Hvorfor er det mer ''status'' å få jentebabyer enn guttebabyer?

[Anonym bruker]

Hva tror du?

[Anonym bruker]

Er det det da?

Vet det er mange som innerst inne ønsker seg mest en jente (meg inkludert), men angående status så spiller det vel ingen rolle?

[Anonym bruker]

Tror det er en slags "urkraft"

 

He he

 

Innerst inne vil "alle" menn ha en gutt og "alle" kvinner ha en jente..........

 

 

Det er min teori hvertfall! =)

[Anonym bruker]

Hæ? Aldri hørt om...

[Anonym bruker]

Ok, kanskje litt feil formulert

Men hvorfor jente istedet for gutt?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt at det er mer status å få jentebabyer enn guttebabyer.

 

Derimot har jeg forståelse for de damene som ønsker seg en jente. Jeg personlig synes det var flott å få en jente, rett og slett fordi jeg trodde det var enklere. Altså i den forstand at jeg kunne forholde meg mer til hennes tankegang, kropp osv.

Men når jeg nå venter nr 2, så tenker jeg helt annerledes. Og vet at jeg hadde taklet en gutt vel så bra;)

[Anonym bruker]

Kanskje fordi vi damer identifiserer oss mer med en jente enn en gutt. Dessuten tenker vi tilbake på vår barndom og gleder oss til alt vi kan gjøre sammen med jenta vår. For ikke å snakke om alle de søte klærne vi kan kle dem opp med. Jenter er liksom små og søte lenger enn gutter er på en måte. Og det sier jeg som hater rosa og hello kitty og prinsessedilldall...og som dessuten lærer mine jenter å skifte dekk på bilen og skifte stikkontakter.

[Gråsonen]

Jeg tror det handler om at noen mødre seg på jenter som mer søte pga de kan gå i rosa og kan ha rosa pannebånd etc etc. Jenter er mer som små søte dukker ( ikke ta dette feil opp, mener overhodet ikke at jenter er noe stivt og livløst. )

 

Gutter er liksom mer tøffe og ustelte. Dette er generalisering på høyt nivå, jeg vet det! Men det er det inntrykket jeg har fra div uttalelser til bekjente og venninner.

 

Jeg har en sønn. Da jeg var gravid for 2. gang kunne folk finne på å si ting som: "Er dere heldige nå så får dere ei jente" "Får håpe det blir jente denne gangen da" "Dere har vel lyst på en jente ?" osv. Desverre mistet jeg mitt ufødte barn i uke 15.

[Anonym bruker]

Jeg har tre jenter, er fornøyd med det, men alle maser på meg om at jeg må jo få en gutt og prøve en gang til. Hva er det egentlig med folk? Samme hvilket kjønn man får vel...

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt far før og venter en til nå.. folk rundt meg oppførte seg nesten som jeg burde være sørgende da vi fikk vite det var en gutt..

 

Jeg skjønner det ikke! Jeg ble glad.. barnet mitt ser friskt ut og alt virker i orden, det er en liten prins på vei.. jeg drømmer ikke om gutt eller jente.. jeg drømmer om et friskt barn!

 

Fatter ikke hvorfor denne diskusjonen skal dukke opp en gang om dagen her inne..

[Anonym bruker]

Enig med 12.58, jeg begriper ikke dette fokuset på kjønn. Jeg har ei jente, og venter ukjent kjønn nå. Hverken nå eller da har jeg reflektert over kjønn, det er meg revnende likegyldig, så lenge ungen er frisk!

[Anonym bruker]

Hver gang dette temaet kommer opp,blir jeg like forundret... ER det virklelig sånn da? Jeg ønsker meg en baby som er frisk nok til å få et godt og langt liv. Kjønnet har faktisk ingenting å si. Mannen min bryr seg heller ikke.

[Anonym bruker]

Vel, det er nok sånn for mange ja. Jeg og minn mann ønsket oss veldig en jente begge gangene jeg var gravid. Den andre gangen var en av grunnene alle klærene som kunne arves...dvs det blir billigere. Vi fikk 2 jenter. Hadde vi fått en gutt hadde vi helt sikkert blitt like glad i ham, men ønsket om en jente var altså til stede i høyeste grad.

[Anonym bruker]

kanskje man vil det fordi man kan kjenne seg bedre igjen i interessene til jentene. fks kan prate om gutter, ha ca lik musikksmak, ta de med på ridning dansing osv og andre ting man selv gjorde som liten.

 

hehe vet ikke alle jenter er slik og slik men er større sannsynlighet for at en jente liker jenteting enn at gutter liker det.

 

når barnet blir født derimot vil vel ingen bytte ut noen sønn mot en jente.

[Anonym bruker]

Hva gjør man om man får en guttejente eller en femigutt da?

 

Synes det er lavmål å liksom forvente at et barn skal ha samme personlighet og interesser som en selv.

[Anonym bruker]

Det er definitivt ikke mer status å få det ene fremfor det andre.

Men det virker som om mange damer ønsker seg jenter, og mange menn ønsker seg gutter. Muligens fordi det er lettere å identifisere seg med en av samme kjønn opp igjennom oppveksten?

 

Da jeg ble gravid med nr to, fikk vi et par kommentarer fra "voksne" menn om at det var vel ikke nødvendig med en til når vi allerede hadde førstepremien...

