Hva slags stemor ville du ønsket for dit barn?

[Anonym bruker]

Jeg er stemor for et hyggelig barn og det går stort sett veldig fint. Barnets mamma har selvfølgelig kontakt med min mann, men det er utelukkende om praktiske ting og alltid svært kort. Vi har bare truffet hverandre kort i forbindelse med henting og overleveringer av klær, sykler, osv ioppgijennom årene. I det siste har jeg tenkt over at jeg ikke aner hva hun forventer eller ønsker seg av meg, og at hun ikke kjenner meg. Hun ble forlatt av mannen min under dramatiske omstendigheter (lenge før jeg møtte han) og vil sikkert treffe han minst mulig, samtidig som hun kanskje gjerne skulle samkjørt mer med oss hvordan barnet har det her... Tror dere jeg burde forsøke å ta kontakt med henne svært forsiktig, eller bør jeg anse det som noe hun selv må ta ansvar for å gjøre dersom hun ønsker det? Hva ville dere ønsket? (ingen ønsker at barnet må ha en stemor i utgangspunktet, selvfølgelig, men når det engang er slik det har seg....)

 

[Anonym bruker]

Ring og spør om un vil møte deg på en kafé eller noe

[Anonym bruker]

Men kan ikke det virke invaderende? Alle skjønner at det er hyggelig ment i såfall? Jeg vil bare ikke lage drama. Jeg tenklte først å kanskje invitere henne på middag her, men mine venner (med barn) mente at det ikke kom til å bli sett på som hyggelig å bli invitert til "den som klarte å gifte seg med exen din, og som er både yngre og rikere og som nå åpner sitt hjem"... jeg vet bare ikke

 

[Anonym bruker]

Er ikke helt sikker på hvilke forventninger jeg ville hatt til en stemor, men jeg vet at jjeg ikke ville hatt en som ønsket å overta fars rolle. Altfor mange fedre dytter alt ansvar på oppfølging av barn over på sin nye kvinne, og hun tar gladelig imot. Jeg hadde konsekvent forholdt meg kun til min eksmann hva barna angikk.

[Anonym bruker]

Ville du ikke hatt noen som tok over fars rolle dersom du følte at far ikke oppfyller rollen godt nok heller?

 

Jeg tror ikke det er mange stemødre som gladelig tar i mot noe som helst, men tror det er en god del som ikke gidder å se på at exer ikke får til enkle samarbeidsoppgaver og derfor tenker at dette får man bare ta selv...

 

Når far bor sammen med en ny dame er det jo heller ikke bare fars ansvar lenger heller.

[Anonym bruker]

Hmmm....jeg er alene med sønnen min og faren er ikke så mye til sted, men det kan jo hende det skjer noe en gang om han får et spark bak av ei dame, så hva kunne jeg tenke meg av henne?

 

Du kan jo sende henne en e-post hvor du først av alt skryter av barnet hennes og hvor flink hun har vært med h*n. Går ut i fra at det i alle fall kan stemme litt siden du sier barnet er hyggelig. Så kunne du jo tatt opp at det kunne vært hyggelig å bli kjent med henne siden dere begge bryr dere om dette barnet osv.

[Anonym bruker]

jeg ønsker ingen stemor for mitt barn, forhåpentligvis slipper vi det da vi er håpløst forelsket og håper på å fortsette slik

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke godtatt at far bare hadde lent seg tilbake og skjøvet alt over på nydama. Det er ikke henne jeg hadde hatt barn med, men ham, og da ville det vært ham jeg hadde forholdt meg til.

Sikkert greit for barna også å se at far er engasjert og ikke fraskriver seg alt mulig.

Og jo, barna er først og fremst foreldrenes ansvar, i hvert fall på det nivået der eksene må forholde seg til hverandre. Stemor og stefar har ingen rettigheter, og ingen plikter de ikke pålegger seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg ville ønsket en avslappet og trygg voksen person som sammen med faren bidro til at tiden barnet har samvær blir hyggelig. Ville satt pris på om vi kunne hatt litt kontakt, ikke som venninner akkurat da. Men fint å kunne snakke sammen og omgås på en naturlig måte, som f.eks 1. skoledag, konfirmasjon osv.

