Hvorfor er det om og gjøre å alltid være flinkest og stoltest?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk bryr seg så mye om det her, jeg. Alle som har laget og fått et barn har da grunn til å være stolte, uansett hvordan fødselen forløp? Barnet er da uansett en GOD grunn til å være stolt? Jeg synes det å gå gjennom en operasjon enten det er et keisersnitt, en slankeoperasjon eller på grunn av f.eks blindtarmbetennelse er verdt å være litt stolt og føle seg litt flink for! At andre mennesker går igjennom verre og flere operasjoner er da vel ikke grunn for å ikke være litt stolt? Å ta skrittet, be om hjelp, gjøre en innsats for å gå ned i vekt uansett hvordan det gjøres er da en bragd i seg selv, uansett hvordan det gjøres? Hvorfor er det om å gjøre å alltid være best, og å ha det "verst"? Jeg har hatt en mye mer utfordrende og vanskelig tid som mamma enn alle de mammaene jeg kjenner, og ofte kan det faktisk rett ut gjøre vondt å høre andre klage over forkjølelser osv. Jeg skal innrømme at jeg i perioder føler litt bitterhet over alle de som ikke vet hvor tøft det kan være, men jeg har hele tiden vært fokusert på at andre skal få lov til å ha det vondt, selv om jeg kanskje har det verre. Jeg vil at mine venner skal kunne snakke med meg om sine problemer uten å føle seg dumme. Om en du kjenner godt har influensa er det vel like synd på denne personen selv om andre mennesker har kreft? At noen foreldre får minimalt med søvn gjør vel ikke at andre uten barn ikke får lov til å være trøtte?

 

Håper noen skjønner hva jeg mener, jeg synes bare denne konkurreringen og kranglingen er så håpløs, og den bidrar jo ikke noe positivt med seg..

[Anonym bruker]

Jeg fikk høre at jeg "hadde juksa" da jeg fikk poden....!! Fikk svangerskapsforgiftning og MÅTTE ta keisersnitt...

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har overhode ingen problemer med folk som er stolte av noe de har gjort eller prøvd, for bare de selv, og kanskje deres nærmeste, vet hva det kostet dem og hva det er verd for dem.

 

De menneskene jeg sliter med er de som alltid skal rive andre ned og fortelle dem at "det er ikke noe å skryte av" gjerne tett etterfulgt av "...da JEG..." og en eller annen utlegning om hvor høyt/langt/tungt/farlig et eller annet de har gjort er. Slitsomme mennesker som mener at de innehar en definisjonsmakt og en "fasit" som er almengyldig.

[Anonym bruker]

Hvis ingen var stolte over det de gjorde og ingen var fornøyd med livet, hadde vi fått en gjeng med sytere her på jorda og en haug med mennnesker med dårlig selvtillit. Ingen hadde gidda å utført noe, for hvorfor skulle de det? De ble jo ikke fornøyd uannsett...

 

Nei Hi, det har noe med livskvalitet og selvtillit å gjøre. Jeg selv er kjempe stolt og glad for det jeg har fått til i livet! Stakkars mannen og ungene våre om jeg ikke var stolt av de:P

 

Men selvfølgelig så går jeg ikke rundt og skryter uhemma over hvor dødsens lykkelig jeg er. Jeg mener, alle har sine sorger. Og ingen tror på noen som er "lykkelig" hver gang de ser de. Så alt med måte.

[Anonym bruker]

Stolthet for hva man har gjort er bra, men ikke fordømmelse av andre selv om de har gjort ting på en annen måte.

Når det gjelder barn er det fint å være stolte av utviklingen deres, ting de får til osv, men vi bør ikke slå oss på brystet og være alt for fornøyde med egen insats før vi får 40 åringer som klarer seg bra, er trygge på seg selv og har fåt seg et godt liv.

[Anonym bruker]

Folk som sier at de har mer grunn til å være stolte over ungen fordi de fødte vaginalt..for noe pølsevev. Jeg har selv alltid født vaginalt, men jeg er ikke så enveiskjørt at jeg ikke kan prøve og sette meg i andres situasjon. Skulle jeg være mindre stolt over ungene mine om de var tatt med keisersnitt!? Det er det dummeste.

 

Sånne folk som sier sånt, er sånne som må rakke ned på andre for og heve seg selv. Det er feil måte og heve seg på synes jeg. Hvis de føler de må heve seg eller få litt oppmerksomhet over hvor flinke de har vært, så gå veldedighet for noen og skryt av det! Istedenfor at de ser ned på andre for å føle seg bedre..Men så er det jo sånn, at det er lettere og bare snakke, enn å faktisk gjøre noe!

 

ALLE som har et barn er selvfølgelig stolte over at de har fått de, uannsett hvordan det kom til verden. Skulle jeg være mer stolt over mine barn fordi jeg spydde i 9 mnd? Iforhold til ei som ikke hadde en eneste plage. Jeg hadde det jo mest vondt! Nei hvor trangsynt går det ann å være.. ?

 

Hilsen 08:04

[Anonym bruker]

Er det dere skriver jeg mener. Alle har da noe å være stolt over, og alle er flinke på en eller annen måte! Det jeg ikke forstår er hvorfor man skal rakke ned på andre og alltid være best? Kan man ikke bare få være stolt over å ha fått et barn, uansett hvordan det ble til? Jeg synes alle fortjener å være stolte og flinke innimellom! HI.

[Anonym bruker]

Husk bare at når du har fortalt meg hva du er stolt av er det naturlig for meg å fortelle deg hva jeg er stolt av eller har opplevd. Jeg sier ikke det for å gjøre dine bragder, eller hva man nå kaller det, mindre, men bare for å fortsette samtalen.

[Anonym bruker]

Jada, det er jo bare sosialt samspill å fortelle om sine erfaringer, og det er selvfølgelig helt greit! Jeg snakker om de innleggene her inne der folk som har keisersnitt tydeligvis ikke får lov til å være stolte, og mennesker som alltid må kritisere mennesker som føler de har noe å være stolte for..

[Anonym bruker]

Man kan jo være uendelig stolt av det miraklet av et barn man har båret frem selv om det ikke er noen grun til å være spessielt stolt av å ha gjennomgått et keisersnitt.