Gå til innhold

Du ser en dame gråte på bussen...


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Nei, jeg lar henne være i fred. Aner ikke hvorfor hun gråter og det har jeg uansett ikke noe med.

 

Har selv opplevd å gråte på t-banen en gang. Det bare boblet ut etter at kjæresten hadde gjort det slutt etter en tur på kino.

 

Jeg er så takknemlig og glad for at alle de andre lot meg være i fred!

Selv satt jeg og strigråt på Ikea-bussen her for etpar mnd siden.. Satt ikke og hulket høyt, men snufset, og tårene rant i strie strømmer. jeg dreit i om noen så meg, selv satt jeg med musikk i ørene og så ut av vinduet. Hadde klikka om noen hadde brydd seg...

Noe annet er vel om personen som gråter ser søkende rundt seg, eller prøver å få øyekontakt - men jeg hadde ikke gjort noe selv, om jeg hadde sett noen gråte..

Annonse

Kommer vel litt ann på det. Dersom hun tydeligvis ikke ønsker kontakt med noen, men har propper i ørene og nistirrer ut av vinduet bør hun vel få sitte alene. Dersom hun hulker og skriker burde hun kanskje finne seg en benk heller enn bussen dersom hun vil være alene forresten. Å spørre noen om de trenger hjelp, noen å snakke med, om jeg skal ringe noen for dem, etc. kunne jeg gjort. Jeg har utover det egentlig ikke noe med hvorfor hun gråter, men jeg tror verden blir en bedre plass dersom vi bryr oss litt mer om hverandre.

 

Dersom man virkelig synes at folk ikke har noe med å bry seg synes jeg man må finne seg en annen plass å ta ut følelser enn i full offentlighet forresten.

man ser jo an personen litt.. er det en som nistirrer ut av vinduet tar man ikke akkurat kontakt. Men syntes det er synd man ikke kan gjøre det. Ofte hjelper det at noen setter seg og vil prate. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om fremmede snakker med meg når jeg er lei meg.. Koselig at noen kan bry seg også, og faktisk har guts og vilje til å hjelpe de som er uttafor. Ofte lettere å prate med en fremmed også.

Det er ikke alltid lett å holde igjen følelsene sine. Det er ikke sånn at jeg søker ut i det offentlige rom hver gang jeg har behov for å gråte litt.

Den gangen det fløt over for meg så var jeg veldig glad at ingen tok kontakt da jeg syntes det var ubehagelig å sitte og tute på t-banen.

 

En person som alltid kan finne egnede plasser til å ta ut følelser er kanskje en person som ikke har så mange følelser?

Det har vi alle i varierende grad. Får man en telefon med dødsbudskap på Ikeabussen så tenker jeg at det er vanlig for mange og ta til tårene og ikke klare og vente til man kommer hjem. Pokerfjes er ikke bare bra dersom man ikke sitter rundt et pokerbord.

Hør, du må gjerne grine på bussen, men jeg sier jeg synes man må tåle at noen spør om du trenger noe/hjelp dersom man strigråter i det offentlige rom. Jeg synes det er et sunnhetstegn at folk reagerer med bekymring, selv om jeg kan skjønne at ikke alle synes det er allright at fremmede tar kontakt når man gråter. Folk rundt deg har ingen forutsetning for å vite bakgrunnen for hvorfor du strigråter.

Annonse

Mitt poeng er at det ikke er vanskelig å se an om det er en person som ønsker kontakt eller ikke. At en person ikke møter blikket ditt er som regel et tegn på at personen ikke ønsker kontakt, selv om det grines eller ikke.

Flott, da lar du være å ta kontakt dersom du tolker det dithen at noen ikke ønsker kontakt - så kan jeg velge å ta kontakt uavhengig av din vurdering. Gråt er et sterkt følelsesuttrykk, og jeg tror de fleste har en ganske høy terskel for å sette seg gråtende på en buss, dersom den gråtende reagerer med sinne når noen tar kontakt regner jeg med at folk rundt forstår det. Utover det er det bedre å ta kontakt en gang for mye enn for lite. Vi kan sikkert fint enes om at vi har ulikt syn på dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...