Når er man for gammel?

[Anonym bruker]

Har begynt å tenke på et barn til - ønsker egentlig at lille skal få et søsken. Men så var det alderen da...Har jo passert 40, og føler kanskje at det er litt drøyt....!

 

Men hvorfor føler jeg det? Fysisk sett er jeg sprekere nå enn for ti år siden! Er i et stabilt forhold, har en trygg jobb og har masse kjærlighet å gi!

 

Likevel....

 

Tro om det kan føles kjipt å vokse opp med "gamle" foreldre? Og. helt ærlig: Når er man egentlig for gammel til å være småbarnsmor?

[MegOgSkjønningen]

Heisann.

Dette er det vel ingen fasitsvar på. Jeg mener man er for gammel når man føler seg for gammel og ikke et sekund før (med unntak av menn som bli fedre i 60årene osv, det syns jeg blir litt feil).

Så dersom du har lyst og overskudd til å få en til så syns jeg absolutt ikke du skal la alderen stoppe deg!

[*Nøtta*]

Synst at du skal få et søsken til din lille jeg. Hørest ut som om at begge to vil få en helt super mamma.

[El1]

Min mor var 40 da jeg ble født. Har alltid tenkt at hun var for gammel men det er nok mest pga måten hun var på og ikke alderen. Hun var gammel og sliten, kan aldri huske at hun har lekt med meg, det var mest nå gjetter vi kryssord osv. Så føler du deg ung til sinns ser jeg ikke noe problem med at du får et barn til Det eneste jeg vil trekke frem som jeg synes er trist med å ha "gamle" foreldre nå er jo at faren min aldri har fått sett sønnen min og min mor orker ikke ha stort med oss å gjøre.

[AlmaN]

Jeg syns ikke det høres ut som du er for gammel. Men hva med pappaen?

Hvis du føler deg sprek nok for svangerskap og spebarnstid igjen så er jo det et veldig pluss. Hva fremtiden bringer med tanke på helse kan ingen vite.

Et annet poeng med å få et barn til er at da har de hverandre selv om foreldrene skulle bli tidlig gamle. Må være bedre det enn enebarn med gamle foreldre, kanskje? Generelt er det jo som regel en veldig berikelse å ha søsken.

Det er ikke alle foreldre som er så lekne i 30- åra heller, men det viktigste er vel at du følger med på barna og hva de er opptatt av osv. Det tror jeg ikke har så mye med alder å gjøre. Eldre foreldre er nok ekstra flinke til å sette barnas behov foran sine egne der det trengs, og det gjør det jo ofte.

 

[Gjest Madolyn]

Du er IKKE for gammel ;)

 

Det kommer mer an på hvordan man føler seg om du spør meg! Mannen min er 35 år, trener 5 ganger i uka og er MYE sprekere og langt mer enegisk enn mange menn som er 15 år yngre enn ham.

 

Alder er kun et tall (innen rimelighetes grenser så klart, hehe)!

[Anonym bruker]

Man er ikke for gammel når man føler seg så sprek som deg:) Det blir jo mer og mer vanlig at man får "kull nummer to" i alderen du befinner deg i. Man er ikke "gamle foreldre" før man føler seg som det selv. Og som du selv skriver: du har et godt forhold, stabil livssituasjon og masse kjærlighet. Trenger man egentlig mer? Lykke til med valget! PS: min svigerinne fikk nummer tre da hun var godt over førti, og adopterte en baby da hun var nærmere 45. Fungerer kjempebra det:)

[Anonym bruker]

På samme måte som at man ikke vil si at noen er for ung (innenfor rimelighetens grenser) kan man vel egentlig ikke si at noen er for gammel (også innenfor rimelighetens grenser). Som folk trekker frem, så er det mer andre ting som er viktig ift et slikt valg- er det ung så bør du være moden nok, er du "gammel" så bør du ha god helse og nok energi. Har du det så er det vel ikke noe i veien for en ny baby Det er jo ikke unormalt å få barn når man nylig har passert 40, mange i de skoene. Det jeg tror du lurer på er om du er egoistisk om du får en nummer to med din alder, men det er jo uansett egoistisk å få barn, vi gjør det jo fordi vi har lyst (og tror vi kan klare det). Og heldigvis for det, ellers hadde det blitt lite befolkningsvekst.

 

PS- leste om ei som var 70 og småbarnsmor, og tenkte på flere (ikke at jeg skjønner hvordan det går an å bli gravid i den alderen), men det synes jeg var litt drøyt Du er ikke helt der enda hehe!