Anonym bruker Skrevet 28. august 2011 #1 Del Skrevet 28. august 2011 Jeg sitter her og drikker billig rødvin og kjenner at jeg begynner å bli full Det er bra. FULL er nemlig et fint sted å være i slutten av august! 27. august: min mors fødselsdag. Og jeg skulle så gjerne laget en knallfin scrappegave til henne, tatt henne med ut for å spise og fortalt henne hvor mye hun betyr for meg. Det går dessverre ikke. For hun lever i sin egen boble der alt er alle andres skyld, og hun selv er et evig offer. Jeg er datteren som skuffa henne ved å være alt annet enn det hun ville ha; jeg er ikke slank, føyelig, stille og vellykka. Jeg er så glad i dette helvetes kvinnemennesket som er min mor, men kan ikke tillate meg selv å ha kontakt med henne. Sist jeg prøvde - for 8 år siden - gjengjeldte hun min naive tillit ved å SLÅ min lille datter. Min uskyldige, dyrebare lille Felix. Jeg kommer aldri til å klare å tilgi meg selv at jeg lot moren min passe henne Fy faen så dum jeg var! Og jeg elsker fortsatt denne jævla dama som har født meg, enda jeg ikke aner hvorfor. Å ta kontakt med henne ville være som å si til Felizia at "jeg driter i hva hun gjorde mot deg", så det kommer jeg ALDRI til å gjøre. Jeg tåler å savne å ha en mor, men jeg ville dø om jeg sviktet Felixen min igjen Men akkurat nå er det så JÆVLIG vondt. Jeg gjorde ferdig Svigermors julekalender her om dagen, koste meg MASSE med å lage den, men da jeg var ferdig slo det meg; jeg skulle jo hatt min egen mor også å skjemme bort og takke og vise all den respekt og kjærlighet jeg har for Svigermor. Men det har jeg ikke, og kommer aldri til å ha det heller. Jeg valgte Felizia framfor moren min, og det vil jeg ALDRI gå tilbake på - en kvinne som mishandler unger skal ALDRI få være en del av mine barns liv! Men uansett hvor sterk og voksen jeg er, skulle jeg så gjerne hatt en MAMMA. Ikke en perfekt mamma, men bare en helt vanlig MAMMA, som gjorde så godt hun kunne og ville mitt beste. Ikke en psykisk forstyrret, paranoid, voldelig, uempatisk stakkar som jeg ikke kan slippe inn i livene våre. Jeg har verdens beste mann, nydelige unger, en fantastisk svigerfamilie og flere gode venner enn jeg kan fatte at jeg fortjener - og likevel sitter jeg her, gamle dama, og vil bare til MAMMA. Ikke MIN mamma, men jeg vil bare ha en skikkelig MAMMA. Ei som blir rørt når jeg får til noe og som er stolt av at jeg har klart meg, ei som vil leke med ungene mine og bli kjent med mannen min! Og jeg VET at det er bortkasta tid å tenke/føle sånn, virkeligheten er som den er - og til daglig er denne virkeligheten mer enn jeg noensinne har håpet på. Jeg elsker livet mitt, jeg er så heldig som har min lille familie og mine kjære kjære venner. Likevel sitter jeg her og griner. Faen ta! Moren min ble 56 iår - jeg skulle vært der. Med dårlige vitser om "tjueniårsdagen" og tegninger fra ungene. Men jeg HAR IKKE mamma'n min! Jeg har ALDRI hatt mamma'n min! Jeg hadde et drømmesyn en gang; jeg gikk i en tett skog og lette. Jeg kom til en liten brun hytte blant trærne, og utenfor den satt ei blid dame og hespet garn. Hun fikk se meg og sa "Men der ER du jo! Det er jeg som er mamma'n din, du har bare havnet på feil sted!" Og jeg grinte og la hodet i fanget hennes, og følte at jeg ENDELIG var hjemme. Det er så forbanna patetisk - jeg er TRETTI-JÆVLA-TO, og sitter her og griner etter en mamma som aldri har eksistert. Jeg vet så jævlig godt at jeg er takknemlig for å VÆRE en god mamma, heller enn å HA en god mamma, men innimellom glipper det. Hun ble 56. Jeg skulle vært der. Imorgen kommer jeg til å stå opp, sette på vask, kysse Bjørn, kle på småunger, le sammen med Felixen min, ta den helvetes antidepressivaen min, spise frokost og sminke meg. Jeg kommer til å gi hadet-klemmer og dra på jobb, smile til mine nydelige kolleger, prate med min herlige sjef og ha uendelig tålmodighet med kundene. Dagen kommer til å bli fin, og jeg kommer til å føle meg nyttig og fornøyd. Men akkurat inatt vil jeg bare ha en mamma. Jeg vil ha mammma'n min. Hvorfor ble jeg født av ei dame som er så føkka i huet at hun knapt evner å ta vare på seg selv? Hva faen skulle hun ha barn for? Og hvorfor skulle hun finne seg en sånn jævla inneslutta, vettskremt, ødelagt guttunge av en mann å få barn med? Hva FAEN drev de med?! Her sitter jeg. Jeg er voksen og tusen mil fra det som skjedde meg som barn. Jeg har alle forutsetninger for å klare meg. Og jeg griner etter en mamma som aldri har eksistert. Fy faen så svak jeg er. jeg skammer meg. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tante Blås Squaw Skrevet 28. august 2011 #2 Del Skrevet 28. august 2011 ...anonym my ass. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520273 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #3 Del Skrevet 29. august 2011 Det er den som viser seg sårbar og svak som er sterk og modig. Den som alltid er tøff og sterk, er innerst inne fryktelig redd. I know. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520336 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #4 Del Skrevet 29. august 2011 <3 Klem Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520341 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #5 Del Skrevet 29. august 2011 Veldig bra skrevet. Stor klem til deg. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520345 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #6 Del Skrevet 29. august 2011 Svak? Du har som du sier alle forutsetningene for å klare deg og er det ikke nettopp det du har gjort. Selfølgelig savner du mamma. Jeg ar hatt perioder der jeg og mamma har vært som to antipoler, uansett om jeg aldri følte det var godt å snakke med mamma så var den første jeg ville snakke med når noe skjedde meg nettopp henne. Man er ikke svak fordi man savner noe man aldri har hatt - man er svak om man lar det definere en og styre en. Noe du ikke gjør, du er den mammaen for din datter og dine barn. Du er den mammaen. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520351 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trollmor m/ trolljente Skrevet 29. august 2011 #7 Del Skrevet 29. august 2011 Klem til deg! Av det jeg har fått med meg av din historie som du har fortalt om her på forumet, så synes jeg du er alt annet enn svak! Du er sterk! Tenk på hvor mye du betyr for din mann og dine barn Jeg vet selv hvordan savnet etter en forelder er, og det får meg også til å ty til tårene, og til og med billig vin. Ha en utrolig flott dag, kos deg med jobb og din familie Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520490 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #8 Del Skrevet 29. august 2011 Sender deg bare en stor klem jeg Veit hvordan du har det. Min mamma (også 56 faktisk..) er sånn også. Frustrerer vettet av meg! Hun har ett eneste barn (meg), men er blitt en bitter dame som bare klager over dattra si.. En er glad i mamma'n sin, en skal liksom være det. Men det finnes ingen som har frustert meg mer i livet mitt... Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520765 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Tante Blås Squaw Skrevet 29. august 2011 #9 Del Skrevet 29. august 2011 Takk for gode ord. Hodet er litt lettere idag. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143520272-jeg-har-drukki-meg-full/#findComment-143520825 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå