Mormor- forskjellsbehandling og 5 av 11 barnebarn er bra nok!!! Jeg er så oppgitt og gikk på veggen i dag !! (langt=

[Anonym bruker]

Hele oppveksten hos oss, bestod av forskjellsbehandling, den eldste og yngste var alltid bra nok og fikk alt de trengte , vi to i midten har aldri direkte vært det eller fått det vi har trengt. Jeg begynte å jobb etter skolen da jeg var 14, og da måtte jeg klare meg selv med de pengene til klær osv.

 

Den eldste hos oss, ble mamma før hun fylte 18. Før ungen var et år ,, stakk hun av med en annen og etterlot barnet til faren. Siden fikk hun en sønn med en annen, og samme historien gjentok seg.

 

Nest eldste har 4 Barn.

Jeg har fire barn

Og yngste har 1 barn .

 

Så til saken som river meg i fillebiter. Hun (mormor) Har altså 11 barnebarn, hun favoriserer 5 av de, resten driter hun regelrett i. Hun favoriserer to av mine, de to andre bryr hun seg nada om. Dette er fryktelig å se på!!! 4 åringen og 2 åringen har i lenger tid spurt etter mormor flere ganger daglig, men mormor bryr seg katta... ( Nå har det seg slik at de to store har en annen far, og er hos han på samvær ganske jevnlig) De to store har også flere ganger overnattet hos mormor og fått masse alenetid med henne. Og jeg har bedt henne hit flere ganger når de store er hos pappan sin, for at de små skal få litt alenetid med henne også. Er de store hjemme, får de små null oppmerksomhet. Men hver gang jeg da ber henne når de er borte, er svaret alltid: nei, jeg tror ikke det for det blir ikke det samme når xxx og yyy er borte. Vi har vært veldig fortvilet over dette, for dette er vondt for de små ungene.. Nå etterhvert , sluttet de å spørre etter henne. Så ble minste veldig syk og innlagt på sykehus. Ingen visste hva som feilte han. Mormor visste dette, men vi hørte ikke fra henne en eneste gang

 

Men etter et par uker, sender hun mld til en av de store unga for å spørre??? HÆ? Hvorfor ikke spørre oss ?? Jeg sendte henne da ei mld og spurte henne om vi hadde gjort henne noe galt , ettersom hun ikke kunne spørre oss. I samme mld skrev jeg også forsiktig at jeg er litt skuffet over at hun forskjellsbehandler unga. Og at hun nå fikk velge om hun ville være mormor for alle fire, eller ingen. Og gjett hva? Hun svarte IKKE. Dette tolker jeg da som at hun har tatt sitt valg om å ikke være mormor. Men det hun gjør, er å få de to søskenene mine som alltid har vært bra nok til å bry seg. Oppgitt! Hun er søren meg i 60 åra og burde klare å svare selv.

 

Vel Jeg bare takket for meg, jeg klarer ikke å se på at to av unga mine skal gå å ha det vondt pga mormor, og de to andre skal nyte godt av henne, Fryktelig vanskelig situasjon dette her.

 

Nå har denne slags mormoren gått via x'n for å ha kontakt med de store. Der kjemper hun altså for å ha kontakt, men bryr seg ikke om å prøve å få ting til å fungere ellers. I tillegg hadde vesla bursdag nå, ikke et ord eller kort til henne !!!

 

Enda 4 barnebarn har hun , som hun heller aldr har godtatt !! Hun har vel sett 2 av de en gang, men de har aldri noensinne fått så mye som en 50 øring til jul, bursdag eller f.eks dåp.

 

Dette går så inn på meg, syntes dette er forferdelig vondt. Men nå har jeg møtt veggen, jeg orker ikke lenger ha kontakt med henne pga av dette... og pga av barndommen min. Jeg orker ikke å kjempe for å få en mamma som ikke bryr seg likevel.. og som sårer det mest verdifulle jeg har. Klarer ikke å se på dette lenger... Jeg orker heller ikke ha noe med søskenen mine, som gjør alt hun ber om som å gå på meg etter at jeg spurte henne i den mld og sa forsiktig hva jeg mente. Hun ene prøvde alt hun kunne å sleike meg oppetter ryggen, smisket og var såååå redd for å miste meg.. men hun dreit på draget for hun satt på veggen sin på fb og slengte det stikk motsatte der. Satt rett og slett og slengte bare dritt. Jeg fikk en lang mail, hvor hun var sååå glad i oss, savnet oss osv. Men så fikk jeg kopi av noen av det hun skrev på veggen sin om meg. Det klipte jeg og limte og sendte som svar på mailen. Da fikk pipa en annen låt...du hørte omtrent eksplosjonen i ordlyden ... Haff vet ikke helt hva jeg vil med dette jeg, må bare få det ut tror jeg , før det river meg i fillebiter... Men er det noen med lignende erfaringer eller gode råd , så mottas det med takk

[Anonym bruker]

-

[Anonym bruker]

Hei! Uff, dette var veldig trist å lese. Jeg har ingen gode råd, men ønsker bare å si at jeg tenker på deg.

