Trenger sårt råd ang venninneforhold

[Anonym bruker]

Min gode venninne gjennom 15år og jeg sliter litt med hverandre.

 

Jeg er gift, har to barn og en helt ok økonomi.

Hun er skilt, har fire barn og sliter veldig økonomisk.

Livet har satt oss på to forskjellige veier.

 

Problemet vårt er at min venninne ikke liker å høre om mitt liv. Hun vil ikke jeg skal fortelle om sommerferien, skoleklær, nye møbler osv fordi hun har ikke råd til noe slikt.

Jeg er langt fra typen som skryter. Men jeg kan si "Vi hadde det supert i Spania i sommer. Silje lærte å svømme og....". Da avbryter hun meg med et "Stopp. Jeg orker ikke høre om ferier, og hvor mye penger andre har".

Vi har ikke mye penger i det hele tatt, bare mer enn henne.

 

Jeg føler jeg må passe meg i hver setning. Jeg lurte på hvor man kjøper bokpapir, og da svarte hun at det visste hun ikke for noe slikt har ikke hun råd til. Uansett hva det snakkes om så kommer hun tilbake til at hun har lite penger.

 

Jeg er lei av å høre om hennes dårlige økonomi, og hun er lei av å høre om min "bra" økonomi.

Det virker som det bare blir mer ille også. Jeg tør ikke si til henne at jeg og mannen var ute å spiste på restaurant. Eller at jeg har vært i svømmehallen. Slik koster jo penger.

 

Kan dette vennskapet reddes?

 

[Anonym bruker]

Hun høres enormt bitter ut. Selv om man ikke har råd til bokpapir så vet man gjerne hvor man får kjøpt det så når hun svarer deg slik så er det kun fordi hun er sur, kjip og bitter. Hun forventer at du skal ta hensyn til henne, men selv kan hun ikke kan litt hensyn til deg.

Helt ærlig: Jeg hadde ikke orket å være så mye sammen med en slik person. Det høres bare tungt og kjipt ut.

[Anonym bruker]

Snakk åpent med henne. Si du føler vennskapet har blitt dårlig og at dere ikke klarer å kommunisere. Si det er vanskelig å vite hva du kan si og ikke si uten å såre henne. Spør om det er noe du sier/gjør som plager henne.

 

Prat sammen!

[Anonym bruker]

Spørs om det kan reddes med mindre hun kan innse at det ikke er din feil at HUN er i en økonomisk knipe. Som venninner kan man fortelle hverandre alt, vise glede på andres vegne og føle den andres sorg.

 

Så lenge du ikke er stinn av gryn og dytter det opp i fjeset hennes, så må hun bare innse at sånn har dere det og sånn har hun det..

 

Jeg er alene med 4 barn. Det er tøft økonomisk, og jeg gråter meg i søvn mange netter. Men jeg har også ei venninne som er "godt gift", med hus i Spania, shopper til hun ser mannen med ljåen, jobber deltid men har allikevel vaskehjelp 4 timer hver uke, og kjøper seg hus til 4 mill bare for å rive alt innvendig og bygge om alt på nytt. Og hva gjør jeg? Jo, jeg kommer på besøk for å se det ferdige prosjektet, smiler og skryter det opp i skyene, men har en klump inni meg. Hadde aldri falt meg inn å ikke være glad på hennes vegne. En annen venninne har en godt betalt jobb og en mann som jobber i Nordsjøen og som nå er i Afghanistan som soldat. De har godt med penger, og kan kjøpe det de vil. Men det kunne ikke falle meg inn å ikke være glad for dem!!

[Anonym bruker]

Tja. Kan du ikke snakke om feriene, møblene og restaurantene til noen andre da? Det er jo tydeligvis sårt for henne i og med at hun ikke har noen ting. Hun skulle sikkert ønske at hun også hadde råd.

Dessuten har hun 4 barn som skal forsørges og hun blir sikkert lei seg når hun tenker på hva alle andre barn får-som ferier osv- og som hennes ikke får fordi hun ikke har råd.

 

Bokbind syntes jeg du burde få lov til å spørre om da:)

 

kan kanskje ikke sammenliknes men jeg spontanaborterte 3 ganger før den satt og jeg var veldig deprimert pga dette. Og ikke snakk om at jeg orket å besøke eller snakke om andre med små barn.

[Anonym bruker]

Kan ikke akkurat kalle dette ett vennskap. Hva praterd ere egentlig om vist du må ta hensyn til ALT? som du sier, mye koster jo penger...Hva skal man da snakke om??? For det andre som ikke koster penger å snakke om, blir jo oppbrukt til slutt....

[Anonym bruker]

Hvorfor skal ikke Hi få snakke om ting de gjør og ting som skjer? Det er jo en del av livet og en del av det å være venner at man forteller om hva som skjer og hva man har gjort. Eller skal vennskapet kun basere seg på å snakke om hvor dårlig råd den ene har?

 

Det er faktisk ikke HI sin feil at venninna har lite med penger.

[Anonym bruker]

Her er det hennes holdning det er noe riv ruskandes i veien med!

Altså, ja jeg er også alenemor, og har ikke god råd, langt der ifra.

Men jeg klarer jo å gelde meg på andres vegne likevel.

Desuten at man ikke har råd til bokpapir?

Jeg fant ruller til en krone stykke her forledendag :-D

 

Men altså, prat med henne. Si at vennskapet deres dessverre har tatt en litt kinkig vending, og at dere må snakke sammen.

Noen ganger trenger man et lite spark bak også :-)

Om hun da fortsatt kun er defensiv og tverr, tror jeg rett og slett jeg hadde kuttet ut en stund. For det der høres slitsomt ut!