Når er man en alkoholiker i dine øyne?

[Anonym bruker]

Dette har jeg tenkt litt på. Når er man egentlig en alkoholiker?

 

Er det den som drikker et-to glass vin hver kveld, er det den som drikker seg snydens hver helg, eller er det den som drikker litt jevnt over men aldri blir full???

 

Hvor går grensen for deg?

[Anonym bruker]

En som MÅ ha alkohol hver dag, eller de fleste dagene i uka.

[Anonym bruker]

Når man prioriterer alkohol foran viktigere ting, som familie, venner, arrangementer osv. Hvis man heller vil drikke en å gjøre noe annet.

[Anonym bruker]

En som smugdrikker for å skjule det for andre. En som alltid har alkohol i blodet. En som har mistet kontrollen, selvom han ikke nødvendigvis ser det selv.

[Anonym bruker]

En som drikker over flere dager/uker i perioder... som ikke kan prioritere noe annet enn seg selv og sine "lyster". Som setter familien til side for sin egen egoisme.. vokst opp med dette..

[Anonym bruker]

Jeg tror at grensene har blitt litt visket ut. Det finnes så mange ute der (min erfaring) som fungerer bra i jobb, men som hver kveld drikker vin eller øl.

 

Er det så vanlig som jeg tror å nyte alkohol midt i uka?

[Anonym bruker]

...når han/hun ALLTID blir overstadig berusa, og aldri klarer og kontrolere alkohol intaket. Da har man et stort alkoholproblem syns nå jeg.

 

[Anonym bruker]

På det tidspunktet man vet med seg selv at man må ha alkohol hver dag. Mengden spiller ingen rolle så lenge avhengiheten er der! MÅ man ha en øl hver kveld, å ikke en eneste gang styrer unna, vel, da er man alkoholiker i mine øyne!

[Anonym bruker]

Når en faktisk ikke klarer å la være å drikke, men det trenger ikke nødvendigvis være en som drikker hver dag.

[Anonym bruker]

Når man må ha alkohol. Når det er slik at man bare måååå ha et glass eller to hver kveld er man vel igang. Å være en alkoholiker og å ha et alkoholproblem synes jeg er forskjellige ting. Dersom man drikker innimellom og alltid blir drita, synes jeg man har et alkoholproblem (og bør selvfølgelig bare holde seg unna alkohol), mens alkoholiker er en persom med et avhengighetsforhold til alkohol.

[Anonym bruker]

Jeg har vært der at jeg antakelig måtte regne meg som alkoholiker. Drakk hver kveld, men ikke mye. For meg var "grensa" at jeg tok meg i å bekymre meg på dagtid, for om jeg hadde nok å drikke til kvelden. Er der vel forsåvidt ennå, men greier å la være å drikke på hverdagskveldene. Når jeg greier å bryte vanen, forsvinner bekymringen også.

[Anonym bruker]

Når man må ha alkohol hver dag, og drikker det i smug, og innbiller seg at ingen andre merker det, og ved konfrontasjon avfeier det og nekter for det.

Eller når man i perioder fungerer fint uten alkohol, og også kan ta seg en øl eller et glass vin uten at det utvikler seg, men i perioder er ute av stand til å kontrollere inntaket, og er konstant full over mange dager, slik at man ikke kommer seg på jobb.

Begge disse variantene er selverfarte i nærmeste familie.

 

Ellers har vi noen i familien som har null kontroll over alkoholinntaket når de skal på fest. Som ikke har noen stoppknapp, og bare drikker seg fullstendig av føttene hver gang. Jeg sier ikke at det er alkoholisme, men jeg kaller det et alkoholproblem, og bekymrer meg for at det kan utvikle seg i gal retning etterhvert som årene går.

[Anonym bruker]

En som tror han kan velge bort alkoholen... men som aldri viser det i praksis..

En som drikker tett og ofte.. (ikke nødvendigvis at man blir snydens.. men...)

En som begynner å lyve om alkoholbruken..og gjemmer bort bevisene..

 

Les på siden til Akan, og AA.. der får du mange tips

 

[Anonym bruker]

Alkoholisme har vel flere sider, man har den fysiske avhengigheten, men også den psykiske.

Mener at man kan ha alkoholproblemer uten å lide direkte av alkoholisme, dvs at man ikke er fysisk avhengig, men er avhengig av alkohol psykisk i visse sammenhenger.

Feks endel unge som ikke klarer å gå ut på byen med venner uten å ha en viss promille, da gjerne hver helg og kansje både fredag og lørdag, eller verre.

Problemet med dette er at i noen tilfeller så sklir det ut, så enkelte ender med en alkohol avhengighet der de drikker litt hver dag.

 

De vi ser ute i gata er bare toppen av isfjellet, de fleste skjuler vel godt sitt alkoholmisbruk og har både familie, jobb og en fasade som dekker over misbruket.

 

[Anonym bruker]

Hva om tilfellet er sånn:

En voksen person som ikke klarer seg en hel uke uten å drikke seg full- å viss muligheten til å drikke faller bort i helga pga jobbing da kan vedkommede sette seg ned midt i uka å drikke (ikke når vedkommede skal på jobb). Når en drikker opptil 2 ganger i uka, uten å skulle noe spesielt.. Bare setter seg ned å drikker seg full, alene eller med samboer..

 

Er man ikke godt på vei da? Det syns jeg. Jeg syns ikke det er noe kjekt med en person i nær familie som MÅ drikke noen ganger i uka..

[Anonym bruker]

Til 9.48 Da er man i mine øyne alkoholiker.

[Anonym bruker]

09.48

 

Dette anser jeg også for å være en alkoholiker.

[Anonym bruker]

Når man må ha den alkoholen og blir uvel og nervøs av tanken på å ikke få dosen alkohol den dagen, da har man definitivt et problem og blitt alkoholiker.

[Anonym bruker]

Jeg vil nå si at det finnes ulike former for alkoholisme også. Har hatt en far som var periodedranker, det vil si at han i perioder gikk full hele tiden, dette gjaldt spesielt jul, påske, om vi var på ferie og noen helger. Når han gikk på jobb igjen mandagen så var han helt edru. Så har du de som må drikke seg til mot for å være sosial, de er de som ringer deg godt brisen og som ikke helt aner hva de snakker om i telefonen eller må ha noen glass før man møter andre.

 

Føler du at du får panikk om du ikke har alkohol hjemme er det på tide å få hjelp, for får du panikk om du ikke har brød hjemme? Ikke har brus til kvelden? Nei man gjør ikke det så da er det ett eller annet som gjør at alkohol er blitt så viktig

[Anonym bruker]

Uff 09:48 nå beskrev du mannen min, han gjør dette. I sommer har han drukket 2-3 ganger i uka Og han klarer ikke å stoppe etter ett par glass ,men må drikke seg full. Og jeg er dritt lei og vurderer å forlate han .

 

Jeg syns det er vansklig å ta det opp med han også..