Gå til innhold

Dere som har stebarn hos dere annhver helg


Anbefalte innlegg

Har barnet eget rom hos dere? Jenta mi på 8 år har sagt til meg at hun skulle så ønske at hun hadde et koseligere rom hos pappaen sin. Han og hans kone bor i en enebolig med 3 soverom. De har det ene, deres fellesbarn det andre, og min datter har "datarommet" eller "roterommet". Der står det masse esker med dill dall, en pc og en seng.

Hun sa at hun skulle ønske at hun kunne henge litt bilder på veggen og gjøre rommet litt mer jentete. Dvs hun har spurt faren sin om å rydde ut av rommet slik at hun kan få det litt koseligere der.

Far er ikke interessert i å la barnet gjøre rommet litt mer til sitt eget.

 

Vi skal nå ommøblere rommet hennes her hjemme og jeg tilbydde far om at hun kunne få sengen sin der+ en kommode, pluss noen bilder. Slik at rommet ble litt mer personlig. (vi skal kjøpe ny seng og litt annet). Og barnet ville da gjerne ha disse tingene hos far, enn at vi skal stue de i boden.

 

Men dette ville ikke far :( jenta mi er skuffa og lei seg. Jeg føler ikke at jeg får gjort så mye mer, og ba henne snakke litt med han selv(han hører ikke på meg, det har han aldri gjort), men hun sa at hun hadde spurt han mange ganger men han gadd ikke styre med det.

 

Jeg har litt vanskelig med å forstå at ikke jenta mi kan få gjøre rommet til sitt eget. Men jeg kan i grunn ikke legge nesa mi borti dette.

 

Hvordan har dere det hos dere?

Fortsetter under...

her har barnet eget rom med bilder på veggen og kun barnets ting. Men om vi ike hadde hatt plass (har 5 såverom) måtte nok barnets rom blitt til gjesterom/barnerom. Syns det er litt unødvendig å sette av et helt rom som kun brukes annenhver helg.. men det skulle vel ikke være noe problem å få hengt opp et par bilder osv.

Barnefar bruker det som datarom og det er jo greit. Men jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvorfor far ikke kan få ut alle pappeskene som står stabla rundt i hele rommet, slik at barnet hvertfall kan føle seg litt hjemme og slippe å sove med et rom fullt av pappesker. Han kunne også f.eks hengt opp et par barnegardiner, pluss noen bilder på veggen osv. Føler ikke at barnet krever så veldig mye av far ved å ytre et ønske om dette.

 

Nå har hun aldri hatt et eget rom hos far før, og det skjønner jeg siden de bodde i leilighet med 2 soverom før, og deres fellesbarn som er 2 år yngre helt klart må ha et eget rom. Men for 3 år siden flyttet de inn i en enebolig så skulle i grunn ønske at han hadde prøvd å gjøre litt for at hun skulle føle seg hjemme der. Krever ikke at hun skal overta hele rommet og at far skal miste datarommet sitt, men han kunne vel kanskje lagt inn litt innsats.

 

H.I

Huff, stakkar jente. Jeg hadde selv aldri eget rom hos pappa da jeg vokste opp og syntes det var ganske sårt. Trivdes ikke der, for jeg kunne ikke ha klær, leker osv der uten at det ble rotet i av mine mye yngre halvsøsken. Jeg hadde egen seng som stod i et hjørne på barnerommet, men ikke et eneste skap eller en skuff til å ha mine ting i. Begeret rant over da sengen min plutselig ble solgt, da sluttet jeg å dra dit. Jeg tror det er viktig at barn får ha noe hos helgeforeldreren som er deres eget, slik at man ikke bare føler at man er på besøk, men faktisk er en del av familien.Jeg synes ikke du skal gi deg på dette, men snakke med far om hvorfor dette er viktig. Det er klart han kan ha datamaskinen inne på rommet, men resten av rommet burde det da være mulig å gjøre til hennes....

Jeg synes det er rart far ikke er mer opptatt av at jenta skal føle tilhørighet i begge hjem. Du bør si til han i klartekst at det er fare for at jenta ikke føler at det er hennes hjem også. Spesielt kjedelig siden fellesbarnet tydeligvis har et eget rom. Vi har ikke mulighet til å gi stebarnet et helt rom, men vi har det mest barnevennlige datarommet i hele verden... Her er det far som har måttet vike (helt frivillig :) , det er barneplakater og biler på vegger og små stjerner på taket. Og stebarnet vet at far "låner" rommet hans (som vi voksne kaller kontoret i ukedagene og annenhver helg).

Annonse

Ja, han har eget rom, med hans ting osv. Trenger vi det, så avtaler vi det med han, som et gjesterom eller lignende. Men det er hans rom, helt klart!

