Hva tror dere om dette?

[Anonym bruker]

Ble separert fra mannen min i fjor sommer etter over 10 år og flere barn sammen. Grunnene til separasjonen var mange men gikk mye på hans egoistiske væremåte og at han kritiserte meg og barna mye. Det ble til slutt for mye for meg og jeg ble fysisk syk og måtte bare komme ut/ha en pause.

 

Jeg elsker denne mannen overalt her på jord for når han er i "fin form" så er han den beste. Har noen ganger lurt på om han har en splittet personlighet av noe slag for det var virkelig som å leve med to personer - ante bare ikke når den "slemme" av dem dukket opp.

 

Etter kort tid annonserte han meg at han hadde truffet en ny dame. Dette var ved juletider. Jeg ble fra meg og lei meg men aksepterte dette som en realitet som var "normal" - likevel gjorde det vondt langt inn i hjertet.

 

Han har vært litt halvhjertet til stede for barna våre siden separasjonen og mye har falt på meg. Jeg har vært sint og sur på han om hverandre, da jeg har følt at han kun har tenkt på seg selv og ikke sine barn.

 

Uansett, det har gått mye opp og ned de siste månedene for meg og jeg har slitt med å akseptere mitt nye liv, mye fordi jeg egentlig ikke ønsket meg det livet men ble nødt til å ta det drastiske valget.

 

Nå, de siste ukene, har han plutselig oppført seg helt annerledes (og det er utrolig deilig). Men så begynner han å snakke om at han angrer seg, at han ikke ville dette, at han savner oss og at han kanskje ikke har det så fint i sitt nye singelliv. Han begynte å gråte offentlig da han fortalte dette og jeg blir både lei meg og sint.

 

Lei meg for at han nå sier dette og angrer fordi vi kunne unngått hele denne suppa om han hadde forstått dette tidligere. Sint, fordi han faktisk er sammen hu dama ennå og jeg føler litt at han satser på flere hester samtidig. Vil ha meg tilbake men holder på det han har i tilfelle det ikke funker med meg.

 

Dette er en person som manipulerer andre. Han snur sannheten ofte til sin fordel og ser ikke alltid alle sider av saken - kun sin egen. Jeg stoler ikke på han lenger, men ser at jeg må ha langvarige bevis for at han prater sant denne gangen. Holder ikke med at han sier det. Han har gjort oss mye vondt som familie og jeg er ikke klar for en ny omgang.

 

Men innerst inne ønsker jeg jo at alt blir bra mellom oss og jeg er veldig glad i han. Kunne ikke tenke meg noen annen og kommer meg heller ikke videre i livet mitt pga dette.

 

Hadde satt pris på noen tanker fra dere rundt dette. Hvorfor holder jeg slik fast på han? Hva hadde dere ventet av en person som dette for å kunne tilgi og gi forholdet en ny sjanse?

 

Eller er det tapt spill allerede?

 

 

[Anonym bruker]

huff, ingen god situasjon å komme i dette, jeg synes du skal fortsette å bygge opp livet ditt uten han, ikke la han styre deg og selv om du har det vondt og savner han, vil det bli bedre etterhvert. kom deg skikkelig på beina psykisk og bevis for deg selv først og fremst at dette klarer du, og med tiden om han fremdelses føler det slik kan man jo vurdere det? eller så kan det jo hende du treffer en annen mann med tiden du også.. er mulig han har det vondt, men jeg vill ikke gått tilbake.. værken for din eller barna sin skyld..

[Anonym bruker]

HI

Takk for svar. Jeg tror nok du har rett. Det er i hvert fall ikke riktige tiden til slik vurdering, jeg trenger nok å bygge opp mitt eget liv først.

 

Men jeg tenkte her om dagen at det kunne blitt fint om vi klarte å tilbringe mer tid sammen som den oppsplitta familien vi er. Slik at vi kunne oppleve ting med barna våre sammen - som venner - og så ta det derfra. Men det er kanskje vanskelig å få til noe slikt.....kanskje det må bli enten eller.