Når er det "greit" å sykmelde seg fra jobb????

[Hjelp,4 barnsmor i november]

Er 4. gangs fødende, og har stort sett ansvar for det meste hjemme, da mannen jobber svært mye og reiser en del. Jobber som sykepleier i 80% stilling, dag,kveld og natt, og har i det siste følt meg som en vridd vaskefille (er i uke 28).Har forsøkt fysio pga ryggsmerter/smerter i ve side, men lite de kan gjøre, da bekkenet er feilstilt slik at flere nerver ligger i klem.

Føler ikke at jeg fungerer greit hverken på jobb eller hjemme (les sur og gretten mamma), men synest likevel det er litt nederlag å skulle be om sykmelding. Føler og at holdningen fra omgivelsene er at siden man er så "dumme" at man blir gravid for 4. gang så får man bite tennene sammen og stå på. Man skal ihvertfall ikke be om å bli tatt ekstra hensyn til (dette gjelder også jobben)!!! Er det flere som har følt at holdningen er at jo flere barn man har, til mindre bør du be om???

[Tuddeli]

Hæ? Jo flere barn du har, jo tyngre er det å være gravid. Det er jo åpenbart, og det skal tas hensyn til. Vi må da være glad for at folk får barn i dette landet. Synes du er kjempe flink som har "holdt ut" i 80% stilling til helt til nå. Jeg har bare en fra før, er i uke 30 og er nå 100% sykemeldt, jobbet masse frem til nylig, og det viste seg å ikke være særlig lurt, sleit meg helt ut. Jeg synes også det var nedelag å be om sykemelding, og hadde egentlig tenkt å prøve å jobbe litt, men legen ville ikke det, så da hørte jeg på henne. Nå skal jeg virkelig nyte siste del av graviditeten, har ikke hatt tid til det før. Tipper det gjelder for deg også.... :-)

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Jeg føler det er motsatt jeg! Men kanskje er det litt slik vi kvinner er... At vi føler at vi MÅ ofre oss og at samfunnet ser ned på oss dersom vi går sykmeldt. Jeg har ingen barn enda, og jeg må innrømme at jeg hadde DEFINITIVT vært sykmeldt dersom jeg har hatt barn fra før i dette svangerskapet. Er nå i uke 33 og jeg sovner med en gang jeg kommer hjem fra jobb. Jeg får gjort ALT for lite hjemme. Jeg har også en mann som reiser mye og i tillegg har jeg en lederjobb som krever noe reising (men mer lokalt).

 

Hva får du igjen for å slite deg ut? En tøffere fødsel og mer plager i graviditeten rett og slett. Jeg har innsett at jeg ikke får en klapp på skulderen en gang fra sjefen for å "holde ut". Jeg har vært sykmeldt en gang de siste 10 årene, så jeg har en høy terskel for å gå sykmeldt, men jeg mener at du først og fremst skal ta hensyn til deg selv akkurat nå og be om en sykmelding.

 

Og når det er sagt; jeg HÅPER VIRKELIG at holdningen fra omgivelsene er slik som du sier. At når man får mange barn, så må man "holde ut" i svangerskapet. Som sagt så hadde jeg vært sykmeldt nå dersom jeg hadde hatt barn fra før...!

 

Ta godt vare på deg selv og dine! Og lykke til!

[jontob]

Har også et barn i fra før, har følt meg sliten hele svangerskapet jeg :-/ Har hatt jærn mangel da. Vært 50% nesten fra starten av og er 100% nå er 35 uker på vei. Har en fysisk krevende jobb, noe sykepleieryrket også er:-D Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet. Stort sett så får man jo forståelse fra arbeidsgiver når man er gravid.

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Aldri, ville jeg si, med unntak av når man virkelig er syk.

Svangerskap er en familiesak, og om ting ikke går rundt hjemme når man er gravid er det hjemme tiltak må settes inn -det vil for eksempel si at din man må ta mer av jobben hjemme, eller at dere må skaffe avlastning på andre måter: Venner, besteforeldre, vaskehjelp, aupair, barnevakt eller lignende.