 

Synes far i dette tilfellet er vanskelig, og ikke akkurat innbyr til samvær...

Hvor skal han sette alle pappeskene sine da?

Skal han kjøpe større hus så bør bidraget gå ned!

 

Ellers synest jeg han høres temmelig lite koselig ut, og absolut klad ut ovenfor dattera. Jeg hadde hatt store betenkeligheter med å sende mitt barn dit.

Om han er så lite inkluderende på dette, hvordan er han da med resten.

 

 

Min mann har barn fra før, barna hans blir inkludert i alt på lik linje med våre. De har rom her, utstyr og alt de trenger, de får også det de har behov for når de er her, og også mye de har lyst på.

 

Vi strekker oss langt her for at samvæ skal være koselig, og fint for alle. Men jeg er en av dem som mener bidrag bør være en fast sum, og ikke forholdsmessig etter størrelse på inntekt. Nettopp fordi det koster å inkludere på lik linje med fastboende barn, og det må gjøres prioriteringer.

Skal man ordne til familien, så spiller det ikke så stor rolle i kostnaden at rommene står tomme av og til, eller at bilen ikke er full.

 

 

Ja hvor gjorde vi av alle pappeskene da vi flyttet? Lot vi de stå på barnerommet i 3 år? Nei, det gjorde vi ikke. Jeg synes bare det er veldig ukoselig av far å la barnet sove på et rom fullt av pappesker. Det er ikke normalt å bruke et helt soverom på å stable pappesker år inn og ut. Det her handler ikke om at han må kjøpe større hus, det handler om å sørge for at barnet føler seg hjemme. Barnet er 8 år og føler at hun bare er i veien.

 

Og hva har bidraget med dette å gjøre?? Til opplysning så gikk far opp i lønn og skulle betalt tre ganger så mye som han gjorde. I 5 år holdt han dette for seg selv og betalte 1240 kr i bidrag. Når jeg sendte krav om bidragsendring fordi jeg fikk full jobb fikk jeg bakoversveis når jeg så at far hadde tjent tre ganger så mye som det han gjorde før de siste årene uten å gi beskjed om det. Og når han fikk beskjed av nav om at bidraget ble satt opp klikket han i vinkel og truet meg med at vis vi ikke inngikk privat avtale så kom han til å sette over all inntekten sin på sin kone eller ta ut så lite som mulig i lønn, så jeg ikke skulle få en jævla krone(hans ord).

 

Nå betaler han 1000 mindre enn det han egentlig skal i forhold til nav og gir meg jevnlige tilbakemeldinger på hvordan jeg ødelegger hans økonomi fordi jeg krever dette barnebidraget. I tillegg involverer han barnet i dette, ved å si: "Mora di får masse penger av meg som hun bare bruker på seg selv".

 

Så vær snill å ikke bland bidrag inn i dette, for i denne saken handler det ikke om en pengesugen biomor. Jeg er bare en mor som er lei meg på barnets vegne, fordi hun kommer faktisk til meg og sier at hun skulle ønske hun fikk lov å ha litt personlige ting på rommet hos far. Hun ønsker ikke å sove blant pappesker når hun er der.

 

H.I

Ehh, bør far betale mindre i bidrag slik at han kan kjøpe nytt hus med "pappeske-rom". Han har jo hus med nok soverom, han prioriterer helt klart feil.

Jeg syns det blir feil at datteren din må ta denne kampen. Jeg syns dette er grunn nok til å innkalle til en mekling slik at du får fortalt hva datteren sier om dette. Kan raskt resultere i at hun ikke ønsker dra på samvær.

 

Vi kan vel alle tenke oss til hvor trasi det ville være å tilbringe annenhver helg i en bod.

Jeg har tatt dette opp med far, uten å prøve å putte nesa mi i for mye. Det er ikke min sak hvordan far velger å ha det hjemme. Men når min datter tar dette opp med meg, og jeg ser på henne at hun virkelig synes at dette er trasig, da synes jeg det er vanskelig.

 

Hun har til og med spurt far om ikke hun kan få en seng inne hos lillesøsteren sin(er jo bare to års forskjell på de så de leker jo med samme type leker, liker prinsesserosa ting osv). For hun synes rommet til lillesøsteren er kjempekoselig, så hun vil heller sove der enn på pappeskerommet. Men det ble ikke aktuelt sa han.

 

Og når jeg sa til barnet at hun kanskje skulle prøve å ta dette opp med han på nytt, sa hun at hun ville ikke for han ble så sur. Vet liksom ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har pratet med han, men han har i grunn aldri klart å ha en normal samtale etter bruddet så alt jeg sier er som luft for han.

 

H.I

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...