Hva kan få deg til å gråte?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Mye, skikkelig sippeguri her, dessverre. Liker det ikke.

[Anonym bruker]

Det aller meste, egentlig. Hehehe.

[Anonym bruker]

det meste igrunn.. Skikkelig sippeguri. PINLIG!

 

Alt fra søte kattunger til leende babyer.

[Anonym bruker]

Kjærestn som ikke har kjøpt riktig ost, extreme makeover på tv3 og en million andre større og mindre ting. Er gravid og ei skikkelig sippeguri.

[Anonym bruker]

Har blitt veldig sippete etter at jeg fikk barn. Så kanalene åpner seg ofte når det har med dem å gjøre. F.eks. å se dem opptre eller se dem gå i 17. mai tog. He, he...

[Anonym bruker]

Fødsler... Gråter hver gang jeg ser et barn bli født på tv serier som har gått i det siste (fødestua, jordmødrene).

 

Mimring.. Har heldigvis kun mistet en av mine nære, og jeg gråter ofte når jeg tenker på alle minnene jeg har med min bestefar..

 

Krangling. Gråter når jeg krangler med mamman min.

 

Noen ganger blir jeg så rørt av datteren min også at jeg feller noen tårer. Også av og til når jeg tenker på min egen fødsel og ser på bilder.

 

Livssituasjonen min.. Helt håpløst å finne leilighet i den byen jeg bor i, så for tiden bor vi hos min mor. Ikke slik det skal være når man er voksen og selv har fått et barn..

[Anonym bruker]

Oja, glemte å nevne at jeg også kan gråte 17. mai fordi jeg er så rørt av talene og hvor mye folk i norge bryr seg om landet:-)

 

Gråter også av madcon sin musikkvideo til glow-låta. Blir rett og slett rørt når store folkemengder gjør noe bra sammen. Begynte å bli rørt av sånne ting når jeg var gravid:-)

 

Hilsen 23.33

[Anonym bruker]

Jeg begynner tydeligvis å bli gammel og blir nå rørt til tårer av den minste ting. Vakre ting, rørende ting, triste ting og forferdelige ting. They all make me cry.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis jeg leser om dyr eller barn som har det vondt.

Hører en sang på radioen som bringer frem gamle minner

Når barnet mitt opplever ting jeg husker selv som barn var stort

Barn som synger/opptrer

Happy endings

-og mye annet.. men det som går mest innpå meg er dyr og barn som lider.

[Tante Blås Squaw]

Hva som helst, om jeg først er i det sårbare hjørnet.

[Anonym bruker]

Jeg var en periode ganske deprimert og kunne begynne å gråte for den minste ting. Jeg gråt ofte i bilen på vei til jobb, jeg gråt fordi jeg hadde glemt å fylle bensin og måtte ta en omvei hjem for å nå bensinstasjonen, jeg gråt fordi barna ikke hørte på meg. Egentlig gråt jeg ofte for meg selv, så gikk jeg på en smell hvor jeg generelt bare gråt. Nå går det bedre, så nå gråter jeg bare når jeg er sliten eller sinna. Ja, så gråt jeg endel etter Utøya-massakeren for alle barna som aldri mer kom hjem igjen, og for alle foreldrene som aldri mer får høre barna hjemme mer...

[Anonym bruker]

oi, er en sippeguri ja og gråter først og fremst fordi jeg tåler så innmari lite. gråter hvis jeg og barna har kranglet, gråter for det meste innen drama på film, får jeg kritikk på jobb - da kan jeg ta det frem og gråte for det hjemme. Gråter også pga at jeg elsker barna mine så mye, og er så redd for å miste dem.

 

men heldigvis er jeg ikke så fintfølende hver dag, og det skal sies at hormonene kan spille inn.

 

Ellers kan jeg gråte av glede for at mannen min holder ut med en person som tar så lett til tårene:)

[Anonym bruker]

I det siste har jeg begynt å gråte når jeg ser folk på tv gifte seg,hvis man kan se at de er veldig glade i hverandre.Sikkert fordi jeg savner kjærlighet.Generelt vil jeg gråte når jeg ser andre gråte,men holder igjen da jeg egentlig ikke har noen grunn selv(sært).Gråter egentlig ikke så ofte,men da jeg så videoen til Chris Medina,da gråt jeg

[Anonym bruker]

Strigråt da barnet mitt døde.

Etter det har jeg aldri klart å gråte foran andre, selv ikke i begravelsen hans. Men alene gråter jeg utolig mye over han. Ingenting annet enn å tenke på han kan få meg til å gråte. Og ingenting kan få meg til å gråte foran andre.

[Anonym bruker]

Det var trist å lese,fikk vondt av deg.Forstår godt at ingenting annet kan få deg til å gråte,den sorgen må overskygge alt.Håper du kommer deg gjennom sorgen og får ett godt liv og beholder minnene-de lever

[Anonym bruker]

Det som er det værste, er at jeg egentlig ikke har særlig mye minner. Han døde ved fødsel. Hodet ble most da jeg presset han ut :/

 

Men har jo minner fra at vi strøk på magen, mitt andre barn og jeg sang til han, vi lekte og koste med magen, kjente spark og gledet oss.

[Anonym bruker]

Men tusen takk for gode ord forresten<3

[Anonym bruker]

Hodet ble most,så grusomt! Hvordan kan det skje?