Om det er manglende tilrettelegging på jobb som er problemet bør løsningen finnes der. Som sykepleier mener jeg feks at du bør ha mulighet til å få bedre tilrettelagt turnus med mindre nattarbeid som gravid. Men dette fordrer selvfølgelig at du diskuterer saken med arbeidsgiver.

Venter selv nr. 4 på 7 år og synes at omgivelsene tar mye mer hensyn til meg nå enn tidligere, og at det er mest meg selv som føler jeg bør "tåle" mer eftersom jeg har vært dum nok til å gå i gang med nr 4. Men har et greit svangerskap uten mer enn de "påregnelige" plagene (søvnproblemer, energiløshet, konsentrasjonssvikt, humørvariasjoner, rygg/bekkenproblemer, halsbrann mm), og håper å stå ut de siste 2 ukene i mer enn full jobb.

Blir sikkert upopulær nå, men det får så være

[knerten09+ knerteline11]

Det er greit når din fysiske tilstand tilsier at du ikke kan fungere i jobben.Og det kan bla skyldes søvnmangel.

 

Selv slet jeg med søvnløshet og mye vonde kynnere, var konstant utslitt og klarte ikke å yte på jobb (eller hjemme, men der stilte mannen godt opp). Ved å få en 20% sykemelding de siste ukene før ferie og permisjon så fungerte jeg mye bedre på jobb og hjemme og kynnerene avtok veldig. Fikk en dag midt i uka og hente meg inn på hvor knerten også var i bhg. Totalt tror jeg at jeg var mer effektiv på jobb de 80% jeg da jobbet, enn når jeg pinet meg gjennom 100% og drakk cola nesten hver dag på jobb for å holde meg våken og i det hele tatt tørre å kjøre hjem. Søvnløsheten er der ennå, men nå er det permisjon, så da kan jeg ta meg en lur på dagene om det trengs :-)

 

Jeg har en kontorjobb og er full av beundring for dere som er sykepleiere, jobber i bhg etc og holder ut helt til slutt. Graviditet er ikke en sykdom nei, men av og til så er det til det beste for både mor og barn og trappe ned litt. Men når det er sagt så ser jeg en del som nok får sykemelding litt for lett når de er gravide. Men også mange som har reelt behov for det.

[Atterengang]

Hei:) Jeg reagerer bare på en ting, hvorfor jobber du natt? Har lest at som gravid skal man ikke jobbe natt...

[Eplebiten]

Jeg føler det er litt motsatt vei, siden jeg ikke har noen barn og jeg er så ung, bør jeg klare dette utmerket.

Jeg jobber i bhg, begynte for ikke lenge siden. Syntes det er veldig slitsomme dager på jobb, det er en basebarnehage, så det er veldig mange barn på et ikke så alt for stort område og støynivået er høyt. Har vært vekke fra jobb en stund nå pga sykdom, ikke pga graviditeten. Men merker at jeg ikke lenger har energi til å jobbe 100%. Ryggen verker hver dag, og det etter at jeg har vært hjemme hele dagen og hatt en rolig dag. Jeg er trøtt og utslitt etter å ha gjort helt dagligdagse ting.

 

Var hos legen forje uke og forklarte dette og håpet på å få en sykemelding på 20-40%. Men det var ikke snakk om. Jobben må heller tilrettelegge arbeidsdagen min, mente hun. Nå har jeg fått lapp fra legen om at jeg ikke skal delta på tur pga ryggen og magesmerter, og skal heller ikke plasseres et sted hvor arbeidsoppgavene er større. Men dette hjelper meg overhodet ikke. Jeg vil likevel ha like lite energi til å komme meg gjennom dagen, og ryggen vil gjøre vondt.

 

Hver helg er jeg i dårlig humør for jeg vet at på mandag er det en ny uke med 100% jobbing. Jeg gruer meg til jeg skal på jobb, rett og slett. Nå er det første gang jeg skal på jobb i morgen på to uker. Tenker at jeg må bare komme meg på jobb, bevise for legen at jeg klarer det ikke. Og håpe på at det er nok til å få en sykemelding på 1-2 dager i uken. Jeg har jo lyst å jobbe, men jeg skal og ha energi til å klare meg gjennom dagen og, og ikke minst til den lille kommer.

