Hvorfor har mange av dere jentemødre vrangforestillinger?

[Anonym bruker]

Yeh rite ...

Sikkert derfor du lagde tråden - så lett å skylde på trolling tvert du ikke vil stå for meningen din mer - at det kun skulle ett innlegg til for å velte deg ..? DET sier litt.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri tenkt at jeg er bedre enn guttemammaer fordi jeg har jenter. Men jeg har reflektert over en ting:

Første barnet mitt er ei jente, for meg var det da 100% likegyldig om det ble gutt eller jente som nummer 2. Ble ikke skuffet når det viste seg å være jente nummer 2.

Men hadde første vært gutt, så kan jeg ikke med 100% sikkerhet si at jeg hadde følt det samme når jeg da var gravid med nummer 2.

 

Jeg tror nok de fleste jenter ønsker seg en jente, merk: de fleste....

Men det er ikke dermed sagt at man er mindre fornøyd, stolt og lykkelig om man har 2 gutter. eller at man har mindre grunn til å være fornøyd, stolt og lykkelig....

 

Jeg kjenner ei som inderlig ønsket seg en jente, hun hadde gutt fra før. Når hun gikk gravid med nummer 2 og fikk vite på UL at hun nok en gang ventet gutt så gikk hun gjennom en sørgeprosess. Men hun er i dag like glad i guttene som hun ville vært om det hadde vært jente. Og tenker ikke mer på den jenta som hun ønsket seg, for henne så er nå to gutter PERFEKT :-) Like perfekt som 2 jenter er for meg :-)

[2 små og en undulat]

Jeg blir faktisk småirritert over jentehysteriet mange har. Jeg har to sønner og ingen planer om å få flere barn. Men.. jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har har spørsmål om jeg ikke vil få et barn til slik at jeg kan få jente, for jenter er så koooooselig. Jeg vet ikke engang hva jeg skal svare. Noen ganger har jeg lyst å si; "er ikke mine gutter gode nok"? Jeg har inntrykk av at den største lykken er å ha både gutt og jente. Man må liksom oppleve begge deler.

 

Jeg er kjempestolt av mine gutter og har ingen problem med å finne klær til dem. Det er mulig klesutvalget er større hos jentene, men jeg er ingen fan av shopping, så det plager meg ikke