Har det så tøft,det renner snart over!!

[Anonym bruker]

Lang historie,men MYE trist og tungt som har skjedd meg i det siste.Veldig mye,å jeg vet det kommer mer.Å jeg har rotet det så ille til for meg selv.Nylig samlivsbrudd også.Med,den personen jeg alltid kunne komme til vis det var noe..Han støtter meg ennå.Å kommer vis det er sånn,men han har fått ny dame.

Jeg har det så vondt så vondt,å det er så fryktlig tøft å ha det så vondt 24/7.Jeg har bare mamma og eksen min.Å min mor er på utenlandsferie og min eks hos sin nye i annen by.Jeg har vært helt utenfor de siste dagene,hadde ikke min eks kommet å "reddet" meg hadde jeg ikke levd nå.

Sitter her i ensomheten,vet at både han og mamma er langt unna.Sitter å gruer meg for resten av kvelden.Holder ikke ut den ensomheten.Tenker på å ta livet mitt hver eneste sekund..Det som holder meg oppe er mamma og datteren min,å de sjeldne øyeblikkene jeg har noen rundt meg.Men,alle vender meg ryggen.Jeg har bare d to,å det er så fryktlig fryktlig tøft å ha det så vondt alene.Er en uutholdelig følelse.Mange ganger tastet nr til krisetelefon,men lagt på når de har tatt den.

Har dopet meg ned med sovetabletter for å ikke "eksistere".

Eneste jeg vil er å ikke eksistere..Hadde jeg bare hatt noen.Da hadde alt vært så mye enklere..Men,å ikke ha noen er en grusom følelse..Er såpass ille at jeg må rett og slett skrike etter hjelp til eks kjærsten som jeg burde respektert har funnet seg en ny..Men,hadde han ikke kommet vet jeg ikke hva.Å hadde jeg ikke hatt mamma hadde jeg vært dø.Datteren min og mamma er det som holder meg igjen..Vær morgen så håper jeg at det bare var en drøm,men nå er marerittet virklig.Jeg lever i ett rent mareritt og helvette.Gruer meg til hver eneste dag:(

Gråter nesten kontunerlig,å når det står på som værst,eneste jeg hadde trengt var noen som holdt rundt meg og sa at jeg betydde noe.

Holder ikke ut mer.Vil ikke leve!!

[Anonym bruker]

NÅ RINGER DU KRISETELEFONEN MED EN GANG OG BER OM Å FÅ VÆRE DER I TRE DAGER.

 

DET SKAL DU GJØRE FOR DIN DATTERS SKYLD.

 

Hold oss gjerne oppdatert når du har gjort dette!

[Anonym bruker]

Jeg forstår, jeg har selv fryktet å havne i en slik situasjon. Men jeg regner dattera di for å "ha noen" da... Har du barn kan du lettere komme i snakk med noen i parken, for eksempel. Uten barn eller hund har du ikke denne muligheten, da virker du bare ensom...

 

Som mor har du mulighet til å engasjere deg i barnas idrettsaktiviteter, speideren og lignende.

I forhold til ensomme kvelder, så kan du skaffe deg noen brevvenninner hvis du føler det er for vanskelig å annonsere etter "real life"-venninner. Det gir en følelse av å bli sett, når man kan skrive om sitt liv til noen og få litt respons på det, og gi litt respons på andres brev.

[Anonym bruker]

huff, jeg føler så med deg, og jeg tror virkelig du trenger hjelp. Får du hjelp noen steder? Har du fortalt moren din om dette?

 

Har du vondt bare pga ensomheten, eller er det noe du annet du tenker på som gjør det vondt å være alene med dagen dine? Ring krisetelefonen og snakk om det!

 

Det vil bli bedre, når du tar imot hjelp av proffosjonelle, så hold ut og vet at det er folk her som ikke kjenner deg, som bryr seg!!! Du er verdifull, uansett!! Prøv å kjenne på verdien av deg selv, alt du betyr for dattera di, hvor bra det blir når du først får hjelp. Ring etter hjelp!!!

 

om du vil ha en mailvenninne, så vil jeg gjerne!

 

Lykke til! klem

[Anonym bruker]

Ring 81533300 -KRISETELEFONEN.

Det hjelper å snakke om det man føler. Har du datteren din hos deg nå? Da bør du få noen hun er trygge samme med til å passe henne noen dager. Du trenger å samle deg krefter og hun har det best om hun slipper å se mamma`n sin så nedfor.

 

Be om hjelp. Det trenger du nå. Fastlege, legevakt, helsestasjon, barnevern, venner, familie, noen du jobber sammen med -Det er mange plasser du kan få hjelp. Du vil ikke at det skal gå så langt at du ikke er i stand til å ta vare på deg selv og datteren din.

 

Lykke til! Klem

[Anonym bruker]

klarer du skrike ut om det her, så klarer du å skrike det ut til noen som kan hjelpe deg og. I slike tilfeller som dette så syns jeg det er idiotisk at det er ett anonym forum . Rett og slett fordi ting som dette er soppas alvorlig at det burde bli meld fra om. Hvor er datteren din opp i alt dette ? hu må jo bli berørt av det på en eller annen måte?!

[Anonym bruker]

Det er så mye som har skjedd på veldig kort tid,altfor mye.Det har virkelig toppet seg for meg. Det siste som har skjedd er at jeg har mistet jobben min.Mistet den pga at jeg er Deprimert.Var sykemeldt,men ble mer eller mindre tvunget tilbake i jobb av sjefen,å det skulle jeg ALDRI ha gjort.Snart sitter jeg også uten ett sted å bo.

Er veldig mye tragiskt og tøft som har skjedd.Jeg er bare 22 år,å føler at det her er altfor mye for meg.Å oppå det hele er jeg helt ensom.Bortsett fra mamma som stiller opp,og eksen som er der når han har tid og ork.

Gråter hver eneste dag,å har en forferdelig tomhets følelse i kroppen.

Når jeg ligger å vrir meg i smerte,prøver jeg å tenke på alle mulige måter for å få den smerten vekk.Min eks har kommet ett par ganger,å det har hjulpet så veldig.Trenger bare den tryggheten,jeg blir så rolig og trygg å ha noen jeg er glad i rundt meg.Og jeg føler en forferdelig utrygghet når jeg er alene.Aldri vært en person som har vært redd for å være alene,men Ensom det er noe helt annet..Hater å være ensom,å takler det svært dårlig!

Min datter redder dagene mine,men jeg har mye avlastning.