Det går faktisk ann å angre på barn man har fått...

[Anonym bruker]

Fikk nr tre for 5 mnd siden, og alt har vært et slit siden da. Jeg syns ikke det er noe kos. Er bare utslitt, lei og deprimert. Er jo glad i minsten, men hadde jeg visst hvordan ting skulle bli hadde jeg aldri fått en til, og jeg angrer... fælt å si det... Vet ikke hvordan jeg skal klare dette. Klarer ikke å se at ting blir bedre.

 

Går til psykolog, men det hjelper jo ikke på søvnmangel... Er så lei av alt, og vet snart ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom hverdagen.

[Anonym bruker]

Kan du få hjelp fra familie? mann? Ta minsten annenhver natt? Om du ammer, kan det være lurt å pumpe, så minsten får mat på flaske?... skyter fra hofta her. Men tror du må prøve noe "nytt".

 

Tipper at om ett års tid ser du tilbake på perioden du er inne i nå og le. (håper jeg i allefall) Det er fryktelig trist å lese at du angrer. Det er i allefall ett tegn på at du må få hjelp!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Slik følte jeg det også, og jeg følte meg helt alene i verden om å føle det slik. Ikke at jeg ikke var glad i barnet, det ble bare "en for mye" for hva jeg kunne takle. ALT var uorganisert rot, fra morgen til kveld, og natta med! Huff, for en periode! Men det ER en periode, det går over. Jeg vet det virker uendelig langt fram til neste sommer, men da tror jeg du ser annerledes på det. Jeg-med mine veldig mørke tanker- er idag kjempeglad for valget jeg tok og jeg ser at ting blir lettere og morsommere for hver måned. (Jeg ligger et år foran deg i løypa.) I mellomtiden må du forsøke å ta vare på deg selv så godt du kan. Skaff deg fri så ofte du trenger det. Du trenger heller ikke gjøre noe når du har fri, alt jeg hadde krefter til var å stirre dumt ut i luften, muliges orket jeg å vaske håret...

Åååå, jeg skulle ønske jeg kunne trylle hverdagen litt lettere for deg. Vi er iallefall flere, og jeg lover deg at med noen grep fra deg og tiden vil gjøre alt bedre.

 

*trøster så godt jeg kan*

[Anonym bruker]

Sånn har jeg hatt det etter "bare" nummer 2. Gikk på en skikkelig smell. Lei, sliten, deprimert. Istede for å kose meg har jeg bare hatet hvert eneste øyeblikk. Samlivsproblemer på toppen av det hele.

 

Men, nå begynner det å bli bedre nå som yngste er i barnehagen. Jeg jobber deltis akkurat nå og får endelig tatt meg inn igjenn.

Det siste året har alt bare vært kaos i hjemmet, endelig nå så får jeg tatt tak, ryddet, omorganisert og får orden. Jeg greier å se at dette har vært ett kjipt år, men kun en liten periode i ett langt liv.

 

Hva vi skaffet oss var vaskehjelp hver 2 uke. Det gjorde veldig godt, lettet litt på presset for meg. Lurer nå på å kutte det ut, men samtidig så er det deiligå få huset skrubbet rent hver 2 uke av noen andre;-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for trøstende ord. Det hjelper faktisk å høre at noen som har følt og vært gjennom det samme, sier det blir bedre, for jeg klarer ikke se det. Tenker at det kommer til å være jævli for "alltid".

 

Jeg har så mange mørke og negative tanker. Klarer ikke å se positivt på noe. Det er rett og slett for mye for meg. Har bare lyst til å rømme fra alt. Drømmer meg tilbake til mitt gamle liv.

 

Har så lyst til å glede meg over minsten, men klarer det ikke. Klarer heller ikke å se for meg at jeg noen gang kommer til å gjøre det... høres jo forferdelig ut.

 

Hadde jeg i det minste fått sovet om natta, så kunne det jo hende at det hadde sneket seg inn en positiv tanke innimellom...

 

Mannen hjelper til, men han jobber, og mye faller på meg. Og selv om han hjelper mye, så er jeg like sliten, deprimert og lei.

 

Det føles som om jeg er fanget i et mareritt, og sånn skal det jo ikke være å få barn

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Skal ikke være sånn, men noen ganger er det nettopp slik.

Jeg gleder meg over mine tre barn, men blir sliten av mas og sutring.

De to minste er tvillinger gutt/jente, og gutten er veldig sutrete hvis jeg ikke finner på noe hele tiden.

De startet i bhg sist uke, det hjalp godt:)

 

Jeg har søkt ny jobb som jeg har gode muligheter på å få, tror alt blir bedre fremover.

 

Håper du snart får sove hele natta, det er det værste når en får våken netter også.

Tvillinggutten våknet 2-4 ganger om natta til han var over 1.5 år, det var slitsomt, var redd han skulle vekke henne som sov i samme rom.

 

Dette er en periode, alt bedrer seg:)

 

Klem