Redd mitt forhold går mot slutten, orker ikke mer:(

[Anonym bruker]

Er så lei av og ha en mann som ikke kan ordne opp i at han har mottat feil lønn fra arbeidsgiver (selvsagt altfor lite:( Må mase om at han må dusje og skifte klær daglig!

Ikke orker han legge sine egne klær på plass heller, når det er tomt for bensin på bilen så fyller han den ikke opp igjen så stort sett er det tomt når jeg skal bruke bilen til noe.

 

Ikke orker han dra med ungene sine til lege eller tannlege enda dette er uhyre sjeldent:(

 

Jeg tenker dessverre stort sett bare på de negative sidene ved han, hvorfor jeg ikke ønsker leve sammens med han lenger:( Klarer ikke se de få positive sidene og trekke dette opp når det er i mindretall.

I går satt han ved pc en og kun var i sin egen verden, i mellomtiden var jeg en tur på butikken og da jeg kom tilbake hadde jentungen falt i trappen og slått seg kraftig slik at hun blødde fra nese og munn, mannen satt fremdeles med pc en slik at broren måtte trå til og hjelpe.

 

Kjenner ikke at jeg klarer mer snart, hodepine og utslitt hver dag fordi det føles som jeg er sammens med et barn:(

 

Hva skal jeg gjøre? Please!

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes slitsomt ut.. må si at jeg ble ganske sjokka over at han ikke hadde fulgt med/gjort noe da ungen hadde slått seg.. da tror jeg grensa mi hadde vært nådd i hvertfall.

 

En ting er at uhell skjer, men man passer da for pokker på ungene sine og ser ganske kjapt om de har skadet seg!

 

Du vet vel egentlig selv hva du må gjøre.. enten om han må innse at det trengs forandringer eller at det ikke funker.. siden du allerede er så lei og tenker så mye negativt.

[LiMette og lillegutt]

Dette er da ikke holdbart. Det at du "holder ut" nå, vil sannsynligvis gjøre at du eksploderer en dag. Hadde mannen min sittet foran pc-en mens gutten vår hadde slått seg og grått, da hadde jeg rett og slett mistet respekt og tiltro til ham. Alvorlig talt, han er jo så daff at det går på helsa løs!

 

Selv hadde jeg nok sagt han noen sannhetens ord forlengst, men det du nå burde gjøre er å foreslå parterapi. Sannsynligheten er vel tilstede for at han ikke vil høre på det du har å si uansett, så da bør han få høre det fra noen andre.

 

Har du egentlig fortalt han at du sliter, og at han ikke stiller opp? Jeg mener så han virkelig forstår det? Det nytter ikke å lide i stillhet.

 

Nei, det er ikke noe særlig til mann du har funnet deg. Håp at du kan få litt vett i hodet på han. Ellers burde du stikke, både for deg og for barna deres.