Lar dere andre passe babyene deres?

[Tullsjura]

har en liten gutt på 3mnd, å han skal overnatte borte første gangen fre 2 sep. da skal jeg og mannen min på en konsert! gleder meg til konserten, meeen, blir tungt for mammahjertet å levne gogutten til svigers.

 

men jeg hvet han ikke har noe fare, jeg delammer og han tar fleske med mme kjempefint, har nokk hvert noe annet om jeg har fullammet..

 

men jeg syns det er litt vansekelig å gi slipp på minstemann ja..

 

men jo lenger man venter, jo tyngere blir det å gi slipp på dem, har ei veninne som har en gutt på litt over 1 år, å no til helga blir det første gang han skal sove borte, å hun syns det er kjempetungt!

 

[magica fra tryll]

Det siste er jeg ikke enig i. Synes ikke det er "tungt å gi slipp på dem" når jeg føler det er riktig tidspunkt. Uavhengig av hvor store de er. Jeg synes det har vært vanskelig å ha dem borte om natta av den enkle grunn at de ikke tar flaske, og jeg vet at de kommer til å gråte mye. Så da er ikke behovet for å ha barnevakt så tidlig så stort at jeg gidder å styre med det. Men så snart de nærmer seg året, og jeg vet at de sover, synes jeg det er helt greit, og bare deilig. Mammahjertet mitt har slett ikke noe problem med å ha barnevakt når jeg vet at alt går fint. Og barn kan fint venne seg til andre mennesker og steder og bli trygge uten å sove borte!!

[C.L.H85]

Jeg tror man må se ann ungen, de er jo forskjellige;) Er ikke sikkert neste mann reagerer like godt på andre voksne og er kanskje tryggere med bare å være med mamma eller pappa. Man gjør det man selv føler er riktig og det er vel godt nok;)

[Junifrue]

Første gang jeg hadde barnevakt var lillemor ca. 12 uker. Veninna mi som er hennes fadder og "tante" hadde henne hjemme hos seg. Jeg var bare noen hundre meter unna og kom og ammet henne ved behov, var en veldig fin måte å gjøre det på første gangen syns jeg. Nå er hun 7,5 mnd og har sovet hos sin mormor 2 ganger. Det har gått kjempefint, både barnebarn og mormor storkoste seg, så det var nok desidert verst for meg. Jeg vil at jenta mi skal være trygg på å være hos andre enn bare meg og pappaen, så det å la henne være hos mormor som vi er ofte hos og som hun kjenner godt har jeg absolutt ikke dårlig samvittighet for.

 

MEN: hadde jeg syns det var grusomt første gangen hun sov borte og/eller jenta hadde reagert negativt hadde jeg nok tenkt meg litt mer om før jeg lot henne sove borte igjen. Men dette er noe hver enkelt mamma avgjøre selv: de første ukene var jeg helt limt til jenta mi, da fikk nesten ikke pappaen holde henne engang. Så vi er forskjellige.

 

Jeg hadde forresten ikke hatt noen problem med å reise bort over natta og latt lillemor være igjen hos pappaen sin, bare så det er sagt