Kan noen damer her inne hjelper meg?

[Anonym bruker]

Jeg har en sengekompis og vi har vært det nå i ca. 2 år, men nå har han lyst/vil at vi skal ha noe mer seriøs forhold, og jeg vet ikke om jeg tør det eller er klar for det. Vi treffes ca. 1-2 ganger i måned.

Jeg har 2 barn i fra før som han ikke har truffet ennå. Bare 1 gang ved en tilfeldighet, og da virker han helt normalt overfor de.

Ellers så har ikke jeg innvolvert barna mine i vårt forhold siden vi bare er sengekompis. Vet ikke om jeg er klar i noe seriøs forhold heller.

 

Han er snill, men er så redd for at han skal forandre seg etter at vi har flyttet sammen.

Det er ca. 3 år siden det ble slutt mellom meg og barnasfar hvis det har noe å si. Uff, ikke lett. Hvorfor kan ikke vi ha det sånn som vi har det???

[Anonym bruker]

Jeg tror han får et lite slag i magen, om du vil ha det sånn som dere har det nå. Han er nok villig til å satse, men det høres jo ikke ut som om du er glad nok i ham?

[Anonym bruker]

Tror han forsvinner i fradeg viste det er slik du vil ha det.

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det er like greit. Hvorfor skal menn være så vanskelig?

[Anonym bruker]

jeg kan godt forstå ham, det burde du jo tenkt på etterhvert som tiden gikk(at det kunne bli slik) og det nå har gått 2 år! selv om det bare var sengekompis etc, så vil det jo i mange tilfeller føre til følelser etc når det går så lang tid, og ja, kan nok tenkes at han vil få seg et slag i magen ja...

 

men hva om du forsøker da? hva har du å tape ? du kjenner jo på deg selv om det er er kar du liker og kansje kunne tenkt deg noe mer med vel ? om du ikke gjør det burde du heller kansje kutte kontakten med ham nå, isteden for å såre ham enda mer....

 

og tenk om ??? kansje det hadde blitt en fantastisk forhold utav det, gi ham en sjanse da vel )

[Anonym bruker]

Tusen takk for et ordentlig svar 1147

 

Jeg er glad i han og er redd for å miste han. Grunnen til at jeg ikke tør er vel kanskje mest av egoistiske saker. Muligens kanskje fordi jeg er redd for å miste min frihet. Hvis du skjønner, og at han kanskje ikke vil være glad i barna mine og omvendt.

Vokste opp med en mor som alltid fant seg slemme type. De virker snill i begynnelsen, men så blir de skikkelig psykopat etterpå. Er redd for at barna mine skal oppleve det samme, men man kan jo ikke skjerme de for alt heller. Har alltid latt de kommer først og meg etterpå.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

ps. vi ble enige om å være sengekompis da vi traff hverandre første gang, så har da ikke regnet med at det skulle bli noe seriøs.

 

Hilsen HI