Nabobarna bli inkludert - eg blir ikke!

[Anonym bruker]

Litt overdrevent, men det føltes slik sist gang det hverken var plass til meg med middagsbordet, eller i bilen, pga. nabogutt. Vi er en stor familie med fem barn, og har ofte besøk av andre barn. Det har skjedd gjentatte ganger at det ikke har vert plass til meg med bordet (men veldig god plass til meg med grytene...)

 

Her om dagen fikk vi uventet ansvaret for en 11- åring (som er en kamerat av sønnen til min samboer) på ubestemt tid! Litt snodig, men min samboer tok det på 'strak arm' og inkluderte han så det holdt... Først fikk han plass med bordet (det er knapt nok plass til oss i fam.) og etterpå skulle han være med til svigerforeldrene mine i 7-seteren. Eg hadde gjordt meg klar, og blei veldig paff når samboeren min fortalte alle barna at de måtte sette seg i bilen. Og da eg spurte om ikke eg skulle være med, minnet min samboer meg på at vi hadde to biler... Eg følte meg veldig forbigått og rett og slett litt ekskludert ut av familien min. Etter min mening kunne de to 11-åringer vært hjemme alene et par timer, vi kunne utsatt turen, eller invitert svigers til oss. Lurer på hva som er normalt. Er det eg som overreagerer?

 

hilsen 'vil bli inkludert'

 

[Anonym bruker]

Hadde streika tvert! Fyren hadde måtta laga middag sjølv og eg hadde blitt heime fra den turen den dagen. Ver du sikker. Dette er ikkje normalt og eg har ei mine, dine og våre barn familie.

[Anonym bruker]

Jeg syns du overreagerer. Hvor er din nestekjærlighet, når du ikke unner nabogutten å bli inkludert? Jeg ser ikke problemet med at du måtte kjøre i den andre bilen. Det er vel bedre det, enn om noen måtte være hjemme fordi mor er en stor egoist! Ang. middagsbordet, så er det jo litt rart om dere har 5 barn, og ingen plass til gjester..

[Anonym bruker]

Må jo nesten le.. Stakkars deg! Og jeg mener det altså, men det er jo nesten litt komedie over det.....

[Anonym bruker]

Synes du er litt hårsår jeg, det er jo bare kjekt at samboeren din inkluderer gutten.

Du kunne jo bare tatt med deg noen av barna i den andre bilen, så du ikke ble så "alene"...

 

Vi kjører forøvrig ofte to biler dersom vi har med ekstra barn, ser ikke problemet med det!

[Anonym bruker]

Objektivt? Ja...

 

Men man overreagerer ikke når det allerede er sjalusifølelser inne i bildet fra før... Jeg forstår deg godt! Men rent objektivt er det ikke mye å klage over. Jeg tror heller du får angripe situasjonen i ro hjemme. Forlang mer tid og oppmerksomhet fra han der det går an... Og prøv å være inkluderende selv med barna, for da blir du automatisk inkludert:) Men det vil alltid være noen ganger du føler deg uinkludert, det følger stemors-rollen....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kunne dere blitt hjemme, invitert svigers hjem til dere eller så kunne de 2 11 åringene blitt hjemme. MEN- er ikke det litt sært når du kan kjøre den andre bilen?

 

 

La mannen lage mat i blant, la han stå å spise. Ikke værre enn det

[Anonym bruker]

Hvor mange av barna er dine, er det kun fellesbarn, eller har du særkullsbarn også?

 

Krev din plass hos mannen din. Alle damer har rett på alenetid med sin mann, alle damer har rett til å forvente at forholdet pleies, alle damer har rett til å forvente godstolen i stua, fremsetet i bilen, om de ike kjører selv, førsterett til data og tv kanal valg.

 

Her i huset er det oss voksne som bestemmer når stebarna mine ikke er her, det var en periode da stebarna bestemte alt, men s innførte vi bare tilsvarende væremåte også når de er her, og det letter.