MA i uke 10 :-/

[SivK]

Da sitter vi her da,og skjønner ingenting.

Ultralyden på mandag ble ett sjokkmøte ,i stedet for den gleden det skulle vært. MA i uke 10 :-(

Har fra før mistet i uke18,for tre år siden. Men det var på en annen måte,og som en vanlig (traumatisk) fødsel-en liten prins <3

Denne gangen har jeg følt meg gravid,og føler enda masse symptomer..er dette normalt?

Jeg har tatt en blodprøve,og skal ta en ny til fredag,for å dobbeltsjekke.

Det var altså ikkeno foster å finne..men hvordan kan man da føle seg så gravid?

Og når kommer denne blødingen?

Legen sa det var ikkeno å skrape ut..

Sitter her som ett sjokkert spørsmålstegn!!!??!!!

 

Hjertesukk <3

[DiBus]

Forstår sjokket og hvordan du har det.

 

Jeg har også lignende opplevelser. Har hatt min andre MA på et år nå. Første MA da var alt helt kaotisk. Jeg hadde følt meg mer eller mindre hele tiden. Eller hva skal man si, når man aldri har vært gravid tidligere så er det vanskelig å si. Da jeg var 10+4 startet det noen små blødninger, (bare litt når man var på do) med litt murringer, men ingen ting mer skjedde. Jeg måtte vente i 5 dager på ultralyd og da jeg kom dit ble jeg fortalt at embryoet var 8,5 uker da det hadde dødd.

 

Jeg måtte ta tablettene som de tar for medisinsk abort for at alt skulle komme ut. Alt kom ut i løpet av dagen og det var et enkelt rent praktisk. Noen av symptomene som sterk kvalm og det svingende blodsukker forsvant vell litt før dette, men dårlig form var jeg fortsatt så jeg også trodde jeg var gravid. Eller om det var jeg som veldig håpet at alt skulle være bra, det er jeg ikke sikker på. Etter tablettene så forsvant symptomene ganske fort.

 

Ved siste MA så var embryoet enda mindre så det hadde nok skjedd tidligere rundt 6-7 uker. Jeg ble i tillegg spurt av den eksterne legen som måtte komme inn å bekrefte at de ikke så liv, om jeg faktisk hadde fått en positiv graviditet og når det hadde skjedd? Jeg hadde følt meg bedre enn forrige graviditet, men hadde en del av de samme symptomene. Å ja hadde jo tatt en graviditet test. Fikk en blødning ved 10+0 og veldig lite som sist. Var inn til ultralyd ved 10+4 og de så at det var mindre, også denne gangen hadde det dødd noen uker tidligere. Selv om jeg følte meg rimelig gravid, denne gangen var jeg mer for bredd på at dette kunne skje.

 

Men uansett så kjenner man seg sint på kroppen som ikke kan si i fra når noe går galt slik at man kan spontanabortere. Man går der å føler seg gravid og tenker på det som skal bli, men nei da.... Jeg følte meg lurt av egen kropp, og første gangen var jeg veldig lei meg og denne gangen er jeg egentlig bare mer eller mindre sint. Hvorfor kan ikke kroppen si i fra i det minste....

 

Så jeg føler med deg, men vi må vell bare tenke bedre lykke neste gang

[SivK]

Høres ut som lignende MA,og at de alle er litt like. Forstår ikke dette med ikke blødning hos meg..håper det kommer.Tok siste blodprøve i dag,men får ikke svar før på mandag.Tok en grav.test imorrest og den er ENDA positiv...blir aldri å forstå hvordan kroppen kan drive på sånn som dette,det er jo ikke normalt.Stakkar kropp,sier jeg bare..når trenger den å hvile!

Regner med blodprøven på mandag gir klar svar.

 

 

Takker for svar DiBus :-)

 

Tvi,tvi neste gang!

