Er du ikke takknemlig for barnebidraget?

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning av at det er en utbredt holdning at barna i bunn og grunn er mors ansvar. En god mor gjør sin plikt fordi den er hennes, en dårlig mor er mer eller mindre ubrukelig som menneske. En god far påtar seg det "ekstraarbeidet" ungene innebærer for ham, men dette er jo selvfølgelig noe som ligger utenfor hans egentlige ansvarsområde. En dårlig far kan likevel være en god kompis og en strålende medarbeider.

 

En snakker ofte om fedre og samboere som er "flinke og hjelper til" med unger og husarbeid. Han er følgelig da også spesielt "snill". Hvis dette skulle vært tilfellet for alle kvinner også, hvor mange engler hadde vi hatt på jorden da?

 

Den dagen forholdet går i stykker og ting og barn skal fordeles og det blir besluttet at barna blir hos mor, er far oppofrende. Gjør mor det samme er hun svikefull og egoistisk. Hun har "gått i fra barna sine".

 

Det ligger også i kortene at enhver mor med respekt for seg selv skal forsørge barna sine økonomisk helt alene...helst. Hvis man mottar "almisser" fra far i form av barnebidrag, blir det ofte antatt at man ikke tjener særlig med penger selv, at man snylter. Nåde den moren som har penger til overs når barna har fått sitt, og som ikke har skammevett nok til å ikke bruke dem på en måte som syns. For det er klart at bidraget er en gave fra far til mor som mor skal være takknemlig for om hun får, og skjemmes over om hun krever. Tar hun ikke ansvar?

 

Hvem er det som i all hovedsak formidler og forfekter disse holdningene? Det er kvinner. Nå er det på tide å våkne opp, ellers gidder jeg ikke å være kvinne mer. It sucks...BIG TIME!

[Anonym bruker]

Oi oi oi! Ha ha, nå må jeg nesten le! "gidder ikke være kvinne lenger?" He he, nei kanskje du burde prøve noe annet. Jeg vet ikke hvor du tar oppfatningene dine fra eller om du har et miljø rundt deg som er veldig konservativt og gammeldags, for dette her kjenner ikke jeg meg igjen i. Jeg antar du er en av de som er sur for at NAV setter en lavere sum enn det du mener du burde hatt fra far i bidrag. Det ser i hvertfall sånn ut. Jeg mener ikke noe av det du sier, men jeg støtter de som mener at vi alenemødre må slutte å sutre og forsøke å tyne mest mulig ut av eksen. Jeg har selv en søster som i flere år har levd på statlige midler og eksmannens penger. Det har ikke lønt seg for henne å jobbe!!! Det synes jeg er helt forkastelig. Hun brukte mer tid på å spekulere i hvordan hun kunne få mer bidrag av far, om kanskje han tok ut mer penger av firmaet slik at hun hadde krav på mer enn hun brukte av tid på å finne seg jobb. Pensjonspoeng? Tja, hun får vel de 3 hun får for omsorg for små barn, men nå nylig ble den tiden over. Slike damer har jeg ingen respekt for, nei selv ikke når det er min egen søster!

 

Tror ikke jeg skal kommentere innlegget ditt forøvrig, det skal få stå slik det er. He he, men en god latter fikk jeg da. Lykke til videre! (og så får du vurdere overgang til å bli mann dersom det blir for ille).

 

ps: det finnes dårlige fedre, og jammen meg dårlige mødre, men mitt inntrykk fra vennegjengen er at far absolutt involverer seg og har mye samvær og interesse for sine barn!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg HI!Selvfølgelig finnes det "snyltere" blandt oss kvinner!Men hvorfor skal vi ikke kreve at fedrene betaler for sine barn?

Hadde jeg vært mann,så ville jeg jo ha bidratt til det daglige rundt mine barn!

Og jeg kunne godt ha latt barna bo med far etter et samlivsbrudd,men da hdde jeg jo visst hva slags rykte jeg hadde fått på bygda,nemlig den egoistiske,dårlige moren som setter igjen barna hos den flinke pappaen!

[Anonym bruker]

Vet du, HI, det er sånne som deg som setter både mødre og fedre i dårlig lys. Enten så lever du på 80tallet, eller har et veldig spesielt miljø rundt deg. Jeg opplever at det er en helt ny tid i forhold til unger og samlivsbrudd. Det er veldig mange familier vi har omgang med som er "mine-dine-våre barn" familier. Jeg ser unger som faktisk heller har økte ressurser på grunn av dette, enn at det har tatt skade. Og jeg ser foreldre som er mer opptatt av godt samarbeid og fleksibilitet i stedet for å sitte og finregne på hvem som hadde ungene mest den siste mnd. Ingen som ville sett rart på meg om jeg hadde overlatt ungene til far mesteparten av tiden, slik som de f.eks er på sommeren. Jeg har de mest i skoleåret, fordi dette blir mest stabilt, men han henter de på ettermiddager og har de mye i ferier. Han drar mye oftere på tur med de enn jeg gjør, men det gjør da ikke meg til dårlig mor og det er det heller ingen rundt meg som synes heller. Så hvor får du alt dette fra?

