Mannen min vil ikke adoptere...

[Anonym bruker]

Vi har vært fosterforeldre i 5 år og det har ikke vært aktuelt med adopsjon for jenten vi er fosterforeldre for tidligere så vi har ikke diskutert det tidligere. Nå har det skjedd noe dramatisk med biologiske foreldre og vi har fått beskjed av barnevernet at hvis vi ønsker det kan vi søke om adopsjon på jenten vår. Dette er for meg helt fantastisk og en drøm som blir virkelighet. Problemet er at min mann ikke ønsker dette.

Han vil ikke utdype noen grunn for det og jeg er kjempefrustrert. Jeg føler at han vil beholde "angremuligheten" og at han kanskje ikke vil at våre biologiske barn skal dele arven likt med fosterjenten vår eller noe slikt, jeg vet helt ærlig ikke for han nekter å diskutere det. Han sier bare at det fungerer fint slik vi har det i dag og han aldri har forpliktet seg til å adoptere jenten. Jeg er så lei meg og frustrert over dette og klarer ikke forstå hvorfor han ikke ønsker å inkludere henne 100% i familien vår.

[Anonym bruker]

Jenten?

[Anonym bruker]

Jøss, du er jammen flink til å trekke ut det vesentlige i en tekst!

 

Du skulle ikke være blant de 300 000 som i følge aftenposten mestrer det tekniske ved lesing, men ikke greier å skjønne innholdet i det du leser?

[Anonym bruker]

Spør han hvorfor, og om det er noe galt med jenta siden han ikke vil?

 

Og jeg må si at jeg synes det er kjempe bra at DU vil adoptere henne. Det han burde tenke på når det gjelder henne er...Hun VET hvem dere er, følers eg trygg også med dere? Hun kjenner dere rett og slett...Hadde det ikke vært bedre å bli adoptert av noen som virkelig kjente henne? istedet for å starte "hele historien" på nytt. Da mener jeg med helt blanke ark der adoptiv foreldrene ikek kjenner henne, å der det tar litt tid å bli litt "godt kjent!" Jeg synes det er fantastisk at du har lyst å adoptere. Jeg regner emd når du sier jenten. Så tenker du vell på ikke flertall, men jenta;)

[Anonym bruker]

jenten = jenta

 

Unnskyld så mye for skrivefeilen min, dumt at det var det du valgte å gi tilbakemelding på....og ikke det som faktisk var tema i innlegget. Håper du klarte forstå innlegget på tross av denne forferdelige skrivefeilen som skyldes at vi på min dialekt sier jenten.

 

HI

[Anonym bruker]

Er det pengene? Dere får vel litt penger for å ha henne som fosterbarn, de mister dere om dere adopterer.

 

Dere får vel fortsette å beholde henne som fosterbarn uansett, ungen må ikke flytte om dere ikke adopterer?

 

[Anonym bruker]

Må faktisk innrømme at jeg mangler hjernekapasiteten til å skjønne den umåtelige aggresjonen og uhøfligeten din mot meg. Det er jo forsåvidt et sympatisk trekk ved innlegget ditt (det eneste) at du støtter HI, men mitt innlegg var ikke rettet mot henbe. I min enfoldighet trodde jeg det kom klart fram ved at det lå som svar til 14:20..

 

14:25

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Vi vet enda ikke om det er aktuelt å finne nytt hjem til henne, det nevnte ikke barnevernet noe om. De lurte bare på hvor vi stod i forhold til eventuell adopsjon. Tviler sterkt på at barnevernet flytter henne til noen som ønsker å adoptere hvis vi sier nei. Hun har det godt hos oss og er en del av familien allerede, det er kun vår familie hun kjenner til. Det vil ikke være til barnets beste, så jeg vil nok tro at vi får fortsette å være fosterforeldre for henne. Jeg mener bare at vi fikk en fantastisk mulighet til å inkludere henne helt i vår familie, gi henne vårt etternavn og gi henne rett til å arve oss på lik linje som de andre barna vår. Ikke minst slippe tilsynfører og møter med barnevernet hvert år. Vi ville bare bli vår familie, en vanlig familie. Jeg vet ikke hva som vil skje fremover men må bare lufte litt på frustrasjonen min her inne.

 

HI

[Anonym bruker]

Herlighet, når man tenker på hvor mange underlige dialektord som blir brukt på dette forumet, så er det ganske utrolig at ett enkelt ord på bergensk kan vekke så stor oppmerksomhet!!!

Jeg forstår deg kjempegodt, men jeg forstår mannen din også. Det er et VELDIG stort ansvar å skulle ta juridisk ansvar for et barn. kanskje du har knyttet deg mer til henne enn han har? Tror du at jenta vil bli lei seg hvis dere ikke adopterer henne? Er hun så stor at hun vil forstå det? Er det mulig å gå mannen din litt tid til å tenke gjennom alt?

[Anonym bruker]

Dere skal tenke nøye gjennom adopsjon av fosterbarnet. Dette fordi man så fort adopsjonen er gjennomført mister alt av hjelp til barnet. Nå tenker jeg ikke på den økonomiske hjelpen, men på hjelp og avlastning fra BV, hjelp fra BUP og PPtjenesten, veiledning etc.

 

Skulle det bli vanskeligheter for barnet, må dere vente i kø for å få hjelp, sammen med andre barn. Nå går dere foran i køen.

