Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #1 Skrevet 23. august 2011 Her er det skuffende liten interesse. Han er jo så liten (5 mnd) og ikke så spennende virker det som. Skuffet meg! Har venninner hvor besteforeldrene på begge sider gjerne kommer innom en gang i blant for å følge med, og til og med noen som har fått litt avlastning selv om babyen er så liten. Har ikke behov for barnevakt, og det er jo bra- for tror ikke jeg får spørsmålet om jeg har lyst til det heller på en stund... Hehe. Trodde liksom at de ville syntes han var like søt som det jeg synes.. Alle fire bor i nærheten +- 45 min kjøring og vi har ingen konflikter i familien. Inviterer, men ikke alltid det passer inn i travle liv..
Lemonia Skrevet 23. august 2011 #2 Skrevet 23. august 2011 Vi bor langt unna alle besteforeldre (begge må fly for å komme til oss). Mamma, som bor lengst unna, er her oftest, minst en gang i måneden. Hun leker og koser med dem og sitter gjerne barnevakt så vi får tatt en tur ut på kvelden eller bare handlet litt på dagtid. Svigerfamilien derimot er aldri her. Tror de har vært her en gang siden eldstemann på 2½ ble født. Vi er der et par ganger i året, men synes nesten de får gjøre en liten innsats selv for å se barna mer. Synes det er litt leit for barnas skyld. Ettersom de blir eldre vil de kanskje lure på hvorfor de ikke ser den siden av familien like ofte.
El1 Skrevet 23. august 2011 #3 Skrevet 23. august 2011 Jeg er også skuffa, særlig over ene siden. Jeg har stått fram med fødselsdepresjon og vært sjukemeldt osv og jeg ble skremt av at ingen andre enn et søsken var interessert og hjalp oss. Heldigvis har jeg en mann som har stått på masse! Jeg klarer aldri glemme dette og er blitt skikkelig bitter, desverre.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #4 Skrevet 23. august 2011 Er ekstremt bortskjemt med 3 par besteforeldre som forguder sine barnebarn og mer enn gjerne sitter barnevakt, kommer på besøk eller ringer og sender brev/kort til dem. Trodde det var vanlig at besteforeldre var opptatt av sine barnebarn, men etter å ha lest her inne på dib over tid har jeg skjønt at jeg er veldig heldig, og det er jeg svært, svært takknemlig for
Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥ Skrevet 23. august 2011 #5 Skrevet 23. august 2011 Mine foreldre bor en liten halvtimes kjøring unna, og de er superengasjerte og interesserte i barna våre heldigvis:) Ser dem som regel 1 gang i uka (minst), enten at de kommer til oss, eller at vi besøker dem, så jentene har et tett og godt forhold til dem. De hjelper også til med barnevakt iblant, hvis vi f.eks har noe spesielt vi ønsker å få gjort. Svigerforeldrene ser vi derimot lite til, de bor langt unna og er lite interesserte virker det som. Ser dem 2 ganger i året, maks, men håper jo at det vil bedre seg med tiden- for barna sin del i det minste..
pusugle Skrevet 23. august 2011 #6 Skrevet 23. august 2011 Jeg tok som en selvfølge at de var kjempeinteressert, og har sendt dem oppdateringer på sms og mms hele veien, og har prøvd å sørge for at alle får møte vesla så ofte som mulig. Og de har vært akkurat like interessert som jeg trodde. De er bare glade om de får lov til å passe henne litt, så det blir nok ikke vanskelig å få barnevakt... Syntes det høres rart ut at besteforeldre ikke er interessert... Alle jeg har møtt som er besteforeldre har syntes det er superstas å være sammen med barnebarna sine. Noen er nok litt redde for å trenge seg på for mye og vet kanskje ikke helt hva de skal gjøre i starten. Men regner med dere har gjort klart at dere gjerne vil være sammen med dem og fortalt hva som skjer i barnets liv og hva de kan gjøre og sånn, så det er sikkert ikke tilfelle hos dere?
El1 Skrevet 24. august 2011 #7 Skrevet 24. august 2011 Hvorfor er det vanskelig å tro at det finnes uinteresserte besteforeldre, og hvorfor anta at det er foreldrenes feil? Jeg gjentar at jeg sto frem med fødselsdepresjon og ba om hjelp, men fikk det ikke. Jeg tror også at den labre interessen utløste denne depresjonen. Jeg ønsket besøk, trengte råd, satt hjemme og ble mer og mer trist. Tilslutt spurte jeg om barnevakt mens jeg gikk til psykolog men det passet aldri, og da snakker jeg om pensjonert besteforelder som bor 5 min unna med bil. Jeg fikk beskjed om å skjerpe meg. Sønnen min er 8 mnd men ser denne personen kanskje en gang i måneden og det er når jeg på en god dag, kommer uinvitert, og later som alt er flott.
