Gå til innhold

Sønnen min (4år) fortalte i dag at i barnehagen igår..


Anbefalte innlegg

hadde en av de ansatte skreket så høyt til han at han ble veldig redd og veldig lei seg.

 

De hadde sittet en slags samling og hatt et eventyr/rollespill gående.

Han forteller at flere av barna fikk lov til å spise under samlingen og en annen gutt hadde tatt matboksen hans og lagd noen klikkelyder med låsen. Den ansatte hadde da skreket ut navnet til min sønn. Hun hadde ikke sagt noe mer, ikke reagert på hans reaksjon, uten at jeg vet hvor tydelig den var.

 

Jeg har hørt denne ansatte vært høylydt før og på grensen til frekk.

"jeg er så lei av at du blablabla", i den tonen der.

 

Vi er veldig fornøyd med barnehagen, og pedlederen er kjempedyktig.

Sønnen min er pliktoppfyllende, følsom og ansvarlig gutt og det finnes ingen grunn til å ta han "ekstra hardt" for noe.

Han fortalte meg at han nesten gråt fordi han ble så redd, og jeg fikk så vondt av han.

 

Er det sånne ting vi må forvente når vi har barn i barnehagen?

Fortsetter under...

Nei det synes jeg ikke. Man skriker ikke til barna, men snakker ordentlig til de. Jobber som pedleder selv og hadde ikke godtatt det. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en prat med pedlederen og fortalt om sønnen din sin opplevelse. Men husk og på at barn kan overdramatisere en del, men ville ha sagt ifra.

Nei, jeg hadde nok villet tatt opp dette med personen det gjelder. si at det er helt ok at man skal si fra til barn som ikke klarer å høre etter eller sitte stille (du vet jo ikke om din gutt fortjente tilsnakk eller ikke) men at man skal si fra på en ordentlig måte. hun kan kanskje si at hun sa fra på en ordentlig måte, men da må du bare fortelle at din gutt opplevde og oppfattet dette på en annen måte, og at som voksne synes du at hun kan se an reaksjonen på barna.

 

Jeg var selv slik da jeg var liten, at jeg ikke tålte at de voksne høynet stemmen eller snakket strengt til meg. husker jeg fikk vondt i magen og ble på gråten fordi det var så ekkelt og ubheagelig. Mamma sier at de måtte be meg pent om å la være, hvis det var noe jeg ikke fikk lov til..hehe.. tander kan en si, men noen barn er slik.

Altså, han skal ikke få skylda for noe andre gjør, det er sikkert.

 

Men ang. skrikingen, det kommer jo an på hva man definerer som skriking. Er barna vant til foreldre som aldri hever stemmen, så kan jo de definere en litt høy og streng stemme som skriking osv..

 

Jeg har nå tredje barnet i barnehage, og jeg må si at jeg har full forståelse for at de ansatte noen ganger må være veldig bestemt/ høye i stemmen/strenge osv.. Men om det er brøling til barna, det finner jeg meg ikke i..

Jeg hadde spurt ped.leder om en samtale på mandag, og fortalt henne at du får opplyst at ditt barn er redd xxxx. Jeg hadde også fortalt det du skriver her.

 

Jeg har selv jobbet i barnehage. Flere barn har ikke regler i hjemmet, og når det kommer i barnehage hvor man blir stilt krav til, kan det virke strengt for barnet. Barn kan også bli redde og frustrerte fordi barnehage f.eks krever at jakken skal henges på knaggen. MEN et barn skal aldri skrikes til, heller ikke kjeftes på.

 

Spør ped.leder om det er slik din sønn skal ha det i barnehagen. Og spør også om hva hun har tenkt å gjøre med situasjonen.

 

Har selv en 4åring i bhg. Og også her har vi en slik ansatt. En frustert middelalderdame som skriker og kjefter på ting som lett bare kan forklares. Jeg har enda ikke sett at mitt barn er blitt utsatt for noe, men jeg holder henne under god oppsikt, og kommer til å si henne noe ganske kjapt om jeg ser noe.

Annonse

Til 13:44

Du har ikke sett noe enda... da er du litt naiv for du er vel ikke der hele dagen. Så når holder du god oppsikt med henne da, når du leverer og henter?? Hva med alle timene du ikke er der

Takk for svar dere.

 

Ja, som dere sierer det jo ikke lett å vite hva som virkelig skjedde.

 

Han er er ansvalig gutt som er veldig opptatt av regler og lov/ikke lov.

Han har nesten vært som et lite sånn barnehagepoliti, som har oversikt over alle og hvem som gråter, hvordan en slo seg osv.

 

Snakket for liten tid tilbake med pedleder som sa at i samlinger har enkelte gutter sammen en tendens til å knuffe og tulle litt for så å ikke få med seg samlingen. Dette skulle de jobbe med og gi dem en sjans til å sitte sammen, men følge nøye med. Jeg ble fortalt at en dag måtte min sønn være den som måtte flytte seg fra plassen sin i samling pga dette og at han hadde hatt en følelsesmessig reaksjon der han så lei seg og truffet ut. Pedleder hadde snakket med han om reaksjonen hans etterpå og at virket i orden da.

 

Derfor ble jeg så forbausa da han fortalte oss dette.

Vanskelig å uttale meg om den aktuelle situasjonen da jeg ikke var der. Men jeg vil gjerne si at jeg har forståelse for at de barnehageansatte kan gå litt over streken av og til og kanskje heve stemmen mer enn nødvendig. Skal mye til å ha tålmodighet dag inn og dag ut med en gjeng med unger i trassalderen. Drøyt å ta sånn på vei av en slik enkel og relativt uskyldig episode. Det er ingen arbeidstakere som aldri gjør feil.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...