Deprimert etter psykologtime??

[Anonym bruker]

Er det vanlig å bli deppa,begynne å grine/kjefte på unga osv etter en psykologtime?? Dette er 2 gangen det skjer,(fikk besjed allerde første gangen jeg var der ,at jeg sku ta meg "fri noen timer,få andre til å ta unga )Litt vansklig når mann er alene mor da..

[Anonym bruker]

Det er vanlig ja. Du åpner deg jo og blir sliten psykisk.

[Anonym bruker]

Samtalene rører gjerne opp i ting du stenger inne i hverdagen, det er helt normalt å bruke tid til å fordøye alt, så ja, det er vanlig å bli deppa etter en psykologtime! Men i lengden bedrer alt seg, så det er bare å fortsette, så løsner det etter hvert.

[Anonym bruker]

Jeg ble dårligere av å gå til psykolog. Hun lagde problemene mine større enn de var. Jeg følte meg som et dårligere menneske. Gikk det 5-6 ganger, men så sluttet jeg. Klarte å fikse meg selv heldigvis. Kommer aldri til å gå tilbake til henne igjen. Hun var mer opptatt av å si sin mening om mine problemer, enn å la meg snakke å prøve å finne ut av det litt på egen hånd. Hun hadde altfor mange meninger, og trodde hun hadde svaret på mine problemer...hehe.. hun var helt ute å sykle. Kommer aldri til å gå tilbake til henne vis jeg noen gang skulle trengt en psykolog igjen.

[Anonym bruker]

Veldig vanlig ja. Jeg har i tre perioder gått til psykolog. Samboeren har sagt at han syns det er veldig slitsomt den første tiden når jeg nettopp har begynt hos psykologen, for da synker jeg sammen skikkelig og blir ekstremt nedofr, deprimert, sliten, orkesløs etc.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg sku egentlig vært på trauma behandling,men siden jeg er alene kan jeg ikke.(legges inn i 3 mnd,) Har opplevd vold fra fam,og bli voldtatt av min egen bror i 3 år,mens jeg var barn. Vil gjerne bli bra,sliter med flash black,og dette vil jeg jobbe med,Men vansklig å behandle det,så lenge jeg ikke kan ta imot tilbudet dems. Hva hadde dere gjørt?? Jeg kan ikke sette mine barn i fosterhjem,for at jeg ska på behandling.. Råd mottas med stor takk...

 

 

 

[Anonym bruker]

anonym 21.32

 

Så det er helt normalt å ha det slik?? Begynte å tenke at det måtte feile meg noe..Godt å se at dette er normal oppførsel- Men hvor lenge blir det slik tro? Snakka med ei istad,begynte bare å grine når hun spurte meg hvordan det gikk idag.. Jeg som alltid har vært sterk,alltid hatt sterk psyke,så plutslig blir jeg slik??

[Anonym bruker]

Psykologer er flinke til å gå in i ditt innerste og finne tilbake ting som kan gi deg reaksjoner. Rippe opp i ting som får deg til å tenke. Det betyr kansje at du har funnet en god psykolog. De får frem merkelige følelser. Så prøv en stund til og så blir det nok bedre. Det er en normal reaksjon

 

Hilsen ei som sikkert har hatt 10 psykologer og vært inlagt før.

[Tante Blås Squaw]

Det er veldig vanlig, men jeg kan love at det vil bli bedre etterhvert! *klemmer*

[Anonym bruker]

21.32 her.

 

Som de andre skriver så roter man veldig rundt i hodet mentalt sett, hos en psykolog. Selvom det kanskje bare er på det enkle planet i begynnelsen, og du kanskje ikke forteller så mye, så har det satt i gang en tankeprosess hos deg. Du vet kanskje hva som ventes videre hos psykologen. Hvor du vil komme. Kanskje må du forbi noen vanskelige momenter, og kanskje vet du dette allerede nå. Samtidig kosentrerer man seg endel hos psykologen. Tenker på hvordan man faktisk har det, hva som gjør ting vanskelig etc. Man bruker rett og slett mange mentale krefter.

 

Hvor lenge det kommer til å være slik? Tja.. Umulig å si. Jeg avsluttet aldri mine behandlinger, det er derfor jeg har begynt tre ganger. Så jeg rakk aldri å komme ut av det før jeg sluttet å gå der..

[Anonym bruker]

Tante Blås Squaw; Tusen takk.. Godt å se at jeg er normal,ennå..

