Vanskelig skolestart - hvordan kan jeg hjelpe??

[Mamma'n til Mia]

Vår datter har startet på skolen denne uka og det er ikke helt problemfritt. Hun har alltid hatt et snev av separasjonsangst, angst for bursdager med mange ukjente etc. I tillegg har hun hatt litt vanskelig for å si hade i barnehagen.

 

I forkant av skolestart har vi jobbet med å skape trygghet rundt skolen og hele hennes tilværelsen. Hun har øvet på å bli mer selvstendig, sovet borte med hell etc.

 

Førskoledagen gikk strålende, første skoledage likeså. Men nå har hun startet på skolen på ordentlig og det er visst ikke så lett. Hun sier hun ikke vil gå på skolen, det er så laaang dag (0830-1600) og hun kjenner ingen og at hun har vondt i magen... Hun har noen venninner som hun kjenner godt. I tillegg har hun fine faddere som tar seg av henne i friminuttene. Det liker hun godt. Friminuttene er best.

 

I dag gråt hun da hun så hade til meg, ville ikke gå. Det var så vondt og jeg vil så gjerne hjelpe henne uten å gjøre noe "feil". Hva kan jeg gjøre? Bør jeg snakke med læreren hennes? Eller skal jeg bare fortsette å prøve å skape trygghet og vise forståelse? Jeg henter henne ikke tidligere fordi hun synes det er vanskelig. Hun drar hjem sammen med de andre. Hun tar også følge med de andre til skolen. Dette vil jeg at hun skal fortsette med, jeg vil ikke skape noen dårlige vaner selv om ting er vanskelig i starten. Er dere enig med meg? Hva ville dere gjort??

 

Trenger høre fra noen som har erfaring...

[3småtroll♥]

Ene datteren vår var også slik første stunden i 1.klasse.

Det er jo slik at de må på skolen og vi foreldre ikke kan være med og det må de jo bare lære;)

Men du sier at du ikke henter henne tidligere og da må jeg bare spørre- har du mulighet til å hente henne tidligere?

Jeg er enig i at du "bare" må fortsette å sende henne på skolen, men jeg skjønner jo også at hun syns det blir lange dager!

 

Dersom læreren ikke er oppmerksom på problemet så burde du klart snakke med henne/ han slik at hun blir tatt imot på en god måte når hun kommer på skolen, men ellers så får du nok ta tiden til hjelp- det går nok over:)

Her gav det seg etter noen dager og nå som hun går i 2.klasse er hun en "erfaren" skolejente:)

[Mamma'n til Mia]

Takk for svar!

Ja, innimellom har jeg mulighet til å hente henne tidligere. Jeg har lovet å gjøre det på fredager, så i morgen henter jeg henne når de er ferdige kl 1245.

Når det gjelder å snakke med læreren, så tror jeg at jeg drøyer til over helga og ser an hvordan det får på mandag - tirsdag. Enig?

 

[Ian's girl]

Jeg ville vært litt på offensiven og invitert med jenter hjem nå i starten. Ta initiativ til å skape så hyggelige og trygge rammer som mulig.

 

Noen trenger litt mer trygghet enn andre før det kan gå ut i den store verden på egen hånd. Barn er så forskjellige. Jeg ville sett an et par dager før du snakker med læreren. Det er ikke sikkert problemet er så stort når hun faktisk er der. Det går seg helt sikkert til. Gi henne noen uker, så ser sikkert alt helt annerledes ut. Masse lykke til:)

 

 

[Bad habits har tre små]

Jeg synes du skal ta henne på alvor, og det gjør du jo. Allier deg med læreren, slik at hun/han kan holde et ekstra øye med henne (hva gjør hun i løpet av dagen? Tar hun kontakt med andre? Smiler hun? Leker? Overganssituasjoner? osv osv). I tillegg til å følge med, bør også læreren spille på lag med deg når det gjelder å trygge henne. Er det timene som er vanskeligst? Du skriver at hun liker friminuttene best. Hva skjer i timen? Hvor sitter hun ift lærer og/eller andre kjente? Hør med læreren.

 

Hun vil nok helt sikkert trenge litt ekstra nærhet og oppmerksomhet når hun kommer hjem, så gi henne det. Når jeg snakker med eldstemann om skole, så forteller jeg at de er de som styrer landet som har bestemt at alle barn skal gå på skole. Ved å ha slike samtaler, vet hun at hun ikke kan påvirke meg på noen måte ift det å ta fri fra skolen. Det er jo ikke jeg som bestemmer over akkurat det;-)

 

 

[3småtroll♥]

Hent henne tidlig i morgen og bruk helgen til å snakke med datteren din:)

Dersom det blir samme greiene til uken, ville jeg snakket med læreren!

Ang. det å ta med barn fra klassen hjem er jeg enig i at det kan være lurt;) Dersom hun er sammen med flere i klassen på fritiden blir det fort enklere og bedre å dra på skolen:)

 

Lykke til!

[Gjest mphs]

Jenta mi har begynt i 1.klasse nå. Her er det vanlig at foreldrene både leverer og henter de på skolen.

Har hørt at en del unger begynner å gå hjem fra sfo etter juletider. Får se hva de andre foreldrene gjør. Venter kanskje til våren også.

 

Vi henter tidligere når vi kan.

[Mandalas]

Det virker jo som det er veldig mye nytt. Lange dager på sfo etter skoletid, selve skolen i seg som er nytt og det at hun går alene til og fra skolen (med andre barn). Hva om du leverer og henter henne, kan det skape mer trygghet?

Også lurer jeg selvsagt på hvorfor du ikke henter tidligere hvis du kan det? Går det isåfall utover jobben din? I en situasjon der så mye er nytt, ville jeg virkelig prøvd å møte barnet på halvveien. Men nå er jeg kanskje inne i et litt annet slags tenk siden jeg har et barn som generelt har mye angst og redsler.

[Mamma'n til Mia]

Takk for fine svar.

Vi bor i Oslo og har lang skolevei, derfor hentes barna med minibuss hver dag kl halv ni. De reiser også hjem sammen etterskoletid kl fire. Jeg har mulighet til å hente henne tidlig innimellom, har jeg ikke møter, kan jeg flekse og jobbe litt etter leggetid i steden.

 

Grunnen til at jeg lurer på om det blir feil å hente henne før skolebussen går hjem, er at jeg er redd for å skape en vane hvor hun blir hentet tidligere hver gang hun er litt lei seg. Nå har jeg avtalt med henne at jeg kan hente henne tidlig hver fredag (jeg har fri fredager), så i morgen henter jeg før ett og vi gjør noe hun har lyst til sammen.

 

Jeg forsøker også å være mye sammen med henne, snakke og gjøre ting, på ettermiddagene, men ofte vil hun ut og leke med venninnene sine. Såklart må hun få det også.

 

Generelt har hun angst for grupper med mange ukjente, eks bursdager. Selv bursdager med hele avdelingen i barnehagen var skummel, siden hun ikke kjente lokalet og foreldrene....

I dag skulle hun på et avtalt besøk hos en jente hun kjenner litt og som går i klassen hennes. Da vi kom, så hun at det var flere på besøk hos henne som hun ikke kjente. Det endte med at vi snudde i døra, selv om moren forsøkt få henne med. Jeg ville ikke presse henne til å gjøre noe hun ikke ville.

 

Jeg har kommet frem til at det beste jeg kan gjøre er å støtte og prøve skape trygghet. Samtidig prøver jeg å fortelle at slik er livet, vi har redsler og gleder og må møte alle følelsene som best vi kan.

 

Jeg hører gjerne fra andre som har barn med slik angst og redsel.