Er det noen her som er sammen med en mann som jobber mye/reiser eller generellt bare prioterer jobben sin mye?

[Anonym bruker]

Vanskelig å definere det, men altså en mann som synes jobben er like viktig som familie, eller iallefall prioterer den og "seg selv" og mener at jobben er veldig vikitg for han?

 

Min mann jobber offshore, han reiser med andre ord.

Når han er hjemme er han flink med barna, husarbeid er så som så..men litt gjør han da.

 

Men han har alltid sagt og hans moral er vel at jobben hans er viktig, de hadde aldri ligget inne for han å gå hjemme med barna, eller vært hjemme i mange uker med barna..tror han hadde kjedet seg...

Han leker jo med barna og finner på ting utendørs med dem osv..er veldig engasjert med dem i noen aktiviteter..men han er ikke den som elsker å sitte på gulvet å leke, pusle eller tegne..osv...

Dette irriterer meg mye..og har alltid gjort..jeg føler på mange måter at han egentlig kunne hatt barna i barnehage både dag og kveld, og hentet dem når det PASSET for han..hvis dere forstår tegningen...

Sier han er såå engasjert og skal liksom være så god pappa når andre spør osv, men føler innderst inne han egentlig liker seg best på jobb og når han gjør sine egne ting....

 

Jeg forstår ikke dette jeg..jeg hadde aldri klart å reist offshore eller ikke fått dårlig samvittighet hvis jeg ikke hadde lekt med barna en dag, ja jeg er hønemor og jeg kan ikke forvente at vi er like alle...

 

Men samtidig klarer jeg ikke helt akseptere at det ikke helt ligger inne for han å være så engasjert i barna på samme måte som meg..

Det nytter jo ikke med familieterapi eller unsett hvor mye vi krangler om dette..for jeg kan jo IKKE forandre personlgiheten hans...

Men alikevel så klarer jeg jo ikke akseptere det heller siden jeg stadig krangler med han om dette osv...

 

Han virker så lite engasjert, barna kan godt være i barnehagen en hel dag og han er ikke den første som setter seg ned å leker med den..

Jeg er motsatt...vi gjerne at ettermiddagen skal brukes til å være med barna...

Når det er sagt så er han jo alltid med på ting fordi JEG forventer det, føles iallefall slikt...

Det er ikke slik at jeg drar med barna alene på ting, han er ALLTID med..men noen ganger tenker jeg at han kun er med fordi han må..vil han det egentlig osv...så blir jeg så lei meg for det er jo barna hans, er ikke pga at jeg trenger selskap..

 

 

hm...dette ble langt og rart innlegg....

men...

det positive er at det er noenting som engasjerer han mer , han elsker å være ute med barna i båt, ja gjøre ting som han liker...men igjen..det er jo hans hobbyer..er barna bare med fordi HAN liker det?

 

 

Jeg sliter med å beherske meg..har mangt en gang kallt han en dårlig far...ikke pent gjort av meg..men jeg forventer liksom at han skal være lik meg når det gjelder foreldrerollen!!

 

Når det er sagt så er han veldig snill, lojal og ordentlig person.

[Anonym bruker]

Det er mange menn som er sånn, og for veldig mange av dem er det bare helt unaturlig å sette seg ned på gulvet for å leke med barna sine. Sånn er vi mennesker forskjellige, og jeg kjenner også endel mødre som ikke orker dette;-)

 

Jeg syns det er urettferdig av deg å pese din mann for dette hvis han har andre måter å bruke tid med barna på, og ser barna på sin måte.

Har han ikke det, men prioriterer seg selv foran dem ,er det en annen sak...Da skjønner jeg at du ikke klarer å akseptere det.

 

Barna trenger begge typer tilnærming til samvær med foreldre, og din måte er ikke den eneste og beste;-)

[Anonym bruker]

21.53

 

 

Vel jeg er heller ikke en av de som sitter lenge å leker med barna, det er liksom ikke konkrete ting som er poenget..men selve gleden av å være med barna....han sier liksom ikke så mye, og ikke vet jeg..føler han bare er med på lasset....men kanskje jeg tar feil..han sier motsatt..men alikevel så er han ikke så engasjert synes jeg...

 

Når det kommer til pratiske ting så er han like flink som meg, vi deler på alt, han står opp med barna osv osv..er liksom ikke det at han IKKE gjør ting..men interessen av det...

 

HI

[Anonym bruker]

Han er sjelden ute på noe, vi tilbringene helgene sammen med barna så der funker det, hadde aldri akseptert en mann som dro overalt med sine egne intresser....

 

HI

[Anonym bruker]

da vil jeg faktisk si at du er heldig:-)

jeg har flere venninner som har det som deg (frustrasjoner ang. mannens interesse for ungene), men i tillegg setter de egne hobbyer foran barn og familieliv. DET er ille, det.

 

men tror jeg skjønner hvordan du har det, og må bare si at dette må du jobbe for å akseptere. rett og slett. mannen er sånn, og du kan ikke forandre ham. du må fokusere kraftig på det positive han gjør (og det er jo en god del! :-), og bite det i deg når du har spydigheter på tunga. dette MÅ du gjøre, for begge sin skyld.

 

[Anonym bruker]

22.15

Hva mener du med heldig? Fordi han tilbringer tid med familien? Må bare høre om vi tenker likt her:)

JA mange sier at han er flink fordi vi alltid er sammen når vi er hjemme begge 2 da, drar på turer sammen, lekeplassen sammen osv...

Han er jo nesten bare med familien sin, men det er liksom interessen jeg tenker på....at tenk om han egentlig ville gjort noe annet nå...vært med kompiser etc...

Men i forhold til mange andre så JA er jeg heldig, kjenner også noen særdeles tafatte menn som nesten aldri er hjemme og der mora springer ute med barna alene hele tiden!! Det hadde aldri blitt akseptert her!!

Men noen damer godtar og aksepterer veldig mye.....

Men det får være deres sak.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, mener du kunne vært en av de uheldige som fant seg en kjekk og sjarmerende mann, for så å finne ut at han har seg selv som førsteprioritet;-)

Det er flott at mannen din velger å være med familien sin når han har fri - hvis det er av egen vilje, og ikke bare for å unngå krangling med deg ?

 

Og jeg mener du må velge å tro at han gjør det fordi han liker det, ellers vil ekteskapet ditt bli vanskelig. Et konkret forslag kan jo våre at dere gjøre mer av det HAN syns er artig å gjøre med ungene ? Da får du sett at han koser seg med dem.

Du MÅ godta at han er som han er, kjære deg:-) Ikke la de negative tankene spise opp forholdet deres. Dette sier jeg ikke på en nedlatende måte, tvert i mot:-)

 

Hver gang han sier eller gjør noe positivt, skal du fokusere på det. Du kan til og med lage en liste over alt det positive ved ham, så skal du se at listen blir lengre enn du tror;-)