Gå til innhold

bekymret for språkutvikling - gutt 2 1/2 år


Anbefalte innlegg

Han har mellom 20 og 30 aktive ord.. Noen ord har kommet for så å forsvinne igjen (er det vanlig?).. .F.eks bil, ball, bade, kattikatt (makka pakka) har forsvunnet helt de siste ukene..

 

Han setter sammen ord til to-ords setninger... "natta, mamma" "borte pippi" osv...

 

Ellers synes jeg han gjentar seg selv veldig mye. Dette er kanskje vanlig, men jeg synes igrunn han sier den samme uforståelige setningen ustanselig gjennom dagen. Han peker på ting og sier "oi, og så noe uforståelig som kanskje kan bety "se på den" eller noe sånt..

 

Det må sies at han forstår det meste av vårt konkrete hverdagsspråk. Han setter seg på plassen sin, lukker skuffer, henter sko osv osv på forespørsel og beviser ofte at han forstår utmerket hva vi prater om. Når det gjelder mer abstrakte ting, som f.eks at jeg har baby i magen, har han ikke nubbesjans. Jeg har snakket med han om dette mange ganger, men han blir bare fraværende i blikket, og det er tydelig at han ikke forstår noen verdens ting av det...

 

Nå husker jeg at jeg har lest at to og et halvt åringer skal sette sammen ord til tre-ords-setninger, og at de skal ha rundt 300 ord i vokabularet sitt... Dette er jo laaangt unna hva gutten min kan..

 

Hva ville dere tenkt?

Fortsetter under...

Har selv en som blir 3 nå i september som ligger bak språklig, han har også sitt eget språk som han gjentar. Det betyr vel at han har en konkret mening bak det, det er bare at vi ikke fatter det. Vi skal henvises til PPT tjenesten nå bare vi får et møte med barnehagen. Helsestasjonene kan ikke gjøre det lenger her i Bergen så må gå gjennom ped. leder i barnehagen.

jeg har et søskenbarn som ikke bagynnte å snakke årntlig før han var mellom 3 og 4 år.. å da kunne han pluselig ALT :P han hadde på en måte bare lagret på alt...

 

men ellers så har jeg hørt at smokken kan være språk hemmende, hvis de bruker den mye om dagen..

Jeg tenker at du har en helt normal gutt, som bare bruker litt lengre tid på å snakke. Helt på lik linje med at noen ikke begynner å gå før de er over 18 mnd. Noen toåringer kan du føre en hel samtale med og andre kan ikke, spennet er bredt og alt i mellom er normalt.

 

Barnehage og PPT tar ikke tak i språkutviklingen til barn før de er over tre år og gjerne fire også, fordi de vil se hvordan de utvikler seg av seg selv.

Det kan hende det plutselig løsner og barnet ditt plutselig snakker masse. At han babler er et godt tegn, det vil si at han har et ønske om å kommunisere og her er det viktig å gi respons, prøv å tolk hva han mener og snakk tilbake som i en samtale. Han øver seg. Når han skjønner hva dere sier så har han alle ordene i hodet og vet forståelsen av dem, han bruker dem bare ikke selv ennå. Det er ikke meningen at en toåring skal skjønne dette med baby i magen eller andre abstrakte ting, hjernen deres er ikke utviklet nok til det. Andre toåringer kan kanskje klappe mamma på magen og si "baby i magen", men de har heller ikke forstått det.

 

Å setter bestemmelser for hva et- og toåringer skal kunne kan være en pekepinn men sjeldent det som er normalt. For det meste er det bare med på å skape bekymringer, som hos deg. Hvis du fortsatt er urolig så kan du selv i det små begynne å øve med han, da i form av å fortelle han hva ting heter, dyr, pålegg, frukt, grønnsaker og lignende. Også er det viktig å snakke med han selv om du ikke forstår hva han sier, dette er med på å stimulere språkutviklingen hans.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...