Gå til innhold

Sønnen min på litt over året begynte i barnehagen for 2 uker siden og når jeg skulle hente han idag..


Anbefalte innlegg

En 1 åring har det aller best hjemme!!

Det er jeg ingen tvil om!

 

Mye bedre å starte ved 2 års alder.

 

Hilsen ped.leder med nesten 15 års erfaring.

Fortsetter under...

Uff, jeg ringte de nå etter mye om og men. Var leder for bh jeg snakka med. Hun stussa veldig over måten de hadde sagt det på i går og sa hun skulle ta tak i det. Hun er ikke der onsdager så hadde ikke fått med seg det.

 

Hun skulle be ped.leder ringe meg seinere og sa at de skulle prøve å gjøre mer for at han skulle trives, tilbringe mer tid med han alene osv hvis dette stemmer.

 

Gruer meg til å prate med henne, men kjenner det er godt at det blir tatt på alvor også!

Her var det mye bra og mange tåpelige svar! Det som er rett for den ene er ikke nødvendigvis riktig for andre..så enkelt er det. Hadde brydd meg katten om hvilke svar jeg fikk her og heller bare stolt på magefølelsen.

Min erfaring er at det ikke nødvendigvis er så bra å holde de hjemme enkelte dager. Sønnen min er 2 år snart og sliter litt med tilvenningen enda, Har vi han hjemme midt i uka blir alt mye verre. Så min erfaring er at det beste er å være der hver dag, om enn ikke hente tidligere. Greit å ha en veldig strukturert hverdag i barnehagen, litt kontinutet.

Annonse

11.10, 1 åringer sosialiserer seg ikke? REALLY? Du skulle så visst hatt en pedagogikktime med foreleseren min.. OG du skulle tatt deg en tur i bhg og se på små barns lek og samspill. Toddlere som de kalles i den alderen er så visst sosiale sammen. Man kan for eksempel se på gruppegledeutrykk: barna sitter rundt lunsjbordet og et barn starter å slå koppen sin i bordplaten, blir observert av et annet barn som henger seg på og gjør det samme, etter et noen sekunder har du en hel skokk med unger som sitter og slår koppene sine i bordplaten. Dette er ikke støy, som mange ville sagt, men et utrykk som barna utfører sammen. Dette er et klassisk eksempel på sosialisering og samspill mellom små barn som ikke sitter inne med så mye språk enda. Dette og løping frem og tilbake.

 

Jeg synes du så visst skal gi det litt mer tid HI. Ped-leder i bhg vet sikkert hvordan gutten din har det om dagen og sammen kan dere sikkert komme frem til en løsning som er det beste for dere alle. Jeg synes ikke du skal høre på de som sier at en så liten unge ikke har noe å gjøre i bhg pga du er hjemme. du/dere har deres grunner for at dere sender han i bhg og det er helt greit. JEg har mine 2 i bhg og venter nr 3 i oktober selv.

Selvfølgelig blir en ett åring sosialisert i barnehagen.

*De lærer å dele leker med andre

*De lærer å vente på tur

*De har paralellek. (Altså leker ved siden av hverandre med samme leker uten å leke sammen)

*De lærer seg ganske kjapt når noen er lei seg eller glad.

Kom ikke her å si noe annet enn at ett åringer også blir sosialisert. Du må være utrolig uvitende 11.10.

Kjære HI!

 

Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg, og jeg tok barnet ut av bhg, og hadde ham hjemme til han var over 3, lillebror begynte da han var litt under 3. MYE bedre, hvis man har mulighet til det!

 

Jeg var alene, gravid og eldstemann var 1,5 da vi prøvde bhg. Etter å ha prøvd i 4 uker med 50% plass, sa jeg opp og vi ble hjemme og koset oss med resten av graviditeten og livet ellers. Han var 2 da lillebror ble født, og du som i tillegg har en mann klarer fint å ha en på litt over året og en baby. En ettåring sover jo fortsatt på dagtid, samtidig som det er rutiner på ting. For meg er det mye mindre "jobb" å ha barna hjemme enn hele denne bhg-opplegget, med levering, henting, klær hit og dit, våte klær, skitne klær, beskjeder, turer osv. Når vi er hjemme kan jeg bruke energien min på barna, mye hyggeligere.

 

Jeg kan ikke skjønne hvorfor man på død og liv skal presse så små barn til noe som helst, som ikke er tvingende nødvendig (mor/far må jobbe feks)?

 

Jeg hadde uten tvil latt min søte, lille ettåring være hjemme med meg hvis jeg var i din situasjon. For øvrig gikk innvenningen på "5 min" da eldste begynte i bhg som over 3-åring, så du ødelegger nok ingenting med å ta ham ut nå.

 

Følg magefølelsen, det er DITT BARN, ikke barnehagens!

 

Lykke til! :-)

settes bort? hva snakker du om? programmert?

Dummeste jeg har hørt!!

Et barn på ett år har da ikke vondt av å begynne i barnehagen i det hele tatt.

Hadde jeg hatt mulighet til å være hjemme derimot da datteren min var ett, så hadde jeg kanskje gjort det, men det hadde vært av mer egoistiske grunner.

Nå har jeg fått snakka med ped.leder. Det er også hun som er leder for småbarnsavd. og har mest med gutten min å gjøre.

Hun sa at tidlig om morningen nærmest blomstra han og utforska rundt seg hele tiden og at det gikk fint til ut på ettermiddagen. At han da begynte å bli lei seg, sitte mer for seg selv osv.

 

Vi ble enige om å snakke litt mer om det i morgen når jeg leverer i barnehagen, at vi kan bli enige om at jeg henter ham før jeg pleier eller noe og se åssen det går.

