Hvor lenge hadde du klart å være sammen med andre?

[Anonym bruker]

Hvor lenge hadde du klart å være sammen med andre mennesker? Da tenker jeg på hjemme hos dere?

Vi har hatt besøk av min familie i 3 uker i sommer. Rett etter det reiste vi til Danmark og var sammen med svigers i 3 uker. Rett etter det reiste svigers på besøk til oss i en uke. ...og rett etter det så fikk vi besøk av en slektning av mannen min som mangler leilighet og derfor må bo hos oss til han finner det..(allerede bodd her i snart to uker)

 

Vi snakker da om ca 3 mnd med konstant samvær med andre, og jeg begynner å kjenne det altså! Mannen min derimot, han virker å kose seg...

Blir nesten litt småhissig når vi ikke kan dra ut noen steder engang, uten at min mann konstant må høre om vår "leietaker" skal være med hit og dit!

Og det er fordi mannen min VIL, enda jeg har sagt at jeg trenger litt pusterom med bare oss alene...

 

Sukk og klag!

[Anonym bruker]

jeg hadde tatt livet av noen etter 2 uker..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vært på hotell etter halvannen uke!

[Tante Blås Squaw]

Ei uke, kanskje? Jeg har et stort behov for alenetid.

[Anonym bruker]

Jeg hadde klart mange år med de fleste, men det betyr ikke at jeg hadde likt det. Imidlertid har jeg funnet ut at ofte er det hyggelig å ha besøk ca 5 dager, deretter begynner det ofte å bli noe pes, men om man holder ut 1-2 mnd til med de samme menneskene pleier det å gå seg mer til. Etter ca 3 mnd blir det en vane og er faktisk ikke så plagsomt lengre.

[Anonym bruker]

Foreløpig rekord er 9 år som voksen.

[Anonym bruker]

Jeg blir gal av å ha besøk i mer enn 3 timer, og kan nesten ikke vente med å skysse gjesten ut av døra.. Så jeg kunne ikke drevet noe gjestegård eller hotell, det er i alle fall sikkert! Heldigvis er mannen min også sånn, vi syns det er koselig med besøk, men ikke for lenge!

[ツ]

Uff... du har lov til å sukke å klage...

 

Vi hadde 3 ukers "tempo" en sommer, hvor noen dro, andre kom, etc etc... DET holdt for meg! Etter de tre ukene var jeg helt utslitt...

 

 

[Anonym bruker]

Pappa har bestemt seg for å bo hos oss i et år...... I våres 3roms..... Å vi har to barn.......

 

Jeg kjenner at det kan holde hardt, mens mannen syns det er topp...

 

Eneste fordelen slik jeg ser det, er at det holder andre slekninger borte, hehe..

 

Jeg er en skikkelig sosial type, kjenner jeg..

[Anonym bruker]

Å, herrefred... For ei tålmodig dame! Jeg hadde vært innlagt for leeeenge siden!! He he

 

For å si det sånn: For et par helger siden besøkte vi svigers (som jeg forøvrig liker kjempegodt, og er veldig glad i ), i sammenheng med at vi skulle i selskap neste hele lørdagen. Vi ankom sent fredags kveld, var borte nesten hele lørdagen, dro ca kl 16 på søndag, og jeg syntes det var kjempedeilig bare å være i bilen på vei hjem...

Jeg er veldig glad i alenetid, både helt alene for meg selv og med samboeren, så ei hel helg med folk boende hos meg hadde holdt i massevis!

[Anonym bruker]

Jeg kunne bodd sammen med pappa'n min, men alle andre er greit i 2 uker max

[Anonym bruker]

Kommer an på hvem det er. Hvis det er min egen familie så hadde jeg ikke holdt ut mer enn noen timer. Maks 1 dag, men har jeg besøk av ei god venninne som jeg vet at hun ikke trenger og blir vartet opp hele tiden og klarer seg selv, og jeg slipper å være hennes "slave" hele tiden så er det ikke noe problem. Men jeg skjønner deg veldig godt. Hadde tatt meg isolert meg i noen dager etterpå.

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle klart å holde ut med gjester over så lang tid, måtte det ha vært folk som ikke forventer oppvarting hele tiden i alle fall. Vi har også hatt et lite maraton av gjester i sommer, bl.a. flere barnefamilier (vi har ikke barn selv enda). Reglene hos oss er at skal man bo hos oss over lengre tid, så må man tørre å gå å ordne seg kaffe og mat

 

Men når det er sagt så synes jeg det er koselig med besøk, og liker veldig godt å lage god mat til dem og kose meg sammen med dem.

[Anonym bruker]

Jeg klarer maks en dag. Utenom min egen familie altså. Orker ikke mer enn det. En periode var svigermor dagmamma for ungene mine og jeg møtte henne hver dag. Når denne perioden var over var jeg sjeleglad. Jeg blir gal av å være for lenge med andre.

[Anonym bruker]

Å herregud, jeg holder ut en dag jeg!! Jeg hadde vurdert barmhjertighetsdrap på meg selv etter 3 mnd.!!!

[Anonym bruker]

Etter tre dager lukter fisk og gjester vondt, heter et gammelt visdomsord. Og det tror jeg er omtrent min grense.

 

Hadde en sommer da hele familien byttet på å besøke oss på hytta: Følte at jeg konstant stod over oppvask eller matlaging og hadde ikke noe ferie i det hele tatt.

 

Til slutt tok mannen tak i de daværende gjestene, som virkelig koste seg og ikke så noen grunn til å dra hjemover med det første, og sa som det var at om de ville bli lenger, så fikk DE stå for mat og rengjøring. Skal si de fikk det travelt med å dra! Sure ble de også.

 

Og jeg sa: ALDRI mer.

 

Når det er sagt, så har jeg delt rom med en helt fremmed jente (ikke på slutten, da, da var vi som søstre!) i nesten to år. Og det gikk kjempefint!

[Anonym bruker]

Det kommer selvfølgelig ann på hvem det er og hvordan man innretter seg. Mannen min og ungene bor jeg jo sammen med hele tiden. Det er ikke noe problem. Søsteren min med fammilie og sikkert mange andre kunne jeg bodd sammen med lenge hvis vi bare innrettet oss riktig. Vi vurderte faktisk å kjøpe et stort hus sammen men endte med å kjøpe hvert vårt. Svigermor derimot sliter jeg med å dele hus med etter 2 mnd, selv om hun er grei.

[Anonym bruker]

Vi har hatt besøk fra svigerfammilien i 6 uker og det var nok for min del... har ikke store plassen så man går oppå hverandre.... Deilig at de nå har dratt og at vi har huset for oss selv igjen