Gammel bestemor som barnevakt?

[Anonym bruker]

Her sier min svigermor at hun gjerne kunne passet datteren vår på 8 mnd (har ikke passet sånn enda ettersom vi bor litt for langt unna- men det er dette hun sier til mannen min for å "friste" oss til å flytte nærmere som de gjerne vil at vi skal). Selv er hun pensjonist og har ok helse generelt sett, men slik som eldre mennesker er, litt stive og støle, og problemer med hofter og knær.

 

"Bestemor" har aldri skiftet en bleie eller badet vesla hjemme hos oss eller når vi har vært på besøk, jeg har ikke spurt direkte, men sagt at hvis noen vil stelle henne eller noe så er det bare å gjøre det- som en slags oppfordring, som hun tydeligvis ikke har tatt imot, virker bare som hun overser oppfordringen totalt. Har heller aldri ymtet ovenfor oss at hun ønsker å være med på badet osv når hun blir stelt, eller med rundt bordet når vesla får grøt. Hun har bare gått å bært på henne og hatt henne på fanget, eller trillet litt i vogna mens den sto trygt på verandaen (aldri når vi har vært på trilleturer ellers selv om jeg har sagt "det er bare å si ifra hvis noen vil trille")- ikke at det er bare bare, er god avlastning at hun kan gi henne oppmerksomhet og underholdning, så lenge vi er til stede selv. En gang spurte jeg faktisk om hun kunne skifte på henne, hun sa først ja (hun ble kanskje paff over spørsmålet??) men måtte si ifra at hun ikke kunne likevel, da vi ikke hadde stellebord der vi var, og hun ikke klarer å sette seg ned på gulvet. Altså- jenta vår er jo nesten bare på gulvet! Hvis hun skal passe henne, så må hun la henne krype på gulvet, løfte henne opp derifra, skifte på henne (vi har ikke stellebord hos henne så da må hun pent gjøre det på gulvet hvis ikke hun tar sjansen på å legge henne på kjøkkenbordet og vrenge av bæsjbleia der). Bestemor er jo ikke så ung lenger, og jenta vår er tung, og ganske aktiv har blitt, kryper og ruller over alt.

 

Ikke vet jeg om jeg tør å spørre om de kan være barnevakt, når hun ikke er oppdatert på bleier de siste 30 årene siden mannen min var baby, og ikke har tatt initiativ på noe som helst av stell/mating osv, og jeg vet heller ikke om hun klarer å holde tritt med vesla (kanskje det er derfor hun alltid tar henne opp på fanget så hun vet hvor hun har henne). Det hun har gjort er kun byssing (dagtid), bæring og leking på fanget. Aldri tilbudt seg når hun har vært på besøk å f.eks. roe henne litt på natta heller- vi har ei som aldri har sovet godt på natta, spesielt den helt første tiden så kunne hun skrike i timesvis, men "bestemor" lå bare å sov eller hørte på i nabosoverommet hele overnattingsbesøket. Så mistenker jeg det at hun sier om at hun kan være barnevakt er mer med bare praten for å være hyggelig. Hva tror dere? Hva ville dere ha gjort?

 

Ikke bare at jeg ikke vet om jeg kan stole på henne som en barnevakt, men jeg blir litt frustrert over "manglende engasjement" på en måte... ikke at hun ikke er glad i henne, jeg vet hun elsker henne, det viser hun ved å komme på besøk og ting hun gjør, men jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke vil ta del i de andre oppgavene?? Dette er jo noe som faktisk knytter en nærmere sammen, og det vet man jo som mor, iallfall er slike ting noe både jeg og mannen min synes er koselig å gjøre med vesla. Har tenkt at "bestemor" kanskje bare er redd for å gjøre noe galt, siden det er så lenge siden hun hadde små selv og dette er første barnebarnet, men ser liksom ikke spor av interesse ift å delta i stell osv og skulle jo tro man var interessert i lære hvis man bare var usikker. Mormor, derimot, gjør "alt" og tilbyr seg å gjøre alt- fra bæsjbleier, til byssing om netter, gi mat osv. Hun er vandt med barnebarn da og har alltid vært slik. De er to helt ulike typer. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke "bestemor"/svigermor...