 

Vel, jeg svarte vel ikke på noe av det du lurte på. men var deilig å få luftet tankene litt.

[beccis'en]

Det er kjempe viktig å høre på kroppen!! Jeg er førstegangsfødende og levde i den tro at jeg utmerket skulle klare å jobbe fram til permisjonen startet. Jeg er også sykepleier. Jobbet 90% fram til uke 27. Da stoppet kroppen helt opp!!! Jeg hadde da presset meg selv i flere uker pga mye ansvar, egne forventninger til meg selv osv. Jobben prøvde å tilrettelegge, men da var det for seint. Jeg er kjempe plaget med bekkenløsning. Må bruke krykker og er avh av hjelp til det meste. Så mitt råd er å få sm før det har gått for langt. Gå i redusert stilling, få tilrettelagt arbeidsdag med mer adm oppgaver framfor det fysiske. Jeg tenkte også før jeg ble gravid og i begynnelsen av graviditeten at graviditet er ingen sykdom, man bør holde ut i jobben osv osv. Tenkte at de som ble sm ofte var late eller hadde veldig lav terskel for sm. Men nå forstår jeg hvor naiv jeg var. De med denne tankegangen har i hvertfall aldri hatt bekkenløsning!! Pass på deg selv, og prøv ditt ytterste for å forebygge flere plager!!!

[ops...nr.4]

Er oxo 4.gangs å kjenner meg så igjen. er hjelpepleier så har da ikke det ansvaret som deg men men.

Jeg har vært sm store deler av svangerskapet, og det med en mann som jobber stort sett 7-15 å har fritt i helgene.

Har vært så sliten å hatt så vondt i bekkenet at det var så vidt det holdt i hopen på slutten.

Snakket litt med min arbeidsgiver men følte vel jeg møtte litt samme innstilling : jo flere barn jo mindre å be om. Følte meg skikkeli til bry å fikk elendig samvittighet.

Hadde så noen dager hjemme med egen sykdom før jeg bestemte meg for å dra til legen.

Etter å ha snakket me han, kom vel egentli ikke lenger enn til at jeg har vondt i bekkenet, jobber å har i tillegg hus og hjem jeg skal fungere i før han hadde sm meg i 14 dager, med beskjed om å dra hjem å ta vare på meg selv å vurdere aktiv sm.

Etter 14 dager ringte han, spurte om jeg så for meg å være litt på jobb, noe jeg ærlig må si jeg ikke gjorde, ok sa han dette er ingen ting å hale ut, jeg sm deg ut svangerskapet, prøv å ta det med ro, vær forsiktig med bekkenet å kos deg i svangerskapet.

Dær satt jeg, sm til jeg gikk i perm, ca 3 mnd, ganske forvirra ja, syntes det gikk vel fort.

Har i ettertid faktisk kun sett på dette som en positiv ting av legen å gjøre, har faktisk mer enn nok me å henge i hop hjemme nå, bekkenet krangler dag å natt, barna er da ok men de krever likevell sitt uansett hvor flink mannen er.

Har vel en å annen dag jeg kunne klart på jobb med å være totalt utslitt når jeg kom hjem, men føler liksom ikke at jeg har noe igjen for det, er i bedre humør og vil tro helsa er bedre enn den kunne ha vært.

Ikke ha dårlig samvittighet om du blir sm, men snakk med legen/jm, kanskje holder det om du går i redusert stilling å får den tilrettelagt. På min arbeidsplass følte jeg ikke at det var noe tema å forsøke å tilrettelegge for at jeg kunne være lenger i jobb, følte at jeg kun var et problem.

 

[Glaciera]

Hvis legen din mener du er syk og ikke bør jobbe, eventuelt bør jobbe redusert, er det tid for å ta imot sykemelding. Hvis du "bare" er sliten men ikke syk, går det an å be om tilrettelagt arbeid, delvis permisjon, eller andre løsninger. Du har ganske mange rettigheter til å bli tatt hensyn til som gravid. Hva andre måtte mene om dine livsvalg kan du blåse en lang marsj i.