I dag mistet jeg besinnelsen:(

[Anonym bruker]

Barnet vårt på 5år er til utredning nå.

Jeg er mye alene med barna da far jobber mye overtid.

5åringen er og har alltid vært en stor prøvelse, vi må passe på barnet hele tiden, barnet kjeder seg ekstremt mye og finner alt mulig rart hvis h.n kjeder seg.

Nå i kveld da jeg skulle legge minstebarnet så må jo 5åringen være alene oppe i stuen, bare det gruer jeg meg til...for ofte når jeg kommer opp etter å lagt barnet så har 5åringen funnet på noe tull...det kan være alt fra klatre på bord,stoler,springe ut osv osv...

 

Jeg gruer meg til hver gang jeg er alene med barna å må legge dem alene nettopp fordi jeg aldri kan slappe av når jeg vet at barnet er alene, bare i 5min...får så dårlig samvittighet over det andre barnet også, må alltid lese fort for henne slik at jeg kan springe opp til 5åringen:(

 

Så i dag ble jeg kjempeforbanna da jeg kom opp å barnet hadde dratt ut alle ledningene til tv en osv..jeg dro barnet etter håret skikkelig hardt...er ikke første gangen jeg har gjort det, sjedd ett par ganger før...men er lenge siden...jeg får vondt i meg, føler meg som en dårlig mamma,samtidig så jeg synes synd i barnet som nå sier hun hater mamma og er redd mamma når mamma blir sint:((((

 

 

Jeg har også fått migrene av å hele tiden stresse meg psykisk opp av å være på vakt HELE tiden etter en 5åring..er så slitsomt.!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Barnet vårt skal starte utredning nå og har ikke noen diagnose bare som det er sagt.

Men er det normalt at en 5åring ikke kan være alene i 3 sekunder med mindre barnet er aktivisert med noe??

Jeg spøker ikke når jeg sier at det første jeg må gjøre når vi kommer inn dørene er å aktivisere barnet med tv,puslespill etc..barnet har heller ikke tid å ta av skoene hvis barnet vet det skal se en film..alt må skjer NÅ...har som regel heller ikke tid til å vaske hendene sine etter å ha vært på do...

Går aldri..men springer overalt fra morgen til kveld......

Noen som kjenner seg igjen? Tror dere barnet vårt kan ha adhd???

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.

 

Alle kan miste grepet iblant, men at du har gjort det flere ganger bekymrer meg. Kanskje du burde ta kontakt med barnevernet for litt avlastning? Å bli så sliten at man går til fysisk vold er ikke bra, selv om jeg forstår frustrasjonen.

 

Utover det så høres barnet ditt litt ut som barnet mitt, bare at hun overhodet ikke har ADHD, hun er ett år yngre. Sønnen min på to er også litt sånn men de er helt normale barn. Dessverre tror jeg du er veldig sliten og opplever dette som veldig annerledes enn det er. Det kan virke som det må en del veiledning til i hjemmet ditt og det går nok mye på deg og ikke på barnet ditt.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Huff, ja mulig det er slik... Jeg får så dårlig samvittighet uansett...jeg er en dårlig mor..merker at jeg gleder meg mer til å hente det ene barnet i barnehagen, og det gjør vondt..elsker jo begge barna mine....

 

Avlastning er ikke aktuellt da de har 3 sett med besteforeldre som stiller opp mye:)

Er vel mer det at jeg jobber 100% og har en mann som jobber 150%

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.. Det er meg igjen

 

Du er nok ingen dårlig mamma, men jeg tror du er en veldig sliten mamma. Jeg mistenker at du jobber mye og har høye krav til deg selv og at du lider litt av tidsnød også. Sånn var det da jeg fikk nr3. Gledet meg til å hente det største barnet i barnehagen, dagene gikk med på å vente på det, for det var liksom "barnet mitt". Da var jeg veldig lang nede og det tor jeg nok du er også.