 

Råd/tips/tanker mottas med takk...

[RammsteinFan]

Ærlig talt så tror jeg ikke jeg ville latt denne bestemoren passe en baby. Hun høres ikke ut som om hun kan fikse de praktiske tingene. Selv om hun sikkert er veldig glad i datteren din, så er det jo viktig at hun faktisk kan mate henne, skifte bleie osv.

Kanskje hun kan passe datteren din sammen med noen? Finnes det en litt mer praktisk anlagt bestefar/onkel/tante som kan være med, så kanskje det kunne fungert?

Hvis hun maser på deg, kan du jo si sannheten. Nemlig at du gjerne skulle hatt henne som barnevakt men at du er litt usikker på den praktiske siden av tingene. Hvis hun innrømmer at hun føler seg usikker på ting, så kan du jo tilby deg å vise henne hvordan det skal gjøres.

 

Lykke til.

[Gjest Madolyn]

Neste gang hun sier at hun gjerne kan passe babyen så hadde jeg svart "Åå det hadde vært koselig! Men hu er jo stort sett liggende og krabbende på gulvet, og du sier jo at du ikke klarer å sette deg ned på gulvet?"

 

Selv har jeg en svigermor som er lite interessert i å sette seg inn i babyen vår/ta seg av babyen vår. Mens min egen mor nesten ikke klarer å "rive" minsten fort nok ut av armene våre når vi kommer hjem, så har svigermor ennå tilgode å skifte bleie/gå tur/ta initiativ til å leke med gutten. Hun bor langt unna, men er flink til å komme på besøk, men interesserer seg dessverre mer for andre ting enn babyen når hun er her.

[Anonym bruker]

Manglende engasjement kan vel ha no med personligheten hennes å gjøre, viktigste er vel om hun vil gjøre jobben skikkelig og ansvarsfult. Hun er kanskje redd for å virke "invaderende" på deg. Ikke lett å være svigermor heller tror jeg.

Men at hun ikke er i form til å stelle vesla på gulvet er kanskje verre. I alle fall hvis hun ikke greier å plukke henne opp fra gulvet, men det må hun da nesten gjøre? Jeg syns nå egentlig dere kan skaffe stellebord til bestemor hvis dere ønsker hun skal passe barnet da.

Og hva med barnesikringer til skap og komfyr?

Hva med å rigge til det som trengs hjemme hos bestemor og så overlate vesla til henne bare en time eller to i starten, mens dere voksne tar en handletur eller noe. Da får hun prøvd seg. Det praktiske med bleiene finner hun nok utav. Bare hun klarer å vaske skikkelig etter bæsjing, der har vi litt problemer med bestemor til våres barn...

Men likevel: Barna kan ha utrolig stor glede av besteforeldrene, det er jo synd for de små å gå glipp av det. Våre små syns i alle fall det er kjempestas! Du må kunne stole på svigermor for å overlate barnet til henne, men du trenger ikke like henne spesielt godt, bare vesla gjør det!

 

 

[ToneC]

Vet at min mor er litt "redd" når de er så små. Men hun har til gjengjeld stilt opp titt og ofte når sønnen til broren min er blitt litt eldre. Hun har helle rikke tatt noe iniativ til lek/bleieskift etc når hun besøker oss. Tror du bare får prøve en gang jeg. Hun har jo klart å oppdra mannen din:-). Hun sier vel fra om hun ikke orker/vil. Kanskje hun trenger litt tid til å bli kjent med babyen. Jeg har latt svigermor slippe til å passe vår, og hun gleder seg veldig over det. (selv om hun ikke er nede på gulvet heller). De kan jjo gå tur/kose/mate barnet:-). Er jo en ressurs også for foreldrene, om de har lyst å komme seg litt ut en time eller flere.

