Å føde: en prestasjon? Litt oppklaring her er på sin plass!

[Anonym bruker]

Det er ikke noe man presterer, det å føde et barn!

jeg ville ikke føde, det gjorde jo så vanvittig vondt. Jeg krevde epidural og keisersnitt om hverandre, og ble lovd at de skulle se hva de kunne gjøre.

Jeg prøvde å knipe igjen alt jeg kunne, men mot riene hadde ikke jeg noe jeg skulle ha sagt. Kom til og med ei jordmor å ba meg om ikke å presse. Som om jeg hadde et valg?

Nei nå kroppen må du ikke komme med flere pressrier før jordmor har fått sjekka sitt? Nei, nå kroppen må du vente med disse riene så de får satt den epiduralen?

 

Funka ikke det! Kroppen fiksa å få ungen ut helt av seg selv. Jeg gjorde mitt beste for å gå i mot, men til ingen nytte! Mot kroppens automatiske reaksjoner har vi ikke noe vi skulle ha sagt eller gjort.

 

Det er heller ikke en bragd å puste, la hjerte slå eller andre sånne ting.

 

Den som greier å be kroppen om å stoppe med sånne ting, og faktisk får DET til, den har prestert noe stort!

[Anonym bruker]

OK. Da presterer jeg stort hver gang jeg skal ha barn, for min kropp lager ikke rier selv........

[Anonym bruker]

Det er ikke alle som har kropper som føder av seg selv, nei. En god del kvinner trenger hjelp med riestimulerende og må jobbe aktivt i timer for å utdrive barnet. Kom tilbake når du klarer å basere dine utsagn på noe mer en kun deg selv og din opplevelse!

[Anonym bruker]

Wow! Takk for oppklaringen og fasiten! Jeg som i mange år har trodd at det å ligge med dårlige pressrier i 2 timer og presse til jeg så mannen med ljåen for å få ut en liten stjernekikker som satt fast var en bragd. Godt du fikk satt meg på plass så jeg ikke gikk rundt å var stolt av noe jeg gjennomførte som var både vondt, vanskelig og forferdelig, forferdelig slitsomt!

 

Jeg synes ikke det er en særlig stor prestasjon å gå heller. Men da jeg besteg Gaustatoppen med en lungekapasitet på under 60%, så synes jeg DET var en prestasjon også. Huff og huff som jeg tydeligvis skjemmer meg ut ved å tro at det å kaste seg uti noe og gjennomføre tross slit, smerter og kvaler er en prestasjon.

 

Kanskje du, O allvitende HI, kan fortelle oss hva som kvalifiiserer til "en prestasjon"? For jeg er seriøst i villrede her nå...

[Anonym bruker]

Jeg klarte å ikke presse når jordmor sa jeg ikke skulle det. greit det var veldig vanskelig, men jeg gjorde det siden hun som vet best ba meg.

 

Du er bra uvitende HI om du tror alle er som deg

[Anonym bruker]

Nei 00.12, du presterer faktisk ingenting.

[Anonym bruker]

Jeg lå med dårlige rier i nesten 40(!!!)timer. Riestimulerende hjalp ikke stort sett det heller. Måtte presse ungen ned fra langt oppi bekkenet selv. Uten pressrier for de var også ganske så fraværende..

Take a bus to shuttytown HI.

[Anonym bruker]

At du gjorde hardt fysisk arbeid er ikke veldig imponerende. Det kan mange gjøre. Hadde du derimot holdt igjen på pressrier hadde det vært en bragd.

[Anonym bruker]

Så at "mange kan gjøre det" betyr at ingen av dem kan være stolte over at akkurat de klarte det? For et sørgelig og kynisk syn på verden...

 

Hvordan oppdrar og oppmuntrer man barna sine med en slik livsanskuelse? Alt er jo gjort før, og for de fleste av oss, bedre av noen andre. Jeg ser det liksom for meg :"Jaja, jeg ser at du har begynt å g¨å lillegutt *gjesp*, men det er ikke en bragd altså, så forvent ingen applaus fra meg. De fleste i verden kan gå..."

 

Trist!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg klarte å holde igjen pressries når jm ba meg om det. Det var det eller å revne herfra til Molde.. jeg holdt igjen det var vondt, men det gikk.

 

At du derimot ikke klarte det trenger da virkelig ikke bety at du må rakke ned. Jeg er stolt av å føde og å klare å følge jm´s beskjed. Du derimot klarte ikke å gjøre som jm sa så skjønner godt du ikke ser på din fødsel som en presentasjon da du faktisk ikke gjorde noen verdens ting utenom å skrike etter epidural...

 

Hurra for deg! hahaha..

[Anonym bruker]

Jeg er så møkk lei denne diskusjonen om fødsel versus keisersnitt osv.Samme om ungen kommer ut vaginalt eller av magen vel,det er uansett legene som vurderer dette.