 

Hvis dere fremdeles ønsker å adoptere jenta, kan dere gjøre dette når hun er kommet over den verste ungdomsfasen, og dere ser at ting går greit. Mange fosterbarn trenger ekstra hjelp gjennom ungdomstida, og det kan være greit å slippe å måtte kjempe for denne hjelpen.

 

Uansett mener jeg at du må respektere din manns følelser. Han ønsker ikke å adoptere, og da må han få lov til å ha disse følelsene. Han har tatt på seg å være fosterfar, og det er temmelig langt fra den rollen, til å bli adoptivfar.

 

Hilsen tidl fostermor.

[Anonym bruker]

Hei! Vi er selv fosterforeldre, og har vært det i 9 år. Tanken din om å adoptere forstår jeg, og det er ønskelig fra bv tj side,men hvis det skjer noe står dere helt uten rettigheter, ingen krav på hjelp. Forstår mannen din godt, og hva er egentlig forskjellen hvis dere venter til hun er voksen og evt adopterer henne da? Hva om hennes behov endrer seg, og hun er avhengig av tett oppfølging, de aller færreste har mulighet til å gå ut av jobben sin uten lønn, der har dere krav på en evt forsterkning fra bv tj sin side. Jeg vet jo ikke om dere begge har et nært forhold til jenta, eller om det ligger noe i det. Men jeg vet for vår del at jeg er glad vi har mulighet til å få hjelpen barnet vårt trenger, så kan man heller vurdere når barnet er 18, kan jo være barnet ikke ønsker det selv da heller. Lykke til med et vanskelig valg:)

[Anonym bruker]

Hvis det har skjedd "noe dramatisk" med biologiske foreldre, tror jeg at jenta selv vil ønske adopsjon (forutsatt at dere har behandlet henne godt).

 

Når dere har vært fosterforeldre i 5 år har dere vel god oversikt over hennes reaksjoner på ting, og behovet for hjelp synes også fraværende siden du ønsker å slippe møter med Bv.

Slik er det jo for alle foreldre at vi står uten ferdige tiltak om barna får problemer.

[Anonym bruker]

Du kan jo adoptere du, så får han gjøre som han vil.

[Anonym bruker]

Men så er det slik med fosterbarn at de i mange tilfeller får behov for ekstra hjelp og oppfølging når de kommer i puberteten. Oftere enn vanlige ungdommer. Da er det veldig greit å ha et system som trår til og skaffer den hjelpen, slik at man slipper å stå både måneder og år i kø.

 

 

[Anonym bruker]

15.03

Dette vil ikke bli godtatt av bufetat. Enten begge eller ingen.

[Anonym bruker]

Jeg forstår mannen din godt.

Han har gitt av seg selv ved å faktisk ha tatt inn ett fosterbarn. Hvorfor skulle han adoptere i tillegg.

klart han vil at hans arv skal gå til hans egne barn. Er ikke noe rart i det.

Nå får dere betalt for å gjøre en jobb. Det er noe helt annet å adoptere og ikke få noe, kun utgifter.

[Anonym bruker]

Noen mulighet for at du kan adoptere henne alene da, selv om du lever sammen med mannen din? Ville undersøkt den muligheten i hvertfall.

[Anonym bruker]

Ingenting i veien for at dere kan være fosterforeldre til hun er myndig, og så adopterer henne da slik at hun får like rettigheter i forhold til arv etc, da beholder dere alle rettigheter som fosterforeldre så lenge hun er umyndig.

Det ville trolig vært den beste løsningen for alle parter her, for fosterforeldre får langt bedre oppfølging og hjelp enn adoptivforeldre.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere at han vil adoptere senere når han ikke vil nå.

Er vel vanlig at man ikke vil gi bor sine biologiske barns arv.

[Anonym bruker]

Svigermora mi er adoptert, og har følt seg som en av familien. Men da de skulle dele arven for noen år siden, fikk hun lite og ingenting.

[Anonym bruker]

Er hun ordentlig adoptert har hun samme arverett som de andre ungene.

[Anonym bruker]

Jøss 14:20, du har tydeligvis ikke fulgt med i norsktimene. Det er lov tl å skrive jenten.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode svar. Det var hjelpsomt å få tanker fra andre som står utenfor, det er fort gjort å ikke alltid tenke på konsekvensene (positivt og negativt) uten innspill fra andre. Dette er en utrolig vanskelig avgjørelse og ikke noe vi bestemmer oss for over natten så det er godt å få andres tanker med i prosessen.

[Anonym bruker]

Da er hun ikke adoptert på rette måten. Adopterte barn regnes likt som biologiske i alle juridiske og arvemessige saker.

 

Min far har i alle år trodd han var adoptert av sin (ikke biologiske) far, men så kom det opp et arvespørsmål, der noen kommenterte at han "ikke engang var adoptert, så han kunne bare holde kjeft". Det viste seg da at han ikke var formelt adoptert, men bare registrert som fostersønn. Min farfar tok da og adopterte ham sporenstreks (da var min far over 50 år), for å sikre at han fikk arverett etter ham.

 

Så i dit eksempel er det en feil et sted.

[Tante Blås Squaw]

Håper mannen din åpner seg mer og forteller deg hva han tenker. Kanskje grunnen hans er noe dere kan finne en løsning på )