HORMONHEKSA!

[Småtrollmamma]

Uff, jeg sliter fælt med hormonene om dagen..tar meg selv i å neste klikke på alt! Har 0 tålmodighet med verken mann eller min lille datter på 2 år. Prøver å ta meg sammen, men det "klør" av irritasjon i kroppen. Er utrolig rastløs og høyt og lavt med humøret. STAKKARS de som skal dele hus med meg de kommende ukene.

Et lite eks: Sitter i stresslessen og "slapper av", strekker meg etter et glass vann og stolen snur seg motsatt vei...DET VAR IKKE PLANEN! og jeg kjente det kokte....men så blir jeg oppgitt av meg selv og humrer litt. Min mann lurer da på hva jeg ler av, og jeg blir atter engang irritert og svarer krast....KAN JEG IKKE FÅ HA NOE PRIVAT?! Oh my God....husker ikke at jeg var så "gal" sist gang....

 

Dvale har jeg hørt er en fin ting...om jeg bare kunne....

[Rose -3. troll i 2012]

Jeg blir kalt homonas massimus..... Vet ikke om det er så mye bedre.

Jeg har også null tolmodighet; eller som jeg sier, bombe uten lunte, bare eksplosjon.

 

Ungene stakkar, de kaller meg for den sinte moren, og jeg skjemmest, men klarer ikke å gjøre noe med det....

 

Forskjellen på meg og deg, er at jeg ser det ikke selv, jeg innbiller meg at de tingene jeg irriterer meg over nå, hadde jeg irritert meg over til vanlig også, men mannen sier nei.....

 

Hm... jaja om 2 år er det over....(når ammetiden er slutt)

[lisletitta]

Vet akkurat hvordan det er! Blir sterkt irritert for vær minste lille ting.. Og det går hardt utover stakkars kjæresten min, så vet ikke hvor mye lenger jeg har han, jeg prøver så godt jeg kan og ikke slippe ut irritasjonen og sinnet, men huff, vanskeligere enn jeg trodde!

 

Varer dette gjennom hele svangerskapet, eller er det kun deler av det?

[Småtrollmamma]

Det varte hele svangerskapet med meg sist...litt sånn i bølgedaler....Det roet seg ganske bra når jeg hadde født...men da var det tårer og overflod av følelser som tok overhånd :-) Hehe ikke lett dette. ALL HONNØR til våre kjære som stiller opp og forstår at det ikke alltid er lett å styre alt som skjer med oss i denne tiden. De kan umulig sette seg inn i det, men min kjære prøver hvertfall å ha tålmodighet nok for oss begge. :-)

[Gamlemori]

Det hjelp litt å høyra at vi er fleire.... Lunta mi er ca 1 mm og blir fyrt av fleire gonger dagleg av døtrene på 7 og 8, og elles i heimen.

MEN det verste er at det er likeeins på jobb..... Læraryrket er ikkje å anbefala i desse hormontider, kan ein seia ;-)

[Småtrollmamma]

Uff den e lei. Kan ikke være lett å holde glosene tilbake med den jobben nei. Jeg selv er butikksjef og skal gå foran som eksempel for mine ansatte og ha super kundeinstilling og service til enhver tid...DET ER IKKE LETT!!! Gud hvor mange ganger jeg virkelig må bite meg i tungen for ikke å lire av meg ett eller annet. Spesielt hvis kunden er i litt dårlig humør og jeg går ut av min vei for å prøve å hjelpe dem med det de ønsker.....Skal bli greit når mine ansatte får vite at jeg er gravid, kan liksom senke skuldrene litt da..