Jeg ville syntes det var veldig hyggelig hvis stemoren viste litt interesse for sin samboers barn. Mener ikke at hun skulle oftret all sin fritid, tatt over for far osv. Men jeg ville sett på det som veldig positivt og hyggelig hvis hun var av den typen som viste at hun likte barnet, kanskje en gang i blant gjorde noe sammen med henne som en tur på kino eller i skogen.

 

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ikke noen stemor for mitt barn.

 

 

[3 er nok!]

Dersom mitt barn skulle få en stemor ville jeg ønsket

 

 

- en inkluderende trygg og stabil dame med beina godt plantet på jorda.

- en jeg selv kunne ta kontakt med/kontakte meg dersom det var noe

- en som gjorde alt for at barnet skulle føle seg velkomment og hjemme i hennes og fars hjem.

- en som også er aktiv i barnets liv. Dersom far er med på fotballkamper osv, tror jeg at jeg ville satt pris på om også hun var det av den enkle grunn at da føler barnet seg betydningsfull.

- en som også tør å irettesette barnet ved behov.

- en som tør å ta initiativ til aktiviteter med barnet, spille spill, se film osv, som ikke overlater alt til far og ser på det som kun hans oppgave å ta vare på barnet ved samvær.

- en som med glede inkluderer barnet på ferier osv

- en som likestilte mitt barn med evt andre barn

 

 

Det høres kanksej litt idyllinsk ut, men det er det jeg kan komme på nå. Håper absolutt jeg slipper å måte forholde meg til en stemor, men man vet jo aldri... Uansett er det også mye opp til mor og far hvordan et forhold til steforeldre fungerer. Jeg ville hvertfall gjort mitt beste for at mine barn og evt steforeldre skulle komme godt overens!

[Tante Blås Squaw]

For å svare på overskriften; ei dame som var oppriktig glad i mine barns far, og som forsto at ungene kommer på kjøpet. Det holder lenge )

 

Jeg ville veldig gjerne blitt kjent med henne, men jeg ville ikke pusha.

[Anonym bruker]

Tante Blås Squaw, det får vi håpe de fleste stemødre kan klare å være. :-)

 

Til dere tøysekopper som skriver at dere ikke ønsker noen stemor: det er det vel ingen som planlegger eller gjør, spørsmålet er jo ment hypotetisk for de av dere som ikke kan forestille dere at noe slik kan komme til å skje. Når det er sagt skjer det stadig flere, og jeg tror ikke det finnes mange stemødre som ønsket seg barna på kjøpet heller. Det er ingen drømmesituasjon for noen, man må bare gjøre det beste ut av det.

 

At man "ikke vil ha noen stemor" dersom man ikke lenger er sammen med barnefaren er direkte barnslig og latterlig, og heldigvis ikke noe jeg må forholde meg til - håper ikke mange må det

[Anonym bruker]

Min manns exkone inviterte likegodt meg på lunsj da forholdet var nytt, og vi er gode venner den dag i dag. Vi tråkker ikke ned dørene hos hverandre, men kan fint skravle en stund og ta en kaffe sammen. Vi diskuterer det meste, også barneoppdragelse ol. Jeg er oppriktig glad i bonusen, tar h*n svært gjerne med på ferie, og synes det er godt hver eneste gang han kommer. Jeg har aldri ønsket bonusen ut av våre liv, og det er ganske godt å kunne leve sånn i en nyfamilie. Så om våre barn skulle få en stemor noen gang, så håper jeg at hun er grei og liketil, snill og glad i unger - og at vi kan ta en kaffe sammen.