Og fra "voksne" damer om at vi får håpe det blir jente denne gangen da...

 

Men jeg tror (og håper) at alle blir like glade for både gutt og jente når det kommer til stykket.

[Anonym bruker]

13:24 her.

For min del forventer jeg ingenting av personligheten til barna mine enten det er gutt eller jente. Jeg håper og tror at jeg hadde gitt noenlunde lik oppdragelse til gutt/jente, men oppdragelsen blir jo alltid formet av personligheten da. Kanskje jeg ønsket jenter fordi alle mine venninner er jenter, alle jeg identifiserer meg er (stort sett) jenter og generelt sett har jeg mer sansen for hokjønn enn hannkjønn.

Forresten hadde det ikke betydd noen verdens ting for meg om barna mine var homofile eller "guttejente"/"femigutt".

[Anonym bruker]

Det er kanskje en liten prosen litt mer status for en mann å få e gutt og for en dame å få en jente. Men det er minimale forkjeller her til lands, heldigvis. Det er nok noen få umodne mødre som har lyst på en pyntedukke, men tror ikke meningene til DIBdamene er representativt.

[Anonym bruker]

husker mine venninner ville vi skulle få jente. og barnefarens kammerater ville at vi skulle få gutt.

 

har vel med at gutter lettere identifiserer seg emd gutter og jenter med jenter.

 

når det kommer til stykket er man like glad i begge kjønn. jeg kunne aldri byttet mitt barn mot noen og venninnene mine elsker han jeg fikk gutt.

[Anonym bruker]

Faren til barnet vi venter vet jeg gjerne ønsket seg en jente. Han begrunnet det med bla at jenter ofte blir "pappa"-jenter, mens gutter trekker mer til mor når de blir eldre.

Selv tenkte jeg det var stas før jeg ble gravid å få en jente for da kunne hun arve mye av mine leker osv, og som flere påpeker at man kanskje kan relatere seg mer til interesser og indentifisere seg mer med en jente. og kjøpe søte kjoler osv..

Brukte ganske lang tid på å bli gravid, og da jeg endelig ble det, tenkte jeg at kjønn spiller overhode ingen rolle. Så lenge det blir et friskt barn, og jeg var sjeleglad for at jeg overhode hadde muligheten til å få et barn.

 

Dere kan jo også tenke på at i andre kulturerer og verdensdeler, er det ofte mer status å få guttebaby. Noe som desverre har ført til at jentebabyer oftere aborteres og en skjev fordeling av kjønn med tiden....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg ikke en pyntedukke. Men en jente. Det er "argumenter" som dette som får en tilå lure på om guttemammaer rett og slett er misunnelige. Dessuten var jeg 34 når jeg fikk første"mann".

[Anonym bruker]

Tror det har med at vi jenter liker å kle opp å dulle å dalle me babyen, å ekstra stas er det om man kan ta på kjoler å bruke rosa hårspenner ol.. Jeg selv ønsket meg jente veldi mye, å jente får vi, men jeg hadde ikke blitt lei meg om det var en gutt! håper jo på å få bli guttemama også en dag. Men at andre folk går å sier heletiden"åh det var bra dere skulle få jente" det kan de spare seg for. Hadde blitt like glad uansett, men må inrømme det er gøy å handle rosa

 

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hvor HI har fått inntrykk av at det er mer "status" med jentebaby enn guttebaby.. Men må signere innlegget over her:

 

I Kina f.eks der man har kvote på hvor mange barn man kan få - ønsker "alle" seg en gutt. (Dette for å ha noen til å ta vare på seg når man blir eldre.) Det samme gjelder i Afrika og India.

 

Jeg har aldri reflektert over hvilket kjønn jeg "ønsket" meg - ei eller barnefar. Vi blir lykkelig så lenge barnet er friskt, det hadde uansett kjønn blitt vårt livs største kjærlighet (Vi får en liten jente)

[Anonym bruker]

i kina så vil jo folk ha gutter siden gutter tar med seg kona til sin familie og familien blir passet på av svigerdatter når de blir gamle og skrøplige. så sitter foreldrene til datteren igjen uten noen å forsørge seg siden datteren har gått over til ny familie.

 

i norge så er det veldig ofte (har jeg erfart fra eldrehjemmet der jeg jobber) at det er døttrene som er mest omsorgsfulle overfor sine foreldre når de havner på eldrehjem. så kanskje derfor så mange ønsker se jente mest her, at d ligger i underbevisstheten at jenter i norge generelt gir mer omsorg til sine foreldre når de blir gamle enn hva gutter gjør. jeg vet ikke, bare teori.

[Anonym bruker]

Jeg kan jo fortelle hvorfor jeg ønsket meg jente ganske inderlig.

 

Har aldri vært så heldig å ha nære kvinner rundt meg, det har alltid vært meg, pappa, onkler og brødre. Og jeg har hatt det supert, det er ikke det, men det er noe med den fellesskapsfølelsen, Mor/datter-forhold, eller søstre for den sakens skyld.

Det har jeg i grunn alltid savnet.

Og da vi ble en famile på tre, igjen "meg og gutta", var ønsket om en lillesøster veldig sterkt da jeg ble gravid igjen.

 

Det er vel ikke så rart det vel?