 

Klem fra meg <3

[Ballongmage]

Hvilken blodprøve har dere tatt? Jeg var på privat tildlig ul i uke 11 nå,men så ikke noe hjertet og detble målt til 9+4. Ble sendt på sykehuset for en ekstra ul og så ble det utskrapning. Jeg har ikke hatt noe brun utflod el blødninger og ikke så det ut til at det hadde tenkt seg ut med det første heller. Anbefaler alle som får velge å ta utskrapning. Mye mer humant på en måte. Du merker ingen ting,ingen smerter også er du sikker på at alt er ute og du ikke må tilbake for å skrap ut rester..

 

Utrolig trist med MA og SA. men kan jeg spørre om dere har tenkt å prøve igjen og når? Jeg tok inngrepet i dag så det er jo selvsagt en stund til jeg slutter og blø,men vet ikke om jeg skal/må ha to mens etter det føsrs..vil gjerne bli gravid igjen

[Peispå!]

Kjære dere!

 

Vil bare gi dere litt oppmuntring og støtte.

Jeg var også dessverre ofte på disse sidene for ei stund siden.

Har lest på innleggene til dere andre her også, og jeg vet hvordan dere har det!

 

Drit i alle "velmenende" uttalelser som: Det var naturens gang, vær glad kroppen ordner opp, det var ikke levedyktig,det skjedde så tidlig, det var meningen..o.s.v

Vi vet alle fakta, men sorgen, angsten og drømmene som går i tusen knas må man bare få lov til å føle.

Håper dere alle har noen som støtter dere, noen som stiller opp dersom dere trenger å prate eller gråte.

Ta den tiden dere trenger, det er så mye tanker og følelser som må prosesseres...

 

Men, de aller fleste får det faktisk til! Selv om det kan føles motløst til tider.

Veldig mange blir gravide ganske kjapt igjen.

Selv ble jeg gravid på henholdsvis 1. og 2. mnd etter mine 2 MA'er.

 

Blodprøven det blir snakket om er en HCG-prøve som skal taes med noen dagers mellomrom for å se om hcg(gravidhormonet) Stiger tilfredstillende, eller synker.

 

Det er lite vits å ta gravidtester, hcg vil finnes i kroppen ei god stund, til og med i opptil mange uker etter tablettkur eller utskraping....

 

Til deg som kjenner symptomer på graviditet, men ikke fant foster. Høres ut som en BO. (Blighted ovum)=blindt egg. Dvs egget blir befruktet, men utviklingen stanser opp. Hormonproduksjonen derimot settes i gang, så man er gjerne kvalm, har ømme pupper, kjenner magen vokser og div andre gravidsymptomer. Husk at du faktisk er pr definisjon gravid, så jeg vet hvor lurt man føler seg av kroppen.

Dessverre er det noen som ikke får så mange tegn på at noe har gått galt, og jeg vet også om de som går helt til ordinær ul i uke 18-20 før de finner det ut...

 

Det er litt ulike svar på hvor lenge man skal vente etter en SA/MA med å prøve igjen.

De fleste får beskjed om å vente en mens først.(da er i allefall slimhinner o.l sterke nok igjen, og det blir lettere å regne en ny termin) Men, mange prøver direkte, så fort de har sluttet å blø, og mange blir direkte gravid uten mens først. Mange vil jo så gjerne få tilbake det de mistet..

Personlig tror jeg det viktigste er å prøve igjen når man føler seg mentalt klar igjen.

 

Søk støtte i hverandre, prøv så godt dere kan å senke skuldrene(til tider umulig) og plei dere selv godt:-)

 

Etter 2 Ma, tok jeg kontakt med privat spesialist, fikk blofortynnende,hormonstøtte, ul hver 14.dag og fikk spørre, grave og mase på alt jeg hadde behov for.

Det reddet meg psykisk, helt uvurderlig for meg og verdt hvert øre:-)

 

Sitter med en stor, frisk gutt på 9 uker, og føler meg som verdens heldigste!

Men, jeg glemmer ikke den jævlige tiden da tankene surret, gråt for alt og ingenting, redselen for hva skjer neste gang, og sorgen over alt som ikke ble som jeg trodde.

 

Jeg heier på dere, og håper dere ser lyset i tunnelen!

Krysser alt jeg har for at det snart bor en levedyktig spire i hver og en av dere:-)

 

 

Lykke,lykke til!!

Det var