 

 

Du er ingen dårlig mamma. Du har mistet besinnelsen og det er slettes ikke bra. Men du kan gjøre noe med dette. Du må få noen å snakke med. Jeg trekker tilbake det med barnevernet fordi det kan kanskje gjøre ting verre. Jeg tror som sagt du er en veldig sliten mamma. Og jeg tror ikke sønnen din nødvendigvis har ADHD, men jeg tenker meg at det blir litt som førstemann her, fikk mye oppmerksomhet, var ikke sliten, så kom flere barn til, ble mer sliten, og da virket alt så mye tyngre.

 

Stor klem fra meg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

HI her:)

Takk for svar.

Har pratet med mannen min i dag, og med jobben..går ned til 50% stilling fra nov!!

Har tenkt på det lenge og har absolutt hatt mulighet til økonomisk, så jeg bare bestemte meg og tok valget:)

Tenkte mye..myye i går kveld..tror jeg har forandret meg allerde...tenker på en annen måte iallefall:)

Har faktisk jobbet 50% før, men gikk opp til 100% en periode..er vel derfor jeg er mye sliten også...

 

Pratet også med barnet mitt i går og sa unskyld og forklarte barnet osv...har troen på at det hjelper å iallefall prate om ting man angrer på.

 

 

Ha en fin kveld.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan det er å være sliten. Og det er virkelig døden for psyken. Godt du går ned i stillingsprosent. Jeg tror du, som mange andre slitne mammaer trenger litt mer hvile. Det er ikke noe farlig å ta det med ro. alt blir bedre da.

 

Klem fra meg som har svart hele veien

 

(Og jeg har også mistet besinnelsen før.)

[Anonym bruker]

Stakkars barn.... Du burde virkelig aldri gjenta den handlingen! Du må klare å bevare roen, det er din oppgave å mestre det.

[Anonym bruker]

det første du bør gjøre,er å snakke med barnet ditt..

Hva vil hun gjøre,mens du legger minsten?

Lag en liste med forslag,og ett belønningssytem,feks ett kort hun skal samle tre klistremerker(velger hun feks tegne,mens du legger minsten,må hun tegne,klarer hun det,får hun klistremerke for å ha funnet frem aktiviten,for å ha gjennom ført aktiviteten og for å rydde opp etter seg.belløning eks lese bok med mamma,tegne med mamma el liten film med mamma)

å være fysisk mot barn er straffbart,har en strafferamme på inntil 2års fengsel.

og det har null effekt,barnet ditt kan gjøre mye rart,går deg på nervene,så hjelper det uansett ikke å miste tolmodigheten.

øyekontakt med barnet

kort,konkret beskjed

klare regler

ros,ros og ros

vær ydmyk

vær på barns nivå,

snakk på barns vis

vis forståelse,for at det ikke er lett å være henne

sett deg inn i diagnose hun utredes for,er det feks adhd,så er det ikke barnets feil at hun gjør mye rart hele tiden,men omgivgelsene må legge tilrette for henne.

søk avlastning,på bakgrunn av utredning,start med støttekontakt 3 timer i uka feks,

ser du hun gjør noe og du kjenner du blir sint,gå unna,og

sett deg inn i hennes situasjon,tenk deg ett sikringsskap som sier pang,da blir det kaos..det skjer i hode på ett barn med adhd,autisme,da finner de gjerne på mye rart.

så gåtilbake å snakk med barnet.

[Anonym bruker]

først av alt så har det aldri sjedd igjen og kommer aldri til å skje igjen!

for det andre så har jeg faktisk formulert meg selv feil i hovedinnlegget mitt..jeg DRO ikke barnet etter håret, barnet satt stille og jeg lugget tak i håret hennes, det er ikke bra men alikevel så høres det jo enda verre ut slik jeg ordla meg.

jeg har aldri dratt barnet bortover gulvet etter håret, hvis noen tror det:(

ikke at det er bra å lugge noen i håret heller men.

 

 

 

HI