:-)

[ツ]

Jeg har hatt stemor til mine to eldste barn. (dessverre ble det etter mange år slutt med far og stemor, uten at jeg skal gå mer inn på det...)

 

Men, det jeg ønsket av henne, var at hun var der for mine barn. man kan ikke tvinge noen til å bli glad i andre sine unger, men tror jeg/vi har vært veldig heldig!! )

 

De to eldste mine var 2 og 4 år da de ble sammen. I starten (selv om jeg var etablert på nytt) synes jeg det var litt rart. Hun bodde i "mitt" hus, med "mine" møbler og "mine" gardiner

(ja, jeg tok kun med meg det viktigste da jeg flyttet: mine barn...og noen esker...)

 

Dette er mange år siden. 15 år faktisk.... men, jeg husker enda den gang yngstemann (har fått flere barn med min nåværende mann, men av meg og eks, var han den yngste...)

Han var vel 3 år, da han kom hjem og sa at han var så glad i *****, at han fikk ligge i senga sammen dem, og de kosa seg masse. Husker jeg ble litt "sjalu" med det samme. Men!!! Jeg må si: Bedre stemor til mine barn kunne jeg aldri hatt! Hun var opprinnelig glad i mine gutter! Hun ville de kun det beste!! Og var en kjemperessurs!

 

Dessverre ble det slutt mellom henne og faren for et par år siden. Men, hun ringte meg da, for å si at hun fortsatt var glad i mine barn, og håpet de kunne holde kontakt, selv om de skulle flytte fra hverandre....

 

En slik stemor får jeg nok aldri igjen til guttene mine Og det er greit nok. For dem er hun en person de er glad i, ser opp til og fortsatt vil ha kontakt med Jeg er faktisk veldig glad i henne selv, fordi hun tok seg så godt av mine barn, og var så glad i dem

 

Jeg synes du kan prøve å ta kontakt med moren. Kanskje hun tenker i like baner, at hun ikke vil trenge seg på, etc... Men, jeg tror de aller fleste mammaer ville hatt et greit forhold till en stemor! Jeg håper iallefall det )

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hvordan en evt stemor skal være, det viktigste er jo far.

Jeg fikk barn med en oppegående og snill mann som er veldig engasjert i barna sine. Jeg stoler på at han aldri ville funnet seg en dame som ikke var noe bra for våre barn, og jeg stoler på at han hadde funnet gode løsninger på ting sammen med henne.

Viktigst av alt vet jeg at han ikke hadde skjøvet alt ansvar for barna over på henne, slik at jeg hele tiden visste hvem mine barn forholder seg til.

[Anonym bruker]

Jeg kunne tenkt meg en stemor jeg hadde kunnet kommunisere med iallefall. Jeg ville nok satt pris på at du tok kontakt med meg og ville syntes det var flott om vi kunne fått et slags vennskap oss imellom.

 

Når bf får seg dame så håper jeg virkelig det blir tilfelle. Jeg har veldig god kontakt med han og håper virkelig at når han får seg dame så ser hun ikke meg som en trussel og heller blir kjent med meg og min mann, jeg har nok en sånn drøm om at vi alle kan være en stor flott familie, finne på ting sammen fra tid til annen.

 

Vi kan det nå, men vet at kvinner ofte er så sjalu og ikke vil. Han hadde ei dame for en tid tilbake og hun løp bort hver gang jeg kom med dattera vår så jeg fikk aldri engang hilst på henne, det syntes jeg var fryktelig synd. Eksen, som er en utrolig god venn av meg, fortalte at hun hadde mareritt om meg o.l. Og det bare etter noen uker sammen ....det var litt tidlig å vise fram så mye sjalusi. Det forholdet varte i 2 mnd. Han orket ikke mer drama med henne og hun prøvde virkelig å ødelegge forholdet mellom oss.

 

Jeg vil at mi jente skal ha ei stemor jeg da, for han eksen min trenger ei dame han Ei god og trivelig ei som jeg liker.

