Gud, som jeg savner det... Eller gjør jeg det?

[Anonym bruker]

Før jeg ble gravid, så var jeg på fest med en stooor og god gjeng, hver eneste helg, både fredagen og lørdagen. Vi drakk og festet til langt på natt, og dette holdt vi på med lenge. Så ble jeg gravid, og sluttet med fest og alkohol tvert.

 

Min besteveninne og jeg fikk barn med 13 mnd mellomrom, og vi henger sammen som erteris. Vi har vært besteveninner i mange år, vi er faddere på hverandres barn, og har ett ubeskrivlig godt bånd.. Jeg fester veldig sjelden, og bruker nå min fritid sammen med min veninne..

 

Men.. Ifra jeg ble gravid i mars 2009, og til nå, så har "alle" i min daværende vennegjeng fått barn.. Ca 20 stykker.. Og det virker jo ikke på de som om de har fått barn.. Hun siste som fikk barn, fikk barn i slutten av juni i år, hun har allerede vært på fest ( sånn til langt på natt-fest ), to ganger, og skal på fest igjen i morgen.. En annen veninne av meg fikk barn i januar i år, og har vel vært ute 20-25 ganger siden den tid? Mens jeg, som fikk barn i slutten av 2009, har vært ute 11 ganger siden mars 2009, og det lengste jeg var ute da, var til halv 3.. Og det hendte en gang..

 

Off, jeg vet jeg virker ganske barnslig nå, men jeg er vel bare litt mismodig over at jeg ikke kan ha en del av mitt normale liv lenger, mens mine andre veninner som fikk barn i år, allerede har tatt det tilbake for lenge siden.. Folk som jeg lå i sengen med å pratet med for 3 år siden, hilser ikke på meg lengre, rett og slett fordi at vi aldri er sammen mer.. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å tatt tilbake mitt gamle liv, men syns bare det er så trasig å aldri bli invitert med ut lenger.. Savner litt miljøet som var da..

 

Off, måtte bare få sagt det...

[Anonym bruker]

Er vel først nå det begynner å gå opp for meg at jeg aldri får den delen av livet mitt tilbake, og at jeg ikke lenger er "med" i min gode gamle vennegjeng...HI..

[Anonym bruker]

skal si du har oversikt og holder telling! hehehe

[Anonym bruker]

Ja, å se hvor mange ganger mine veninner forteller på facebook at de skal på fest er jp det nærmeste jeg komme de så..

[Anonym bruker]

okei. ja jeg skjønner at det kan være tungt. er førstegangs og må si jeg gruer meg litt til all forandringen i sosiallivet, men gleder meg selvfølgelig også

[Anonym bruker]

Det kommer tilbake senere vet du, når du får litt eldre barn.. Men festingen er ikke den samme etter man har blitt voksen, tatt ansvar og fått barn uansett.. livet har rett og slett blitt et annet, man har forandret seg. På grunn av sykdom, lite hjelp til barnepass osv, så har heller ikke jeg festet på 11-12 år, ikke siden jeg fikk første. Og da er det snakk om null ganger. Men nå er barna større, og jeg har vært ute litt med gamle venninner.. Synes 11 ganger siden 2009 høres veldig greit ut jeg, ikke lite.. Skjønner at det er vemodig at ungdomsårene er over, men sånn er livet

[Anonym bruker]

Tro meg - det blir bare mindre og mindre interessant med det der utelivet.

 

Og jeg har virkelig vært singel i mange år. Å savne ting en kan minnes som gode, er ikke det samme som å oppleve det igjen Minner skal en ha, og vær glad for at du har dem. Men tro ikke at du kan lage så mange flere av samme typen. Den tiden er over Du vil ikke lenger oppleve det på samme måte uansett