[Gjest Gurimamma]

For et mareritt for en mor.

Jeg vet heller ikke helt hva jeg skulle ha av gode råd, men fortsett å stå opp for alle ungene dine.

 

Håper det ordner seg til det beste.

 

[Anonym bruker]

Hjelpe meg, jeg blir helt sjokkert over enkelte mennesker! Skjønner ikke hvordan noen klarer å drite i barnebarna sine!

 

Jeg syns du gjør klokt i å ikke ha kontakt. På den måten slipper barna å merke forskjellsbehandlingen.

 

Vet ikke helt hva jeg skal si eller råde deg til, men sender en klem

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtten:)) Er skikkelig vondt dette. Nå har situasjonen forverret seg også. Hun har gått gjennom min x (bf til de stor for å ha kontakt med dem) Og hun liker ikke han en gang. Har ikke sagt mye pent om han akkurat de årene etter at jeg gikk fra han og han har laget mye krøll. Sendt bv på meg og kjørt meg for retten, men uten at han har kommet noen vei. Men dette bekrefter vel atter igjen bare det jeg sier, hun driter rett og slett i mine minste barn. Det er bare de største som betyr noe... Ellers ville hun vel prøvd å gjøre noe i forhold til dem også?? Nytter ikke om jeg prater med bf til de store heller, for både han og mormor har bedt de store om å lyve i meg eng kontakt (( Ikke noe nytt at bf gjør det , men trodde faktisk ikke hun ville be de lyve.. Fortvilende situasjon, det kverner i hodet men ser ingen løsning her....

[Anonym bruker]

Dette er noe av det verste jeg har lest på lenge. Her skal du få noen råd:

 

Få en time på familievernkontoret for deg og moren din. Der kan profesjonelle folk fortelle henne om konsekvensen av handlingene hennes, og hjelpe dere med å sette opp noen regler.

 

Dersom dette av en eller annen grunn ikke fungerer, setter du deg ned og skriver et lengre, gjennomtenkt, saklig og klokt brev til henne - der du gir tydelig beskjed om hva du aksepterer og ikke aksepterer. Legg gjerne kladden ut her, så kan vi hjelpe deg med formuleringene.

 

Hvis hele helvete er løs, og moren din fortsetter å gå via din x, kontakter du advokat. Du skal ikke se bort fra at det finnes noen punkter innenfor det juridiske rammeverket som kan hjelpe deg.

 

Lykke til så lenge! Klem

[Anonym bruker]

Men har hun altid fovarissert de eldste eller kom dette når de nådde en viss alder? F.eks at hun synes det er vanskelig å forholde seg til de 2 minste nå som de er små, men at hun har tenkt å behandle dem likt når de begynner på skolen f.eks.

 

Hvorfor behandler hun dem ulikt, merkelig greier.

[Anonym bruker]

Enig med deg. Kan være hun hadde kommet i tale om hun fikk informasjon om at dere vurderer å flytte langt vekk.

[Anonym bruker]

Ja dette er ikke noe moro, skal jeg love deg. Har grått mange tårer for de små, når de har spurt etter henne som verst.

 

Tviler desverre på at hun vil dukke opp på familievern kontoret. Det pga at hun ble oppringt av politiet med beskjed om å komme dit til avhør etter at jeg ble mishandlet av en fyr engang. Da nektet hun plent og de måtte true med å hente henne med politibil før hun ga etter.

 

Klart jeg kan skrive brev til henne, men det går nok heller bygda rundt , og det vil nok ikke påvirke henne. Hun er fryktelig vanskelig å ha med å gjøre. Lever man ikke etter hennes regler/normer/tankes osv så er helvete løs... Jeg er så lei.. Har rett og slett kjempet hele mitt liv for at hun skal godta meg på lik linje med de andre ungene sine. Men det er ikke så farlig med meg da, verst at hun også gjør det samme mot unga mine.

Men kan nok godt hende en advokat skal få en tlf, se om jeg kan gjøre noe den veien..

 

Jeg har snakket litt med de store ungene om dette. Og de skjønner nok godt hva jeg mener med den forskjellsbehandlingen, men de har jo alltid vært grom bestemor ungene hennes og de savner henne. Jeg skjønner den. Men jeg snudde litt på det for dem og da skjønte de at det ville være veldig vondt om det var dem det gikk utover... Tusen takk for lykkeønskninger og gode råd, skal ta dette til meg og se hva jeg kan få gjort her .) Klem

[Anonym bruker]

Hun har alltid favorisert de store, helt fra fødselen til nr 3. Skjønner bare ikke at hun klarer å gjøre det heller jeg. Det dreier seg jo om 6 barnebarn hun driter i , i helhet. Nei, dette er bare helt tragisk. Klarer ikke tanken på å ha noe mer med henne å gjøre jeg. Ei heller disiplene hennes(dvs mine søsken) For hun tør jo ikke si noe til meg selv. Har fått de til å hive seg over meg med bare dritt, pga en enkel mld uten noe galt i... Håpløst tilfelle av en mor /mormor...