[Anonym bruker]

Var så varm og klam,da jeg var der..Helt gjennomvåt ble jeg.. Er det å normalt??

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Det er absolutt vanlig med kroppslige reaksjoner, særlig for de som har opplevd traumer. Hvilke reaksjoner du får vil da gjerne enten være traumespesifikke eller angstrelaterte.

 

Når det gjelder innleggelse og familie (ser at du nevner det lenger opp) er dette absolutt mulig å kombinere. Det finnes steder med egne familieavdelinger i alle helseforetakene, hvor hele familien blir med. Barna må da ut av skole/barnehage i denne perioden, og det er vanlig at de enten får undervisning ved institusjonen eller ved en lokal skole. MEN (og dette er et stort MEN) den reaksjonen som du nå får etter en enkeltsamtale vil bli MYE sterkere ved en innleggelse, og du vil føle deg verre før du føler deg bedre. Det er hardt å ta tak i ting som er så såre og som har skadet deg så lenge, og du vil måtte jobbe mer intenst med det under en innleggelse. Det kan derfor være viktig å tenke på/diskutere det med innleggelse nærmere med psykologen din. Kanskje tidspunktet ikke er rett nå, men at det kan bli det senere?

 

Hilsen psykolog

[Anonym bruker]

Psykolog :

Tusen takk for svar. Ja,du har nok rett i det.

Det best hadde nok vært å kombinert ,terapi på sykhuset i en mnd f eks.Det hadde vært mye enkelere for meg,med tanke på barnepie til barna.Er dette en mulighet? At j legges inn for 1 mnd.Jeg har alltid vært sterk,og alltid fortrengt ting. Har dype sår i sjela mi sier dem,men j er flink til å sette på meg en maske og si "nei,det det går så bra" Jeg "trenger da ikke noe hjelp" "flink" til å fortrenge fortiden min.Det har jeg gjørt i over 25 år nå.Men sliter en del med flashback,sp når jeg kvitta meg med hunden min. Han hadde jeg en trygghet i. Har jo kjæreste men vi bor ikke sammen (han vil vente,vært sammen noen år nå) men jeg føler at han "svikter "meg,Han som ikke ville ha hunden,og j sa at j måtte ha pga trygghet osv.Fortalte at j kom sikkert til å bli livredd igjen osv.Men neida,vi skulle finne en løsning.,Han lova å sove over til meg,men det har han da gjørt noen ganger.. J trenger trygghet denne perioden,når han ikke holder det han lover blir j så frustreret,er vel derfor jeg kjefta han ned igår. Kan hende var j litt hard mot han.men han vet hvordan j har det på natta. Sliter med å sovne,våkner opp 3-5 ganger ,livredd,blir av og til helt paralysert ,og klarer ikke å bevege en finger,hjertet galoperer osv.Er sikklig fært,slik har j hatt det i minst 1 mnd,og da mener j han kan stille opp til det verste er over.Jeg går til behandling,gjør så godt jeg kan.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Hei, kjære du!

Jeg har bare lyst å gi deg en god klem! Som så mange andre har sagt allerede, det er helt normalt å få slike reaksjoner når man går til psykolog. Det er nesten som om det blir "verre" før det blir bedre. Men, du, hold ut! Det er utrolig flott at du er i gang. Det at du får bearbeide traumene dine er en kjempefin gave til deg selv og til barna dine! Masse med lykke til!!

Klem

[Anonym bruker]

Med tanke på hva du har opplevd ville det vært rart om du ikke tenkte over dette i hverdagen. Det er bra du går til psykolog, det viser at du gjør hva du kan for å få det bedre.

Jeg tror som flere andre skriver her, at du kanskje vil ha det tungt nå en periode, men med psykologhjelp vil du få det bedre etterhvert. Å gå til psykolog handler om mye mer enn å gå gjennom alt det vanskelige i fortiden, det handler om å finne ut av hvordan du skal mestre hverdagen i framtiden.

 

Jeg går selv til psykolog og det tok meg rundt et halvt år før jeg merket bedring. Nå har jeg mer selvtillit, og jeg har blomstret til den personen jeg egentlig er.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Anonym 09.52 :

 

Tusen takk for fine ord. Jeg blir helt rørt, gjore godt med den varme klemmen.

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Er det vanlige å svette enormt,helt gjennomvåt ..??

[Anonym bruker]

jeg ble veldig frusterert,og sint..Alt var bare kaos liksom..