Sønnen min på litt over året begynte i barnehagen for 2 uker siden og når jeg skulle hente han idag..

[Anonym bruker]

Jeg er selv ped. leder på en småbarnsavdeling. Vi har hatt mange barn på tilvenning og det går forskjellig fra barn til barn. Men hvis det stemmer for din sønn at det har gått bra til nå og man satser på at det er sant kan det ofte være sånn at det er så nytt og spennende i førsten at det går bra, men når det har gått en stund, kan det gå litt dårligere en periode før de blir ordentlige trygge der. Jeg vil anbefale deg å prøve vertfall en måned til å se om det blir forbedringer.... Man ser også at de med 60% plass kan bruke lenger tid på tilvenninngen siden de er så mye borte fra barnehagen. Siden du har mulighet til å bare ha han 60% synes jeg dette er veldig bra, men om du vil at han skal gå i barnehagen og han ikke tilvenner seg kan det også være en løsning å gå opp til 100% hvis det er et alternativ og en mulighet...

[Anonym bruker]

Jeg har selv 5 barn, og har forsøkt å være hjemme lengst mulig med hver og en av barna.

 

Med førstemann hadde jeg ikke rukket å ta utdanning, så da måtte jeg starte studier da han var 16 mdr. Valgte da dagmamma, for at han skulle få en myk overgang med få personer å forholde seg til. Dette fungerte supert.

 

Nummer to, tre og fire kom på under 2,5 år, og jeg gikk hjemme fra perm til perm til perm, og hadde alle barna hjemme til de var 3 år. Selvsagt var det slitsomt å ha både nyfødt, en ettåring, en toåring hjemme, og samtidig hente storebror til forskjellige tidspunkt på skolen om dagene (da trengte vi ikke SFO), men jeg har den oppfatning av at barna mine har det best hjemme til de er 3 år.

 

Nå har jeg ei lita jente på 5 måneder, og planlegger at også hun skal få være hjemme til hun er moden for barnehage, ca 3 år gammel. For å få dette til må jeg jobbe natt mens mannen jobber dag. Når man jobber natt får man en del tillegg i lønnen, og vaktene er lengre, slik at jeg slipper å jobbe så mange dager i uka. På denne måten kan vi jobbe rundt hverandre, slik at pappan tar enkeltdager av pappapermisjonen fram til barnet er 3 år de nettene jeg er på jobb. Dersom vi skulle være så heldige å få en til, så vil jeg føle meg veldig priviligert for å ha begge barna hjemme til de er tre år.

 

Som du skjønner, for meg er ikke barnehage et alternativ til mine barn før de er rundt 3 år, men dette er min mening. Hva som er best for deg og ditt barn må du kjenne på.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det begynner absolutt å gå seg mer til. Vet ikke hva det er som gjør det, at han rett og slett føler seg mer trygg eller at de ansette kanskje tar seg mer tid til akkurat han. Ped.leder sa at han ofte kunne bli litt skeptisk når noen av de litt eldre barna på 2-4 år kom inn til de og lekte, at det kanskje ble litt voldsomt for han. På fredag hadde de latt de små få være alene hele tiden mens de var inne, og hun mener det hjalp på han, at han viste at han følte seg tryggere da.

 

Han hadde også begynt å heve stemmen litt, noe han ikke hadde følt seg trygg nok til å gjøre tidligere. Det er kjempe deilig når det går så bra altså!

 

Grunnen til at jeg har 60% var i hovedsak fordi jeg er hjemme, at samvittigheten min sier jeg bør ha han hjemme noen dager også, men ser jo den med at de kan bruke lengre tid til tilvenning enn en som går 100%.

Vi har tenkt å kanskje la han få gå opp til 80% etter jul hvis det fortsetter å gå like bra, men må nesten se det an litt

 

Tusen takk for mange fine svar dere!

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke skjønner hvorfor han er i barnehagen hvis du er hjemme?? Barn under to år har mest behov for å være med familien sin, så når det er mulig ville jeg absolutt prioritert det!

 

I tillegg ville jeg nok ha latt ham være man-onsdag sånn at han venner seg til det, hvis du vil ha ham i barnehagen.

[Anonym bruker]

nå har jeg ikek lest alle svarene du har fått.. Men jeg tror nok at dette vil bli bedre etter hvert.

 

Mine har vært 3 år, 1 år og 7 mndr ved barnehagestart, og ikek fordi jeg ville, men fordi jeg måtte.

 

Den som hadde den vanskeligste barnehagestarten var 3 åringen, som ikek var vant til at fremmede (utenfor familien) skulle være hennes omsorgspersoner, og at det var SÅ mange barn å forholde seg til. 20 på avdelingen og 80 på bygget. Etter 4 mndr, da var hun trygg, og gledet seg til barnehagen.

 

Tror at å hente ham tidlig så lenge du har mulighet til det, er lurt. Da kan han få gode erfaringer med sine opplagte timer i barnehagen, og ha mors trygge favn når han er sliten og trist.

 

Min yngste går 60% i bhg, og nå ved snart 9 mndr så koser han seg masse der.

Dette vil nok gå kjempefint med tiden..

[Anonym bruker]

jeg synes ikke de barnehageansatte har gjort en god jobb dersom han ikke føler seg trygg, sitter for seg selv og observerer. uansett, så leker ikke ett-åringene sammen, men heller ved siden av hverandre. Dersom de ansatte har fokus på barnet på tilvenning og er ekstra oppmerksomme og inkluderende, så går det nok bra. snakk med ped.leder du, og be dem ta tak i dette i barnehagen i første omgang. Det er en overgang for alle barn å begynne i barnehage. jenta mi begynte når hun var 14 mnd (gikk hos dagmamma før det), og selv om det var litt gråt noen ganger når jeg elverte, så vokste hun veldig på det. etter noen uker var hun bedre vant og ville omtrent ikke hjem når hun ble henta. brukte en uke på tilvenning, og vi ordnet det slik at vi kunne levere sent og hente tidlig den første tiden. hun fikk også med seg kosekaninen sin til å sove med i vogna som ekstra trygghet.