deg og la han finne det ut sjølv. Kan hende han blir røyker foraltid.

[Anonym bruker]

FOLK her inne på slutte å forsvare HAN når han lyver og røyk og snus. det hjelper ikke å si at han sikkert ikke ville friste, kanskje være flaue fordi han ikke klarte å slutte, men hun. Det har ingenting med det å gjøre. POINTET er likevell lLØGNEN. Ikke lyv en gang om at du ikke har kjøpt sjokolade da du var i butikken. Blir man spurt, så skal man være ærlig. Ikke gå bak ens rygg, spesielt når det er lagt avtale på det!!!

 

 

Tilitt er viktig for ett forhold, ellers så vild et ødelegge det meste...

 

NEI HI, jeg synes ikke du overeagerer, eller at det er hormonene dine som snakker. Du reagerer slik man SKAL reagerer når en blir servert løgn!

 

Hilsen IKKE Gravid eller med Tante"Rød" på besøk akkurat nå!

[Anonym bruker]

17.08: Nei merkelig nok, så har ikke tanken streifet meg i det hele tatt Men det er jo mulig

 

Hi

[Anonym bruker]

17.29: Hvis du leser innleggene mine så ser du også at det har ingenting å gjøre med at han ikke klarer å slutte og at jeg klarte, (selv om jeg har bedt han om å ikke røyke med meg - da kan han gå en annen plass) , men at han lyver om det når jeg har bedt han om å fortelle meg det hvis han sprekker (og spurt han om han røyker gjentatte ganger og fått nei til svar).

 

Poenget er jo at jeg føler meg lurt , og at jeg ikke liker å bli lydd til - og at jeg lurer på hva jeg skal gjøre eller si for å få han til å skjønne at det ikke er røyken i seg selv jeg blir sur på , men det at han kan lyve meg rett i ansiktet i månedsvis med ren samvittighet..... Synes det er leit at man ikke kan føle at man stoler 100 % på partneren sin, rett og slett!

 

Hi

[Anonym bruker]

17.47: Takk, du forstår poenget mitt (uten å vri det til at det er hormoner og misunnelse på at han "kan" røyke som gjør at jeg blir sint).

Det er akkurat slik jeg føler det, at uærlighet er uærlighet, uansett. Og når jeg har bedt han etter en voldsom krangel om å være ærlig heretter, hvorpå jeg forklarer at for MEG er ærlighet alfa omega i et forhold, og han sier at - jo så klart, han beklager at han har lydd, og det skjer ikke igjen - for så å tenne en røyk dagen etterpå å lyve i enda flere måneder... vel , da blir jeg skuffa, og lei meg, og irritert, og ikke minst usikker på han. Jeg blir usikker på HVORFOR han lyver, når han har fått en gyllen mulighet til å fortelle sannheten, og jeg lurer på hvordan han hadde følt det hadde det vært motsatt.... Jeg føler han har null respekt for meg og til enhver tind tenker at "det hun ikke vet, har hun ikke vondt av"...

 

Tillit er ALT , og har man ikke det, da har man ingenting - mener jeg. Og selv om det han lyver om ikke er verdens største greie, er jo poenget at jeg da ikke føler meg trygg på at han er ærlig om andre ting. Hvorfor skulle jeg være trygg på det? Han har jo ingen problem med å servere løgner med god samvittighet?

 

PS: tusen takk til dere som har svart på denne tråden. Skjønner at den sikkert ikke er voldsom interessant for andre, og setter pris på at dere tar dere tid til å lese / svare meg

 

Hi

 

 

[Anonym bruker]

Det virker som om det heller er mer du som vil at han skal slutte enn han vil selv. Han vil sikkert støtte deg og være en god kjæreste for deg, men klarer/ vil ikke slutte. Skjønner jo at det ikke er noe gøy å bli holdt for narr, da er det like greit å være ærlig og heller leve med at han ikke klarer / vil.

 

Hvorfor er det så viktig for deg at han slutter å røyke / snuse?

Da sambo slutta å røyke og begynte å snuse istede var jeg sjeleglad, da slipper jeg å kjenne både lukt og smak av han.