Nå har jeg vært flink og tatt tak i livet og begynt å tenke litt positivt.

[Anonym bruker]

Hva jeg har gjort? Jo, etter utallige skuffelser har jeg innsett at jeg ikke egner meg som noens kjæreste, har sluttet å date, flørte, kontakte og tenke på mannfolk. Håper jeg klarer det i fremtiden også. Resultat: jeg får mer tid til lesing, hobbyen min, skal kanskje ta tilleggsutdanning (overhode ikke nødvendig, men interessant) og blitt engasjert i et par foreninger.

 

Men... det var nå det med at jeg egentlig trives svært dårlig alene, har stort behov for sex, kos, nærhet og samhold med andre voksne. Hvordan klare seg i mange år uten det man egentlig trenger mest? Trenger tips for å bli enda flinkere

[Anonym bruker]

Heisann og velkommen etter. Har vært i ca. 3 år og trives med det.

Ingen som bestemmer over tiden min og hvordan jeg skal oppdra barna mine, men jeg innrømmer at jeg savner å ha en sengekompis de helgene jeg har barnefri. Så har vurdert på å sette inn en annonse på en eller annen pornosider, men aner ikke hvordan jeg skal komme i gang. Har aldri gjort det før. Kanskje du skal gjøre det?

 

[Anonym bruker]

Ja til knullekompis!! Hihi.... Ja det er noe med det, men det er vel lett for at noen blir intressert og vil bli kjæreste..... og da blir det feil...??

[Anonym bruker]

1. Jeg har aldri barnefri.

2. Jeg har forsøkt med sengekompis, og det funker ikke fordi jeg får følelser.

 

HI

[Anonym bruker]

De 3 gangene jeg har hatt sånn "kompis" er det jeg som har blitt interessert i noe mer, aldri omvendt. Så prøver ikke det flere ganger. Forresten, er mest nærhet og omsorg jeg savner, ikke bare selve sexen.

 

HI

[Anonym bruker]

0909 her

 

Da har jeg dessverre ikke noe annet råd til deg. Har hatt noen sengekompiser og det har fungert for meg, men dessverre så har det blitt slutt fordi de har funnet seg partner. Jeg har blitt så skuffet mange ganger av menn at jeg nesten har mistet følelsen for de og heller "bruker" de hvis du skjønner. Det er derfor jeg klarer å ha sengekompis uten og innvolvere følelsene mine. Man snakker rett og slett ikke om private ting rett og slett.

Mmmm, litt kjedelig at du ikke har barnefri. Kanskje du kan melde deg inn i en eller annen aleneforeldreforening der du bor? Går man lenge uten sex og nærhet, så blir den delen ikke så viktig heller. Da er det noe annet som opptar livet. Det er min erfaring ihvertfall.

 

 

[Anonym bruker]

Bor på et lite sted, der de fleste har samboer/mann og ikke behov for å "lånebytte" barnevakt. Har også hørt fra venninner at det blir bedre og bedre etterhvert, selv om det egentlig blir verre og verre slik jeg føler det. Blir mer og mer frustrert, irritert, får abstinenser mht. sexen, og blir mer og mer misunnelig på alle de lykkelige parene som sprader rundt omkring, halve bygda har funnet seg nye kjærester eller er gravid for øyeblikket.

 

Men jeg har bestemt meg for å kutte ut menn siden jeg tydeligvis ikke er bra nok, selv om det innebærer at jeg gråter meg i søvn hver natt. Er blitt flink til å trene og til andre ting, hobbyen min osv for å få ut den negative energien, men det hjelper kun delvis.

 

HI

[Anonym bruker]

"Fuck it. Don't be the girl that needs a man. Be the girl a man needs!"

[Anonym bruker]

Ja, fint med klisjeer, men nå er jeg dessverre ikke en dame som menn finner attraktiv. Kan verken forandre på utseende, mangel på barnevakt eller det at jeg er seriøs.

 

HI