[Anonym bruker]

08:27, ikke noe rart dama til eksen løp bort hver gang du kom når du skriver at du vil at din eks skal ha en dame som "du liker". Er vel strengt tatt ikke du, men han som skal leve med eventuell nydame? Jeg synes at VENNSKAP mellom nydama og eksen ikke bestandig er like naturlig. Man velger sine venner ut fra interesser, kjemien og andre faktorer. Å bli venn med sin manns eks "på kommando" funker som regel dårlig, dere må nesten passe sammen som venninner også.

 

Hva med deg selv da? Rådfører du deg med eksen hvis du finner deg ny mann, og velger menn som din eks liker?

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å havne i den problemstillingen, siden mine barn aldri får en stemor. Men det eneste "kravet" jeg hadde stilt, var at stemor var snill mot mine barn. Ikke nødvendigvis kjempeengasjert, men behandlet dem som likeverdige mennesker - på ordentlig måte. Jeg hadde heller ikke forventet at hun likestilte sine egne barn og stebarn - de blir aldri like. Men at hun behandlet alle barna med respekt og unngikk synlig forskjellsbehandling. Hadde f eks ikke hatt noe problem med at hun ville reise på ferie kun med far og fellesbarn en gang i blant, siden mine barn hadde uansett fått en flott sommerferie med meg.

[Anonym bruker]

Siden barnefar hadde forlatt meg under svært dramatiske omstendigheter som du sier og vi ikke hadde hatt noe mer kontakt enn nødvendig, ville jeg ikke hatt noe særlig med stemor å gjøre heller for å være helt ærlig.

 

Greit at hun interesserer seg for hvordan barnet har det hos dere osv men, og da tar sikkert hun kontakt.

[Anonym bruker]

Hehe, du må jo lese. Det er uhyre vanskelig å ordlegge seg her inne. Jeg skriver et slags vennskap for det første fordi spørsmålet var hva slags stemor jeg ville ønsket. Da kunne jeg ønsket ei som jeg kunne hatt et slags vennskap til, altså at vi kunne tatt en kopp kaffe imellom, eller pratet når vi treftes.

 

Når jeg sier ei jeg liker så kunne jeg lagt til at jeg liker folk veldig lett jeg. Jeg er da fullstendig klar over at jeg ikke skal velge hans dame, men nå vet du veldig lite om vårt liv til egentlig kunne uttale deg på en måte som jeg tar til meg.

 

Når det gjelder hun damen han hadde, jeg syntes det var veldig rart at hun løp bort ja, jeg holdt meg unna henne jeg, de gangene hun ikke kunne løpe bort så smilte jeg og sa hei til henne, hun var are ekstremt sjalu. Hun var rusmisbruker og hadde store personlige problemer, og det ble slutt mellom dem etter to mnd. Idag lever hun desverre ikke lenger. Sånn, der fikk du vite litt mer av historien, greit sånn før du skal dømme meg til en piraya-eks.

 

Jeg ble sammen med min mann samtidig med at min eks ble sammen med henne. Min eks om min mann prater sammen og går godt ihop. Når han er her, eksen altså, så kan de sitte i sofaen å prate musikk f.eks. mens jeg gjør klar dattera vår. Sånn kunne jeg tenkt meg at muligheten var for meg ihht. hans framtidige dame også.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør om jeg rådfører meg med eksen når jeg ble sammen med mannen min, jeg har jo ikke på noe tidspunkt skrevet at jeg vil at eksen skal rådføre seg med meg heller.

 

Heldigvis dog, så er jeg og eksen faktisk så gode venner at dette aldri blir en issue. Jeg vet han vil finne seg ei dame som kommer til å være en god stemor for jenta vår. Jeg skulle ønsket at vi kunne hatt et slags vennskap, at vi kan kommunisere sammen, jeg er lett å omgås og jeg liker folk lett så jeg tror ikke det blir et problem, med mindre han finner seg nok ei med sånne prolemer hun forrige hadde.

Noe mer da?