Gå til innhold

Sende barna med hjem til foreldre man ikke kjenner...


Anbefalte innlegg

Datteren min har begynt i 1. klasse og barna vil gjerne være med hverandre hjem. Jeg har hatt med hjem to barn allerede. Foreldrene til hun ene kjenner jeg litt og moren til hun andre har jeg bare hilst på i farten. Hun virket ikke skeptisk til å la datteren være med oss hjem, men jeg synes det er skummelt når hun skal være med denne jenten og evt. andre barn hjem... Moren virket jo grei, men jeg kjenner jo ikke foreldrene. Hvordan løser dere dette?

Fortsetter under...

Tenker at jeg bare må stole på dem jeg også, men har i forbindelse med jobb vært borti en del hjem som jeg ikke ville sendt henne i for å si det sånn. Man blir jo litt skeptisk når man ser at det ikke er alltid det vises utenpå... Men kan selvsagt ikke ha henne hjemme for alltid. :)

Annonse

Det har vi gjort siden ungene var 4 og ville bli med venner fra barnehagen hjem. Noen ganger må vi be om adressen for å få hentet dem, men det er bare koselig at de vil være sammen etter skoletid og bli kjent med hverandres fammilie. Noen ganger har de til og med blitt med på besøk til besteforeldre som bor et stykke unna, men da har de bestandig blitt levert etterpå.

På tide å klippe navlestrengen :-)

 

La datteren din ta sine første steg inn i et selvstendig liv, og sikre deg gjennom å få telefonnummer til mammaen.

 

Hvis du har vært bort i en del hjem du ikke ville sendt datteren din til, så er du sikkert også flink til å få med deg de små, subtile signalene om at ikke alt er som det skal være. Og jenta hun skal besøke har du jo møtt. Tydeligvis har hun ikke gitt deg noen dårlig magefølelse (eller er det det hun har, derfor du er i tvil?) så da er det ingen grunn til å overreagere.

Annonse

Vi har ikke barna på sfo så vi følger ungene om de skal på besøk til noen nye venner, da prater vi litt med foreldrene. Men vi er så heldig å kjenne de feste foreldrene litt. Endel fra barnehagen og endel som har søsken som går i de andre ungenes klasse.

Men jeg har en unge som er veldig pinglete til å dra på besøk til andre, så spør hun om å dra til noen så sender jeg henne avgårde uten å nøle. For det er så sjeldent hun tørr å dra til noen. Om jeg ikke kjenner foreldrene er det helt greit, blir litt kjent når vi leverer.

Har mange unger på besøk her, ikke alle foreldrene jeg kjenner men blir kjent med de. Prater litt når de henter og leverer. Vi bor så nerme skolen, så vi har mulighet til å hente og bringe på skolen ofte og da møter vi mange foreldre der også.

Her på bygda er det nesten ingen som kjenner meg godt, siden folk faktisk ikke gidder å bli kjent. Ikke noe jeg får gjort med heller, når jeg inviterer foreldrene til andre barn på kaffe og får nei, de har andre ting å ta seg til. På aktiviteter osv står de og prater bare med hverandre. Likevel sender de ungene hit til min andreklassing, og står i døra og roper på ungen ved henting, evt ringer til ungens mobil. Så folk rundt ser tydeligvis ingen problem med å sende sine barn til oss uten at de kjenner meg noe særlig. Jeg sender også min eldste på besøk innen visst rekkevidde uten å kjenne foreldrene godt.

Hi her. Er i grunnen i samme situasjon som deg 10:43 ifht at datteren min ikke er på sfo og jeg treffer foreldre når jeg leverer/henter. Min datteren er veldig åpen og sier ikke nei til å ha med seg/bli med andre hjem så får bare venne meg til det. :)

Det forstår jeg at du mener, men når mener du de bør være store nok? Det er enkelt å si hva du mener er feil, men så lenge du ikke kan si noe om hva du mener er riktig blir det litt uinteresant. Hva er galt med å gi dem den friheten og når bør de få den?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...