[ToneC]

En annen ting; må jo ikke skifte bleie på gulvet. Går fint med en seng/sofa:-)

[Anonym bruker]

Jeg tror det kan være vanskelig for noen svigermødre å nærme seg barnet når mammaen er der. Kaskje det går bedre hvis bare pappaen viser sin mor hvordan han steller barnet?

[Anonym bruker]

Takk for deres tanker og meninger!

 

Jeg vet ikke om hun er så dårlig i beina at hun ikke "klarer" å være på gulvet eller om det blir mer unnskyldning. Ved det ikke er ideelt for henne men hun klarer jo å vaske gulvene selv. Men som noen sier, kan jo stelles på en sofa osv, og det mener jeg at hun kanskje kunne tenkt på den ene gangen jeg spurte direkte om hun kunne skifte bleie også. Men hun så ikke, eller ville ikke se, en annen løsning. Og hun har jo plukket henne opp fra gulvet før, så det er vel mer at hun kanskje ikke klarer å sette seg ned på gulvet og derfor heller ikke liker at hun er på gulvet.

 

Er liksom ikke bare lett å la henne "prøve" heller når vi bor langt unna. Hun har aldri tilbud seg å passe henne så vi har fått en kveld fri når hun er på besøk eller vi på besøk hos dem. Så litt derfor at jeg også føler at det "er lettere sagt enn gjort". Så hvis vi skulle bedt om barnevakt fordi vi trengte det så ville det kanskje vært over en lengre periode (f.eks. et par døgn) senere, eller om vi flytter nærmere så litt mer sånn dagligdags med noen timer her og der, men synes det er litt kjedelig å ikke vite dette på forhånd liksom...

 

Hun presterer også å gi datteren vår gaver eller leker som enten er etter pappaen var liten (som ikke jeg synes er trygt nok til at hun kan spise på nå med fare for morkent materiale eller smådeler, det er jo ikke godkjent etter dagens standarder) eller leker som ikke skal gies til barn under 3 år pga fare for smådeler. Jenta putter jo aaaalt i munnen, så overrasker meg at hun ikke tenker lenger ang det heller. Hun er også veldig sånn at hun vil gjøre ting på sitt vis, hvis jeg sier "hun kan ligge litt på gulvet nå så hun får trent på krabbingen sin" så går jeg unna i to minutter så er hun satt i en barnestol med en leke.

 

Æsj det er så kjedelig at det skal være så vanskelig med svigermor... skjønner meg ikke på henne... hvorfor bryr hun seg ikke om de praktiske tingene, som mor så vet man jo hvor viktig det er, eller har hun glemt det??

 

Kunne tenkt meg å sagt noen av de tingene som dere sier som forslag, hadde vært morsomt å se hvordan hun hadde reagert Foreløpig er det mannen min hun har sagt dette til så jeg har ikke fått sjansen men jeg tror jammenmeg jeg skal slå til om jeg får sjansen!

 

Har forresten prøvd å oppfordre pappaen til å få med sin mor på å stelle henne osv men han bryr seg visst ikke noe med det, tror ikke han synes det er like viktig som meg at hun ikke bryr seg om det, tror ikke han tenker på det på samme måte som meg ift bekymring ved evt barnepass.

[Anonym bruker]

altså det jeg sa om at hun ikke har tilbudt seg å være barnevakt når hun er på besøk eller vi er på besøk, da glemte jeg å fremheve at hun pleier å si slikt som "hadde dere bare bodd litt nærmere så kunne dere gått ut på kino og hatt litt tid for dere selv, vi kunne jo passet vesla", "hvis dere flytter litt nærmere oss så skal vi være masse barnevakt" osv (til mannen min). Men som sagt, lettere å si det en å gjennomføre det, ettersom hun ikke har tilbudt seg det når det er litt mer "virkelig". (ps vi står på flyttefot og er litt påvirkelige om dagen ettersom vi ikke har bestemt oss for hvor vi skal bo, og har familie i ulike deler av landet...)