barnefar vil jeg skal ta abort, hvordan få han til å skifte mening?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har vært sammen i snart 3 år, jeg har gått på pillen men ble gravid, jeg er nå i uke 10 og har planer om å ta abort i neste uke, fordi typen min mener at jeg MÅ det, og jeg får ikke til å få han til å skifte mening.

 

noen som kan hjelpe meg til jeg ikke vil ta abort. og jeg vet ikke om jeg tør å beholde hvis han er helt uenig, siden jeg har sett hvilket temperament han har.

 

jeg har kanskje endometriose, og det vil da bli vanskelig for meg i ettertid å få onge. det er derfor jeg har så lyst til å beholde denne.

 

vær så snill, noen som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke hans valg, det er ditt. P piller eller ikke p piller, det er alltid en risiko for å bli gravid - og det burde også en vboksen mann vite. Ikke la deg presse til abort hvis dette ikke er noe du vil , jeg LOVER deg at du kommer til å angre, og ende opp med å hate mannen din for at han presset deg til dette.

 

Hvorfor vil han ikke, har han gitt noen grunn??

[Anonym bruker]

Sett nå endelig barnet foran han.

Du vil beholde, du er gravid og du bestemmer.

Hvis du ikke vil kommer du til å angre resten av livet, er han verdt det? Neppe.

[jåsjenta]

Kjærlighet for ett barn er noe som aldri ruster, for ett mannfolk som tvinger deg til å ta abort derimot tror jeg nok vil ruste i rekordfart om du lar han få vilja si. Som sagt over her, så kommer du til å hate han for dette i ettertid, og er han virkelig noe å samle på når han setter deg i en slik situasjon?

 

[Gjest sandyBay1]

'Det samme sa min ex mann, da jeg ventet nr 3. Dette skal du fjerne påstod han.

Jeg ba han til h*** å skjerpe seg eller flytte. Og han ble han. Men vi skilte oss 5 år seinere av andre årsaker. Den siste ungen, er faktisk den har best kontakt med også.

Still krav, jenta mi og håper du velger rett

[ungkarn]

han har ikke noe han skulle ha sagt i følge loven, uansett... men det er ikke noe ålreit mot han å bare trumfe igjennom ditt ønske, ettersom det her går utover hans liv på en veldig vesentlig måte. Men det virker jo som han prøver å trumfe gjennom sin mening med deg, så du bør ikke ha dårlig samvittighet hvis du velger å beholde allikevel.

 

prøv å få han til å skjønne hvorfor du vil ha barnet. slik jeg alltid har tenkt i forhold til dette, etter en kompis fikk en uønsket sønn, er at man blir veldig glad i ungen og ender aldri opp med å angre uansett. med mindre man har et seriøst skrudd følelsesliv, da. man har to alternativ. den ene er at man gjør det beste ut av situasjonen og får et barn man ikke ville vært uten. det andre er at man tar den lette veien og blir sittende å tenke: hva hvis....

 

Jeg hadde heldighvis forberedt meg flere år i forveien da et veldig kort forhold endte i en graviditet. det komiske er at jeg faktisk var for å beholde barnet, selv om dette resulterte i at jeg måtte flytte til en annen del av landet, hvor jeg hverken har jobb, venner, eller studiemuligheter. og dette kun for å bli helgepappa.

 

moren var vel så overbevist om at jeg ikke ville beholde at hun avbrøt meg når jeg skulle si dette. og bare sa at min mening ikke hadde noe å si uansett. da var vi jo fortsatt i et (vaklende) forhold, også..