Gå til innhold

Tar så lett til tårene i dette svangerskapet, ikke deprimert, bare sliten og lei. kan babyen merke dette? Vær så snill å les for meg.


Anbefalte innlegg

JEg er har to barn fra før av som jeg for det meste er alene med om ettermiddagene og i helgene. mannen min jobber MYE, og da mener jeg MYE. siden i april når han startet med nytt firma har han kommet hjem fra jobb, spist middag og dratt til neste jobb, kommet hjem sent på kvelden.

 

Jg har bekkenløsning og har vært sykmeldt siden juni. endte en 3 årig bachelor utdanning i økonomi i juni også så hadde eksamensperiode i vår da alt dette startet. venter nr 3 i begynnelsen av november, så dette har vært et tøft svangerskap hvor jeg har vært mye alene med ansvaret for hus og hjem og barn.

 

Alt dette skulle egentlig være ganske greit, om begge to hadde gått inn for at det skulle bli en tøff periode i livet vårt. Men mannen valgte å ikke høre på meg da jeg sa det passet dårlig med dette firmaet nå og at han skulle vente til neste år når jeg hadde kommet meg ut i jobb og ikke var svanger. Han startet likevel opp firmaet og har vært borte omtrent hver dag siden.

 

Barna merker jo at pappa er borte hver dag og tester grenser hos han til de grader, men jeg tenker at det får de bare gjøre, for han kan skylde seg selv i at han ikke er hjemme og tar del i livet deres. han har sin tid sammen med dem om morgenen når han kjører dem i barnehage, thats it.

 

Jeg holder ut i ukedagene, men når helgen kommer, og han igjen skal ut på jobb, da rakner alt. JEg strigråter og klarer ikke hente meg inn. kjenner jeg er fysisk kvalm fordi jeg gruer sånn til å være hjemme alene nok en dag. Jeg har vært borte 2 kvelder siden mai, og det er så godt som aldri at noen kommer til meg.

 

Jeg holder på å gå på veggen nå, og leser om at barnet i magen føler sinnstemningen til mor. hva nå da? jeg har jo vært lei meg og irritert stort sett hele svangerskapet! :( Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det er godt å få det ut noen ganger.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese!

Fortsetter under...

Tror ikke det har så mye å si for den lille i magen. har flere venninner med angst/depresjonsproblemer som har gått gjennom svangerskap i "dårlig" humør.. ungene er friske,oppegående og glade de:) var selv ingen solstråle i mitt forrige svangerskap,mye mas og stress. men guttungen han er heilt tipptopp han.

Har du ingen familie/venner i nærheten?

høres veldig tungt ut..

*klem*

Okei, det var da enda godt å høre =) Familien bor et godt stykke unna, men vi sees vel annenhver uke i helgene eller noe. samboer er aldri med så det er meg og ungene alene som drar på besøk eller finner på noe sammen med dem. Bestevenninnen min bor 60 mil unna, og jeg har noen venner her, men dog ikke så gode venner. De vet jeg sitter alene og ikke har mulighet til å være med på noe som helst fordi jeg må være hjemme med barna etter leggetid. De blir jo lei av å alltid måtte komme til meg. Huff, føler meg litt sutrete, men det er liksom alt på en gang med ensomhet, stress,bekkenløsning,ingen mosjon, føler jeg bare sitter å blir feit og lat :( ååh, som jeg gleder meg til denne ungen kommer ut og jeg blir litt mer bevegelig igjen! Takk for svar!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...