Han har jo bare vært der i 6 dager, hvor 3 av de var tilvendingsdager og vi bare var der fra 9 til 11-12

 

Har det mye bedre selv nå som jeg vet at han ikke har det fælt der iallefall. Sikkert jeg som misforsto de andre litt, ble bare så satt ut der og da siden jeg trodde alt gikk fint at jeg ikke fikk med meg alt :-/

Ny dag i morgen iallefall!

Annonse

Blir for dumt å si at alle småbarn sover på dagen og at det er rutiner på ting. Ikke alle babyer sover på dagen og ikke alle sammen kommer seg inn i rutiner så raskt.

Dersom barnet sliter så fælt, så bør du faktisk enten ha ungen hjemme, eller ha 100% plass.

 

Grunnen til at enkelte barn sliter med lav plassprosent, er fordi de sliter mer enn andre med å komme seg inn i leken fra dag til dag. De mangler kontinuiteten de trenger.

 

Hvilke dager lederen anbefalte, henger jo sammen med prosenten dere har, og ikke hva som er best for barnet det gjelder.

Hvis du leser litt over her, skrev jeg nettopp at jeg har fått prata med ped.leder og at jeg må ha misforstått lit.. Det er utpå dagen han sliter, at vi evt må korte ned på dagene.

ja hvis det er det dummeste du har hørt, må du begynne å bevege deg litt mer ut blant folk.

Små barn har det best med mor, uansett hva mødre med dårlig samvittighet kommer med av unnskyldninger.

for all del, kom dere ut i jobb og få sopt sammen penger så ikke bilen du ikke har råd til, må selges, og oppussingen av bad og kjøkken må avbrytes.

Jeg hadde aldri sendt en ettåring i barnehagen. Selv mange som jobber i barnehage syntes de er for små. De trenger mamman sin. Beste alder for å begynne i barnehagen er 2-3 år. Da kan man blandt annet fortelle barnet at man kommer å henter de senere. Det forstår ikke en ettåring.

Hele greia blir feil for meg. "Nå kommer det en ny baby, så da sender vi deg i barnehagen". Stakkars liten.

Barnet mitt var 2,5 år når hun begynte i barnehagen og hun trivdes fra dag 1. Aldri vært noe tull med grining og hyl. Bare fjas det folk sier ta det er vanskeligere å tilvenne litt eldre barn til barnehage.

Huff ja, kunne aldri sendt en 1-åring i barnehagen med mindre jeg måtte. Hadde jeg uansett vært hjemme hadde jeg ikke engang tenkt tanken. Men vi er alle forskjellige :)

Slitsomt med en baby og en 1-åring? Tja, er det ikke like greit å poppe ut en hel haug med unger å så bare overgi de til barnehagen så fort de er store nok, så slipper vi ansvaret med barna på dagen...phuuu...da får man med seg alle de viktige programmene på tv, husarbeid blir gjort og man kan ligge å dra seg hele dagen(en nyfødt krever ikke annent enn mat, bleieskift og kos fra mor).

Kan noen forklare meg hvorfor man er en dårlig MOR når 1-åringen er i barnehage? Hvorfor får bare mødrene peset, mens fedrene slipper unna? Det er vel stort sett kvinnene som er hjemmeværende og jobber deltid, så nå får kanskje fedrene ta litt ansvar også, og sørge for at ikke de aller minste må lide i barnehagen!?

Jeg er heller hjemme enn samboeren min, for han tjener myyye bedre enn meg. Kunne aldri levd på kun min lønn. Jeg har 3-årig høyskole, mens han har kun vgs. Men desverre er det sånn.

 

Er vel ingen som mener at noen er en dårlig mor fordi man sender en 1-åring i barnehagen. Man mange stusset på hvorfor denne kvinnen i hovedinnlegget sendte sin 1-åring i barnehagen, når hun uansett var hjemme, i tillegg til at sønnen helt klart ikke trives å være så mye borte fra mor.

Ja det er alltid sånn at far tjener mest så mor må bli hjemme. Go figure...

Og menn lurer på hvorfor mor alltid stikker av med hovedomsorgen for barna ved samlivsbrudd...

 

Jo, det er mange som får pes her inne for å sende 1-åringene sine i barnehagen. Når slikt diskuteres er det liksom underforstått at det er mor som skal ta ansvar, og hun som er en egoist om barnet ikke er hjemme.

Far er liksom bare likeverdig som forelder når det er snakk om fordeling av foreldrepermisjon og omsorg etter brudd han... DA er plutselig far like viktig som mor og fortjener 50-50 av hva det måtte være.

Helt normalt at ettåringer ikke er helt tilpass etter så kort tid i barnehage. Her starta vesla når hu var 15 mnd ( er 2,5 nå) og hun stortrivdes allerede etter uke 1 i barnehage. Men så gikk hun fulltid da mens vi jobbet..

Kan nå heller ikke se hvorfor du må ha han i barnehage når du skal være hjemme? Ser små ettåringer krabbe rundt på avd ved siden av vesla's.. Så små og uskyldige. Hadde sikkert holdt jentungen hjemme enda lengre om vi kunne da hun var liten! ( Permen min gikk ut da hun var 8 mnd allerede) men vi fiksa å holde henne hjemme i nesten 8 mnd utover det. Kan ikke se at en på 12 mnd har glede av støy, bråk og fremmede mennesker? En på nærmere 2 år med språk og sosialiseringsbehov vil nok ha mer glede av barnehage. Men men.. Opp til deg da såklart :) Håper han trives etterhvert, lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...