Gå til innhold

Nå er jeg så fortvila at jeg bare gråter ...


Anbefalte innlegg

Både mannen min og jeg er syke, og barna nekter å vise hensyn. De vekselvis krangler / dytter hverandre / skriker til hverandre og slår hverandre. Når de ikke gjør dette, maser de på oss om å bygge lego, være med på formingsaktiviteter, spille kort ... Jeg har sagt sikkert 1000 ganger i går og i dag at vi ikke kan være med, at vi er dårlige, at de må leke selv, om de kan være så greie å ikke skrike til hverandre ... HVORDAN har jeg klart å få barn som totalt mangler empati?

Fortsetter under...

Nei, vi er IKKE fyllesyke, Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg er veldig dårlig akkurat nå, og mannen min er veldig forkjøla, hvis han står opp, så drypper det fra nesa hans ned på gulvet ...

Må man virkelig underholde barn (6 og 9 år) hele tida? Kan de ikke forstå at vi er dårlige, er de for små? Når kan jeg i så fall vente å få litt empati? Når de har flytta ut?

Annonse

6 og 9 år? Herregud send de ut og la de få rase fra seg litt ute. Og beklager å si det men ja det er jo dere som har oppdratt barna så kanskje på tide å se litt på oppdragelsen også når dere blir frisk?

Jeg kan jo ikke sende dem ut alene! Og kan gjerne jobbe med barneoppdragelse, men da har jeg jo gjort hele tiden, har alltid hatt faste grenser etc. hva skulle jeg gjort annerledes? Jeg er helt seriøs, føler vi har kjørt oss helt fast ...

åå daaakkkaaarrr mannen din som er forkjøla... er det mulig??? det drypper fra nesa og ned på gulvet??? ja uff da er han dødssyk..

hvis du har en sykdom som gjør at du blir helt utslått så burde faktisk mannen din ta seg sammen litt og hjelpe til så du får litt hvile.. samme hvor snørrete han er.

og siden barna er 6 og 9 så burde dem klare seg fint en liten stund alene feks ute med kamerater.

eller hva med å få noen i familien til å ta dem i noen timer slik at dere får slappet av???

Ja, jeg tror jeg avslutter denne tråden, typiske DIB-svar, bare drittslenging.

Nå har jeg vært gift med denne mannen i 17 år, og han er vanligvis veldig flink til å ta seg sammen. Nå er han dårlig.

Jeg har ingen familie her, og jeg slipper i barna ut i London alene.

Jeg skal lese meg opp på barneoppdragelse når jeg er litt bedre. Nå blir det Lego, og etterpå film.

Du kan ikke forvente skikkelig empati, unger er gjerne for selvsentrerte til det. Men du kan forvente / forlange at en 6 åring og en 9 åring klarer å aktivisere seg selv en god stund.

 

Sett på en film, putt dem foran en pc eller hva som helst eller forlang at de leker ordentlig, om ikke sammen, så hver for seg.

 

God bedring!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...