Jeg synes det er tungt å....(får nok MYE pepper nå)

[Anonym bruker]

være stemor.

Min samboer har barn med 2 forskjellige kvinner. Et par tvilling jenter og 1 gutt.

Siste ble han lurt til gjennom one night stand med en han kjente..(trenger IKKE gå inn på den diskusjonen"mannfolk kan ikke bli lurt, hørt om prevensjon?osv..." )hun innrømte at hun gikk inn for det.

 

Anyway..............

 

 

Jeg har aldri vært HELT komfertabel med stemorsrollen og kunne vell helst ønske at han ikke hadde barn fra før...

Jeg viser ikke barna at jeg ikke bryr meg slik jeg burde, men jeg merker jeg blir mere fortvilet/irritert når dem er her...

 

Nå har vi også fått et barn sammen, hadde ikke det skjedd hadde jeg forlatt samboer tror jeg...Vi har vært sammen i 4 år forresten.

 

Hvorfor jeg tror jeg ikke har sterke følelser for barna er fordi at begge mødrene prøver å ødelegge mest mulig(begge involvert med BV). De sier stygge ting om oss til barna, ringer flere ganger for dagen for å snakke om alt annet enn barna, _tigger_ om mere klær, sko, penger(de får 3000 hver i barnebidrag i mnd.)

Vi kan ikke dele på klær heller pga de kan finne på å gi det til venner og da ser jo ikke vi mere til det...

De setter opp unga mot far og meg"nå når pappa har fått en ny gutt bryr han seg ikke om deg" (sitat fra moren til gutten som sa det til meg)

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg VIL være en god stemor, jeg VIL være på talefot med mødrene, men de nekter rett og slett...

 

Måtte bare få det ut....tar gjerne imot tips:)

[Anonym bruker]

Nei, jeg skal ikke gå inn i diskusjon om menn som blir lurt. Siden mannen din hadde barn fra før også så vet han jo hvordan barn blir til - så nei, vi trenger ikke diskutere det for du er helt sikkert enig med oss andre i at det er pisspreik fra mannens side.

 

Vær snill mot ungene, behandle dem som de fortjener å bli behandlet når dere har dem. Eksene hans vil ikke forholde seg til deg, vel - så skal de få slippe det. Det er din mann de trenger å forholde seg til, du kan ikke presse deg på dem hvis de ikke er interessert i å snakke med deg.

 

Ingen forventer at du skal elske hans barn som ditt eget, men behandle dem med respekt kan man forvente at du gjør. Slutt å irritere deg over eksene og deres konflikter med din mann.

 

Og takler du det ikke, så dropp ham. Du visste om disse barna før dere fikk barn sammen.

[Anonym bruker]

jeg behandler dem med respekt.

Jeg presser meg ikke på eksene på NOE måte, men kunne ØNSKE at man kunne ha normal dialog.

[Anonym bruker]

Klart du kan ønske deg det.

Hva har du gjort for å få det til da?

 

Hadde jeg vært deg tror jeg kanskje jeg ville ringt disse mødrene, og spurt om de vil treffe deg over en kaffe mens barna er hos far (ikke begge samtidig da såklart). Kanskje de ikke oppfatter deg som intreressert?

Hadde kjæresten til min eks (far til barnet mitt) bedt meg om en slik anledning til å bli kjent hadde jeg blitt veldig glad, hun er tross alt en del av livet til barnet mitt, og alle parter - ikke minst barnet har best av at alle samarbeider.

 

Har du forsøkt noe slikt?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn for et tidligere forhold og tre barn med min nye mann. Så blir ikke samme situasjon.

 

Mitt råd er; Ikke prøv å tilfredstill alle parter. Da blir du gal:-) La far ta seg av all kommunikasjon med mødrene. Ikke la de styre som de vil. Bidraget skal dekke slikt som klær og fritidsaktiviteter. Ingen vits for de å be om mer...

Drittslenging fra "biomor" får dere heve dere over. Gi null respons tilbake, det er irriterende. Eventuelt ta kontakt med fåmilierådkontoret.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med anno over her: Om de nekter så la det ligge. Ellers kan det være at du ender opp i en konflikt som kan bli verre av at du er der. Forhold deg til din kjære og så får han forholde seg til de. Synd, men slik er det.

 

Når det gjelder barna så er det noe jeg ikke helt forstår. Du sier du har vanskelig for å knytte deg til de (eller no i den duren) pga atferden til mødrene? Men barna har da ingenting med oppførselen til mødrene å gjøre?

 

Her må du nok enten svelgge store kameler eller gå.

[Anonym bruker]

Takk for fornuftige svar

 

Det med at jeg synes det er vanskelig å knytte meg til barna pga mødrene er at de propper huet til barna fullt av usannheter om oss(som vi får høre)...og ungene oppfører seg akkurat som mor....:S

 

begge mødrene bor i Oslo(og vi bor i bodø) så vi kan ikke bare "ta en kaffe", og jeg vil nesten ikke ringe dem heller å "trenge" meg på....

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for deg og situasjonen! Er i nesten samme situasjon selv, bare at sambo har "bare" 1 barn fra før. Det ER vanskelig å være stemor, det kan jeg skrive under på!

 

Vi venter barn sammen nå snart, og jeg må ærlig innrømme at til tider når det stormer som værst med samboers barn og "biomoren" så hadde jeg dratt!!

 

Mamman til barnet saboterer og gjør alt for å gjøre hverdagen vår vanskelig! Og dette gjennom barnet. Hun sier ting og "putter" ting i hodet på barnet som overhodet ikke er sant eller har noe for barns ører å gjøre! Jeg er rystet til tider når barnet lirer ut av seg ting som helt åpenbart er mamman som har printa inn. Huff, det er så mye jeg kunne fortalt men hva hjelper det

 

 

Jeg forstår deg godt HI. Alt jeg kan si er; stå på, føl på om kjærligheten mellom deg om mannen er verd alt det du går gjennom!

 

Og til dere "du visste hva du gikk til"- "dere visste at han hadde barn da dere ble sammen, og har dermed ingen grunn til å klage-damer" - NEI, det er ikke slik det fungerer. Når du blir sammen med en mann og vet at han har barn, kan man aldri forutse alt dramaet og kaoset som kan oppstå ut gjennom forholdet!!! Kunne du forutse at mannen skulle være utro, at han var en boms, at han hadde 110 ekle uvaner??

 

Lykke til HI