[Anonym bruker]

For en diskusjon! Selv hadde jeg keisersnitt og ser ikke på det som en prestasjon. Mitt ks var valgfritt pga fødselsangst, og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke hadde hatt den angsten og kunne gå en fødsel i møte med skrekkblandet fryd heller. Det er ting i min fortid som nok i hovedsak forårsaket min angst, og jeg er lei for at noe som jeg trodde jeg hadde jobbet meg gjennom også skulle få 'ødelegge' min fødsel. Hadde jeg født vaginalt og uten komplikasjoner hadde jeg vært kjempestolt, så klart! Og følt meg veldig heldig! Det er jo en god del flaks oppi det hele også, men det skal man være takknemlig for. Jeg er takknemlig for at jeg fikk et friskt barn, og velger å ikke fokusere på at fødselsopplevelsen ikke ble som jeg hadde ønsket. Dessuten var selve keisersnittet en fin opplevelse uten særlig vondt eller noen komplikasjoner.

Så vær stolt og takknemlig, men selvsagt uten at det forkleiner andres opplevelser.

[Anonym bruker]

Jeg sa ikke et ord om at man ikke kan være stolt. Jeg sa kun at hardt fysisk arbeid ikke var imponerende.

 

Hvordan oppdrar du dine unger? Til å tolke vilt og heminingsløst`? Til å dømme andre utfra egne ubegrunnede konklusjoner?

[Anonym bruker]

8.27: hvem er det du prater til? Innlegget ditt virker svært forvirret.

[Anonym bruker]

Kvinnekroppen er laget for å takle fødsler, så sånn sett er det ikke en prestasjon.

Men det er lov å føle seg stolt fordetom.

JEG var stolt, og vil alltid være det

 

Stod forresten i mot pressriene som kom fra 6 cm åpning. Stod i mot dem i halvannen time.

Riene før det var ingenting i forhold.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde to drømmefødsler, klart stolt av det.

Sistnevnte med tvillinger:)

[C.L.H85]

Jeg syns alle mødre har gjort en bragd når de har født. Jeg var døds stolt over at jeg greide det, at kroppen min klarte å presse ut en liten skapning som jeg har vært med å lagd.! Har vi ikke lov til å klappe oss selv på skulderen, når vi har gjort noe som kan sammenlignes med et maraton?

 

Jeg var og er fortsatt stolt;) Det er jo min kropp som hadde rier, men jeg presset som en gud jeg og.... Det er jo kroppen min, ergo har jeg prestert.

Det mener jeg ihvertfall.

[Anonym bruker]

Er da ingen prestasjon å føde vel.. Kroppen vår er jo skapt til det

[Tante Blås Squaw]

Pfft. Det største jeg har prestert i denne verden er å hjelpe mine tre barn inn i livet, så kan andre spikke fliser så mye de vil.

[Anonym bruker]

Til hi så klart... som mener ingen klarer å holde igjen pressrier virker det som, men som de aller fleste klarer... så å føde et barn er ingne presentasjon, men å holde igjen pressrier er visst...

 

syntes ikke mitt inlegg var så forvirrende.

[Anonym bruker]

Hvis ikke det å bringe et barn til verden er en prestasjon, vet jeg ikke hva som skal kvalifisere som "en prestasjon"...

 

Heldig for deg, hi, at du hadde en såpass enkel fødsel; jeg måtte settes igang pga. misfarget fostervann, og da trengte jeg både modningspiller og drypp. Det ble en lang og smertefull affære. Jeg klarte å holde igjen på pressriene, da, så kanksje jeg presterte bedre enn hi likevel?

 

Neste gang må jeg ha KS, siden jeg fikk ruptur første fødsel. Men jeg tenker jeg kommer til å se på det som en prestasjon også, jeg.

[Anonym bruker]

Såklart? Hvis du mente å svare HI, hvorfor svarte du en annen da? Innlegget ditt ble ikke lagt som et svar til HI.

[Anonym bruker]

Å vinne femmila er en prestasjon.

 

Å svømme skuddskadd fra Utøya er en prestasjon.

 

Å føde barn er hardt arbeid, men ingen prestasjon. Det er ikke unikt på noen måte.

[Anonym bruker]

Alle som har satt unger til verden på en naturlig måte bør være stolte av seg selv, uansett hvordan fødselen var. Den kom fortsatt ut av vagina, der det er meningen den skal komme ut.

 

Alle som har lurt seg til et keisersnitt (JA, de finnes!) har ikke gjort en like stor prestasjon og JA de burde ha betalt for dette selv. Dette gjelder ikke de som har fått innvilget keisersnitt på grunn av medisinske årsaker, fysiske og psykiske.

 

Og til slutt, JA ungen er man stolt av uansett. Det er hva du selv har gjort/ikke gjort som diskuteres.

[Anonym bruker]

Så å være blant de som klarer å bære frem et levende barn er ikke en prestasjon hvis å vinne femmila er det? For å være ærlig ser jeg ikke helt prestasjonen i å løpe litt fort...

 

I gamle dager var fødsel langt "farligere" og førte ofte til død hos mor og/eller barn. Siden du sammenligner med Utøya, var det å føde i gamle dager med høy dødelighet ved fødsel en prestasjon, da? Og hva med de som får alvorlige komplikasjoner under fødsel og nesten dør; er fødselen en prestasjon da?

 

Å føde et barn er da like unikt som å vinne femmila (som folk gjør igjen og igjen...).