bekymringsmelding?

[Anonym bruker]

Har en nabo gutt på 5 år, som bor hos sin far.

Gutten er for det meste ute om dagene mens far er inne med fortrekte gardiner, gutten er veldi glad i å sykkle å der virker det som det er fritt fram, uten hjelm og ut på trafikert vei.

vet med sikkerhet at det har godt 1 1/2 time der faren ikke ante noe om hvor gutten var før han i det hele tatt så ut døra.

 

jeg synes ikke det virker bra, men gutten virker blid og forøyd og det har jo godt bra så langt.

 

ønsker innspil tanker og meninger, på forhånd takk

[Anonym bruker]

Pass dine egne saker du...

[Anonym bruker]

Har du prøvd og snakke me pappan?

[Anonym bruker]

Jeg synes dette hørtes merkelig ut. Og er av den oppfatning at det er bedre å reagere én gang for mye enn én gang for lite!

Men ville snakket med pappa´en først.

[Anonym bruker]

Kanskje du kunne forsøkt å komme i snakk med denne pappaen en gang? For å få et lite inntrykk av hvordan han er som person? Forøvrig er jeg enig med den som skrev over her at det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite.

 

PS - måter å komme i snakk med han på? Tja, ringe på og spørre om han har sett katten deres som har vært borte noen dager, eller selge lodd, eller invitere til dugnad, en kopp kaffe på terrassen e.l.?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Folk oppdrar barna sine ulikt. Dette er iallefall ikke en sak for barnevernet om det var det du tenkte.

Barnet lider ingen nød. Han får bare lov til noe du synst er merkelig.

[Anonym bruker]

Takk for svar, godt å få litt forskjellige meniger og syn på saken.

 

Var og rigte på hos Faren til gutten litt utpå dagen, for da hadde gutten hvert ute og sykkklet i mange timer.

Han voknet vist av at jeg ringte på, da jeg spurte spurte om sønnen fikk lov til og sykkle på den trafikerte veien, svarte han at så lenge han passet seg for bilene brydde han seg ikke, snudde seg og luket døra.

 

snakket me noen av naboene også å de fortalte at, faren ofte kjørte sin vei å ble borte flere timer mens gutten var ute å lekte alene. Han er veldi til og søke voksen kontakt hos naboene, men ingen av de har snakket me faren.

 

Veldig gla vi bor i et rolig nabolag me snille mennesker

[Anonym bruker]

Bor gutten med kun far?

[lille sprelle]

Ut i fra det du beskrev litt nedenfor her, så hadde jeg tatt kontakt med barnevernet. Det kan være gutten trenger litt ekstra voksenoppfølging og at faren trenger litt veiledning. Bedre at det skjer nå enn om 10 år!

[Anonym bruker]

Enig med lille sprelle! han virker tankeløs og likegyldig til sin sønn

[Anonym bruker]

Er det noe folk reagerer på om man ikke har tatt for gardinene?

 

Da er det rart ikke vi har fått bekymringsmelding på oss ennå, he he..

 

Jeg er ikke alltid så flink til å trekke de for, spesielt ikke om man stresser, har dårlig tid, eller at minstemann snart skal sove..

 

Og ene persiennen vi har er nesten alltid nede, rett og slett fordi at jeg ikke vil at alle skal se rett inn til oss

 

Uansett, første delen av innlegget reagerte jeg ikke på.. men kanskje mer det andre innlegget du skrev, om at han ikke bryr seg om hva gutten gjør omtrent.. men om det er barnevernssak? Nja.. ikke godt å si.. mener at det er jo litt vanskelig å dømme utifra det der.

[Bad habits har tre små]

Ut fra hvordan far reagerte, tenker jeg at dette mulig er en sak for barneverntjenesten. Dersom du har en reell bekymring, råder jeg deg til å ta kontakt med dem. Du forteller bare det du vet (om det er aldri så lite), og så er det opp til dem hva som skjer (eller ikke skjer!) videre.

 

Jeg har arbeidet i barnevernet, og vi/de er helt avhengig av at naboer, venner etc melder fra. Barnevernet kan ikke se alle barn.

 

Synes det er flott at du tenker som du gjør - det er jo vår borgerplikt:-)

[Anonym bruker]

Du bør DEFINITIVT kontakte barnevernet, anonymt, om det ikke er er å frykte for faren er jo alt greit, om det ikke er bra for gutten har du kanskje reddet ett liv, og DET er VERDT å ta sjansen på!!! Hadde alle skulle passe seg selv hadde tusener av barn fått livene ødelagt, mange blir hjulpet fra sånne som deg, heldigvis! Vi må ALDRI være redde for å beskytte barna, barnevernet er til for å hjelpe og har hjulpet mange familier som sliter!!! HAn faren høres ikke god ut, her lukter det omsorgssvikt LAAAANG vei!!

[Nilu♥]

Hei

Barnevernets oppgave er først og fremst å hjelpe i hjemmet! Det å ta barnet ut av hjemmet er ikke det første som skjer. Så du kan trygt gi en muntlig eller skriftlig bekymringsmelding anonymt, så tar barnevernet det derfra!

De foretrekker nok en enkel skriftlig forklaring på hva som foregår, og tror de misliker å få med en A4 side om hva melder mener bør gjøres. Et par setninger om hva som foregår er mer en nok!

 

Lykke til;)