Mensen etter ma

[Lillababy]

Ma 19 juli, CB eggl. test gav endeleg utslag etter fleire vekers testing 16. august. 12 dpo i dag, negativ test i dag tidlig. Og spotter litt no i ettermiddag, som pelier bety at tr kjem seint i kveld eller i morgon.

 

Har hørt at mensen er fæl etter ma. Erfaringer?

 

De som har prøvd å bli gravide før første mens, korleis har de takla når mensen kjem? Eg er forferdeleg lei meg i dag. Påanigjen med ny nevrotisk "prøveåbligravid" mnd. Kjenner eg har utruleg stor respekt for dei her inne som har mista meir enn ein gong!

 

Kva erfaringar har de med neste syklus? Eg trudde eg skulle få tr på onsdag, 14 dpo. Eg har vanlegvis 31 dagars syklus med eggl på dag 17. Men om det ikkje blir slik denne mnd kan eg risikera å gå glipp av neste mulighet, fordi mannen min er offshore 14 dagar frå i dag!!

 

Håpar nokon vil dela sine erfaringar!

 

 

[PeppaPig]

Trist å høre at du mistet.

 

For 3år siden mistet jeg I uke 18.

Første mens etter var litt mer blødning enn jeg normalt hadde, men ikke noe smerter eller noe.

Det merkelige var at etter jeg mistet så kunne jeg kjenne når el var. Det var litt smerter på venstre siden en mnd og høyre en annen mnd. Det var akkurat som jeg begynte å kjenne kroppen min bedre,

Følelsesmessig var jeg langt nede. Veldig emosjonell, tok til tårene HVER gang jeg så noen gravide eller som hadde babyer. Alt var bare dritt. Jeg hadde jo også hørt at man var mer fruktbar etter sa/ma så mine forventninger var jo at jeg skulle bli gravid med en gang. Det var en veldig stor skuffelse å få mensen da!

 

Jeg hoppet rett inn I mine vanlige 29 dager sykluser. Noe som var

utrolig deilig.

[Lillababy]

Hei PeppaPig

 

Tusen takk for mail. Forferdeleg at de mista, og at de mista så seint. Har du fått barn no?

 

Kjente det gjorde godt å lesa mailen din. Det lindrer når ein hører at ein ikkje er aleine i å kjenna på vonde følelser etterpå. No har det gått 6 veker for vår del. Eg syntes igrunn at eg takla det overraskande bra. Følte eg sørgde på ein sunn måte. I det siste har det imidlertid vore heilt mørkt. Har letta litt no etter at mensen kom, så litt var nok PMS ( er plaga med det) Samtidig så er det jo veldig skuffande å få mensen. Eg gjekk og tenkte at det var bra at eggl kom først etter 4 veker, for då hadde kroppen fått litt tid på seg til å bygga opp slimhinner til ny baby. Men å venta 4 veker på eggløsning, berre for å få mensen etterpå, var ikkje noko kjekt nei Det blir veldig synlig når ein står opp i slikt at dette ikkje er noko ein kan kontrollera. Me veit ikkje når me blir gravide, me veit ikkje om det vil gå bra. Då er ein sårbar.

 

Ønske rdeg alle gode ting og masse lukke til!

[PeppaPig]

Heisann, 

Ja det var helt jævlig å miste såpass sent, men det er nok forferdelig uansett når man mister. Dette er jo noe som man har lengtet etter og brått så blir det tatt bort fra deg.

 

Jeg hadde veldig mørke stunder selv om jeg ikke viste det til omverdenen. 

Jeg ble kjempeoppslukt av det å bli gravid igjen. Jeg kjøpte fertilitetsmonitor og tempet. Jeg surfet på alle baby og bli gravid forum jeg kunne finne og jeg leste alle bøker om fertilitet jeg kunne komme over. Å bli gravid tok over livet mitt. 

hver gang mensen kom så var det den største nedturen på jord.  Jeg brukte sikkert tusenvis av kroner på graviditetstester. Testet til alle døgnets tider, ja tilogmed etter at mensen hadde kommet. 

Så tre mnd etter at jeg mistet så fikk jeg plutselig positiv test. Jeg trodde jo ikke mine egne øyne så tok jo 10 tester til bare før å være sikker.

Så etter 9mnd fikk jeg den etterlengtede jenta mi. Hun er nå litt over 2år og er et skikkelig sjarmtroll.