 

Sannsynligvis sitter du igjen etter et brudd du aldri ønsket. Du høres veldig bitter ut. Jeg er glad for at det nå er mer og mer unger som opplever at foreldrene klarer å snakke sammen og være hyggelige. Da har dette med bidraget nada å si. Har du funnet deg n pappa til dine unger som ikke bryr seg om ungene og ikke vil betale (jeg er jo enig i at begge må bidra), men da har du kanskje valgt deg feil mann å få barn med i utgangspunktet, for det der skjer ikke over natten. Da hadde han ikke brydd seg uansett!

[Anonym bruker]

Jeg er takknemlig for det far til mine barn bidrar med!

......ikke bare i forhold til ungene, men også i forhold til dem.

Jeg vet også at det er gjengjelde, han er takknemlig for det jeg yter for barna våres.

 

Vi er sammen, men føler ikke det er greit å bare ta for gitt og kreve. Forvente kan man, men og sette pris på, og takke, er helt lov.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad på dine vegne at du har vært heldig med de du har møtt på din vei. Det skal forøvrig nevnes at til tross for at jeg selv er liberal og helst omgås meningsfeller, så lever jeg ikke i en boble. Det finnes flust av folk som mener noe annet, ikke hvis du spør dem direkte naturligvis. Vi er alle feminister ved konfrontasjon. Det er kun indirekte at man skjønner at holdningen om at barn er mors ansvar gjør seg gjeldende. Og det er ikke nødvendigvis bare en og annen ultra-konservativ dame som sverger at det gode liv er svangerskap og kakebakst, som mener dette, Jeg kan for eksempel nevne at denne tråden er min: http://www.dinbaby.com/forum/thread/143417396 Alt det andre som står i hovedinnlegget kan man finne i bøtter og spann bare inne på disse forumsidene.

 

Bruddet var forresten mitt ønske, og jeg har aldri sett meg tilbake. Det var en stor lettelse da han endelig fikk seg ny kjæreste, da slapp jeg at han ringte og banket på døren til alle døgnets tider. Men det er klart, den som opponerer mot etablerte holdninger som dette, er bitter. I rest my case )

[Anonym bruker]

Jeg tror du egentlig skjønner forskjellen mellom det du snakker om og det jeg snakker om.

[Anonym bruker]

Noen har kanskje slike holdninger ja, godt mulig. Høres mest ut som indre sørland et sted der konservative holdninger holder sterkt om samfunnet. (ikke for å fornærme noen fra indre sørland altså!)

 

Men hvorfor bry seg om hva andre tenker? Hvorfor er du så opptatt av det? Det første som slår meg når jeg leser trådene dine er også bitterhet og misunnelse! Den andre tråden din lyser jo av "jeg vil ha mer"-holdning. Du er ikke engang fornøyd med det NAV har satt, for du mener du kanskje kunne fått enda mer. Kanskje er det noe NAV har oversett som du kan nyte godt av liksom.

 

Jeg tror i grunn at ditt valg av make ikke har vært helt heldig heller, hvis han er en sånn type som banker på døra til alle døgnets tider. Det er jo også et valg vi kvinner har, hvem vi får våre barn med., uten at jeg skal dra den noe lenger. Har et eksempel på ei skolevennine som hadde en type som drakk og var på fylla hele tida. Så fikk de en gutt sammen, og hun klaget sååå fælt over at han drakk så mye nå som han var blitt far. Våkne opp!!! Det hadde han da gjort hele tiden! Litt samme her, har du fått barn med en som i utgangspunktet ikke bryr seg så bedrer det seg vel ikke av at eksen prøver å tyne han for mest mulig penger.

 

Side begge disse trådene er dine, så tror jeg du kunne gjøre det smart i å forsøke dialog i stedet for krav o.l. Konflikt mellom foreldrene skaper større avstand til barna for de fedrene som kun har helgesamvær tror jeg(eller sikkert uansett hvor mye samvær). Fokuser på de gode egenskapene han har som far, det vil barna dine nyte godt av!

[Anonym bruker]

Vil si du traff spikeren på hodet der, det er jo bare å lese på ulike forum her: "Ååå...typen var så snill i dag, han tok ut søppla uten at jeg sa noe" :-S....Skulle tro de var gift/samboere med små gutter jo....til og med sønnen min på 9 år klarer det der.

[Anonym bruker]

Ja,vi kvinner er våre verste fiender!Vi skal ikke kreve eller forvente noen ting av mannen tydeligvis!Hvorfor kan vi ikke det?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal vi kreve at fedrene stiller opp, men nå er det jo slett ingen sannhet det du HI skriver da. Steinaldermenneske kaller jeg det bare. Hvem har sagt at du skal skamme deg over å ta imot bidrag??? Men det kan jo heller ikke være slik at vi skal sitte og suge ut mest mulig bare for egen vinning. Og da er jeg helt enig i de som mener at det burde være en fast sats for bidrag. Hvorfor skal ei som jobber lite eller ingenting få mer i bidrag fra far enn jeg som jobber 100% og har brukt penger på utdanning slik at jeg har en godt betalt jobb??? Det synes jeg det bør være mer fokus på!