Er det "normalt" å ikke huske NOENTING fra barndommen?

[Anonym bruker]

Jeg husker absolutt ingenting fra min egen barndom. Jeg har enkelt glimt fra 6-8 års alder.

Men virkelige minner må jeg vel til 12-13 år og oppover for å erindre.

 

Vi fikk nemlig i oppgave på skolen å tenke etter hva som hadde skuffet oss, gjort oss sint, glad etc. I barnehage alder.

Og jeg husker ikke noe som helst. Nada!

Vet jo ting fra barndommen, men det er info jeg har fått fra bilder etc. Jeg husker ikke, og har ikke egene minner.

 

Tok det opp med min eldre søster (som er så mye eldre at jeg aldri har bodd med henne) om dette var normalt.

Hun mente at det var det ikke, og at hun satte spørsmål ved hva det er jeg fortrenger.

 

Er dette noe jeg burde ta tak i?

 

Og ja jeg har vel hatt en noe "trøblete" oppvekst.

 

[Anonym bruker]

Jeg husker og vet at jeg var et ulykkelig, usikkert og noe utsatt (for erting/utfrysing, men ikke mobbing) barn.

 

Jeg har alltid hatt store problemer med å huske barndommen. Husker svært lite. Husker vonde følelser,men svært lite hendelser.

 

Jeg har konkludert med at jeg har fortrengt mye av dette.

Har i periodevis snakket med psykolog og fått et bedre grep om meg selv så jeg kan gå videre med mer styrke.

På den måten plager det meg ikke nevneverdig at jeg husker omtrent ingenting.

[Anonym bruker]

Tja...jeg har en venninne som heller ikke husker noe fra barndommen, men hun har hatt en god oppvekst for det om. Ikke alle som husker like mye da.

[Anonym bruker]

Hvis man opplever traumer som f.eks overgrep o.l så er det ihvertfall vanlig at hjernen fortrenger det, og blokkerer ut. Får da virkelig ikke håpe du har opplevd noe så vondt

[Anonym bruker]

Altså, jeg vet om et forhold, hvor jeg ble misbrukt da jeg var 6-7 år. Dette kom frem da jeg ble seksuelt aktiv i 15 årsalderen.

men hvorfor husker jeg det og ingenting annet?

 

Jeg har en alkoholisert far, og søsteren min har flere ganger spurt om han har gjort meg noe...(Det er ikke han som har begått det overgrepet jeg husker, selv om der husker jeg heller ikke detaljer, bare bilder i hodet) Og det tror jeg virkelig ikke, og har derfor svart bastant Nei.

 

Men jeg sliter jo ikke med noe av dette i dag.

Bare husker ikke noe.

Er det da nødvendig å "ta tak" i det og gå til terapaut eller liknende?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har noen få minner fra før skolealder, bl.a at jeg fikk huskestativ til 4-års dagen min.

Men det meste er borte, husker ikke at jeg ble storesøster som 3-åring, husker ikke at jeg ble storesøster som 7-åring heller.

Husker ikke første skoledag og sånne ting...

 

Har flere og flere minner utover barneskolen, men lite eller ingenting før skolealder.

 

Jeg har ikke hatt noen trøblete oppvekst eller blitt utsatt for overgrep.

[Anonym bruker]

13:44

Men du husker små søsknene dine regner jeg med?

Altså husker du episoder med dem?

Etc?

 

Hos meg er alt borte.

Altså hunden vi hadde i 6 år husker jeg overhode ikke.

Jeg husker ikke hvordan det så ut der vi bodde.

Jeg vet ikke om jeg gikk i bhg eller ikke. ( Har ingen jeg kan spørre om det heller) Foreldrene mine lever ikke. Og søsteren min var ikke en så stor del av livet mitt i de årene at hun kan vite det.

 

Noen ting skulle jeg så klart ønske at jeg visste, men er litt redd hva disse opplysningene evt. måtte bringe med seg.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg husker heller ikke noe, og har også hatt en trøblete oppvekst... Men jeg sliter med hukommelsen i dag også.. Både korttids og langtids er dårlig på mange områder. Har bl.a en utdanning jeg ikke får brukt pga dette.., og det sliter... Får ikke lest fordi jeg får ikke med meg det som står og klarer ikke konsentrere meg.. alt flyter. Må google for å hjelpe 4 klassingen med lekser.. Gikk fra skoleflink til å føle meg dum.. Og jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik, og er nok en del bitter pga dette. Bl.a sårt å ikke huske noe særlig fra barna var små.. Er nok stor forskjell på hvor mye folk husker, men å ikke huske noe er nok ikke normalt føler jeg..

[Anonym bruker]

Jeg husker bare noen glimt her og der, og har ikke opplevd noe ille.

Værre er det at jeg generelt har dårlig hukomelse, også resten av livet... problemer med og huske hvordan jeg levede før jeg fikk barn f.eks hva i alle dager brukte jeg tiden min på da???