 

Jeg tenker sjelden på at jeg mistet. Nå har det gått tre år siden og tiden leger jo de fleste sår, selv om det er vanskelig å tro det når man nettopp har mistet selv.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Maya86]

Heia Lilla80.

Da har jeg fått sendt deg en personlig melding, ble så overgitt når alt gikk vekk i går. Så pass deg for å skrive for langt, for da forsvinner alt.

 

Min første mens etter vi mista var ikke mer i volum, men fikk en del menssmerter. og hadde en del mer EL smerter enn tidligere.

 

[Maya86]

Hei PeppaPig.

Jeg opplevde det samme som deg i juni i år, så ganske nytt. Jeg føler at det å bli gravid igjen har tatt over livet. Temper, tar EL tester og graviditetstester som bare det. og som du også skrev googler ALT som har med å bli gravid.

 

Så du er et eksempel på at det faktisk går ann å være opphengt, men alikevell bli gravid.

 

Stressa du? Sleit du med å få sover om kvelden?

Er så redd dette ødelegger sjansen til å bli gravid.

 

Så flott at du fikk ei datter. Gleder meg til jeg er gravid igjen, føler kanskje at sinne kan få litt ro da.

[Lillababy]

Hei! Tusen takk for mailen Maya 86, har sendt deg og ein.

 

 

[Lillababy]

Hei! Føler meg i samme båt som det du beskriv frå då det hendte deg. Takk for det du deler. Eg føler meg heilt fanatisk. Og det er nok umulig for andre som ikkje har opplevd dette å forstå. Prøvde å snakka litt med nokon om det i dag, men føler at det ikkje e rrom for bekymringane våre. Sjølv om det som blir sagt nok er i beste meining. Snakkar igrunn ikkje så mykje med andre om det. Er desto meir glad for forumet.

 

så utruleg flott at det lukkast for dykk. Du er jo på bli-gravid forumet. Prøver de på ein til?

 

Ønske rdeg masse lukke til!

[PeppaPig]

Jeg var kjempestressa. Følte at det eneste som ville ta bort smerten var å bli gravid igjen. Før å få sove så måtte jeg ha på tv'n eller lese til jeg sloknet av ren utmattelse. Det var ikke hyggelige tider egentlig.

 

Når jeg ble gravid igjen så ble savnet erstattet med frykt for at det samme skulle skje igjen. Hver eneste gang jeg var på do så sjekket jeg for blod på papiret. Nervene var på høykant. Kjøpte Doppler silk at jeg kunne høre hjertelyden (kjøpte den rundt uke 15-16). Jeg roet meg etter uke 18 og når jeg kjente bevegelser rundt uke 21-22 så kunne jeg endelig senke skuldrene. Hmm høres ut som om jeg ikke gledet meg I det hele tatt, men det gjorde je altså. Det var bare en reservert glede..

 

Vi prøver på nr 2 nå.. Eller det vil si jeg slutta på pillen og sa til mannen at det ble enten kondom eller hoppe av I svingen så vi får se

 

Det var veldig vanskelig å snakke med noen om dette for selv om jeg ble møtt med sympati og forståelse så var det liksom ingen som skjønte helt hvordan jeg hadde det. I effertid har vennene mine sagt at jeg var helt opphengt I å bli gravid, de forstod liksom ikke hvorfor jeg måtte bli gravid igjen så fort som mulig.

Og mange av de syns det ble litt mye med alt snakket mitt om el tester og tappetafsing og temping og slike greier. Som er helt forståelig, men når jeg var midt oppi det var dette det viktigste I verden for meg så det måtte jo være like viktig for de rundt meg også. Høres jo ut som en helt bakvendt tankegang, men dette var mine tanker den tiden.

 

Derfor er det viktig med slike forum syns nå jeg, da møter vi hvertfall på mennesker som har opplevd det samme.

 

Ønsker dere alt godt og at det sitter en liten spire snart. Bare å spørre om det er noe jeg kan hjelpe til med :-)

[Lillababy]

Hei! Tusen takk for innlegget ditt. Det hjelper å lesa, det normaliserer den "unormale" oppfrselen me får etter å ha opplevd noko slikt. Eg skal prøva mitt beste å ikkje ta heilt av. Eg har på ein måte ein pause no, sidan eg har mensen. Men om ei veke er det påanigjen med eggl.og heile spetakkelet

 

Ønske dykk alt godt og!!