Gjest Madolyn Skrevet 24. august 2011 #8 Skrevet 24. august 2011 Det er nok dessverre mange besteforeldre med dårlig interesse for barnebarna.. På arbeidsplassen min jobber det mange damer i 50-60-åra som er bestemødre, men skal love deg at det er mange som ikke er særlig interessert i å prate om eller å besøke barnebarna sine. Fordi de er "ferdige med småbarnstida", nå vil de mye heller "slappe av og kose seg". Min søsters svigerfamilie har kommet på besøk til dem 2 ganger siden størstejenta ble født for snart 5 år siden. Greit nok at det er 6 timers bilkjøring, men altså - 2 ganger på 5 år..... Og det er ikke invitasjoner det skorter på! Mine foreldre tar den 7 timer lange bilturen 6 ganger i året og blir en hel uke, de ELSKER å passe barna og leke med dem. De har kjøpt masse leker og klær, sprinkelseng, lekegrind osv som de har hjemme når barnebarna kommer på besøk. Søstra mi forteller at når de er på besøk hos svigerforeldrene, så "gidder" bestefaren å leke med de to barnebarna i 15 minutter, så har han fått nok. Bestemoren gidder ikke i det hele tatt. Min svigermor er fra Sverige og hun har tatt turen over 3 ganger på 5 måneder, kjempegøy at hun følger opp Elsker å strikke til barnebarnet sitt. Vi kan dessverre ikke reise over til henne da gutten hylskriker i bilen hele veien med mindre jeg henger over ham med puppen i munnen hans... Så det er dessverre STOR forskjell på besteforeldre
2 boys & now pink Skrevet 24. august 2011 #9 Skrevet 24. august 2011 Morfar bor i utlandet, og er ganske syk, så der er det vi som må besøke... (og det er desverre 2 år siden sist) Mormor er avdelingssykepleier og jobber mer enn 100%... Når hun endelig har fri, vil hun ha FRI. Men hun er flink til å invitere guttene på overnatting om hun har mer enn 1 dag fri, og hun ringer og inviterer på turer.. Hun kommer alltid til alle Dager vi inviterer - bursdager, helligdager osv... Farmor... hun var fantastisk. Kom på besøk en gang i uken... Så skilte hun seg fra farfar og fikk seg ny kjæreste. Nå er hun innom kanskje en time annenhver måned. Og da er hun mer med oss voksne. Hun har med gaver til ungene og thats it... Snakker sjelden med dem. Tror hun har holdt tulla (10mndr) kanskje 3 ganger... Kjenner jeg er oppgitt! Farfar er her ca annenhver uke. Leker med ungene. Er med på turer. Bidrar med det han kan. (han er manisk depressiv, og det varierer veldig i perioder hvor mye han orker.) De tre besteforeldrene som er i Norge har MAX 20 min kjøring til oss.
Gjest <3gutt11&?2012+engler<3 Skrevet 24. august 2011 #10 Skrevet 24. august 2011 min mor og stefar kommer en del innom oss, og vi innom dem, samme med besteforeldrene på motsatt side. Min far derimot, han har ikke sett guttungen vår i det heletatt enda, og gutten er nå bikket 6 månder. Det er skufende at morfar ikke vil se barnebarnet sitt, han har hatt mange muligheter, men aldri gjort noe med det. Nå har han hatt ferie i 2 uker, en hvor han bare var hjemme, men kunne vist ikke komme oppover å se barnebarnet sitt nei :-( Er glad resten av besteforeldrene har glede av å følge opp guttten, svigers bor 1 km unna, så er vel de vi ser mest til.
Anonym bruker Skrevet 24. august 2011 #11 Skrevet 24. august 2011 Mine foreldre som bor ca 20 min unna ser barnebarnet sitt 2-3 ganger pr uke. enten kommer de hit, el jeg reiser til de. Men min svigermor bor ca 2-3 min unna, og ser vesla kanskje 1 gang pr mnd. Jeg har gitt opp å invitere henne og prøve å besøke henne, for det passer aldri. Ikke jobber hun el, så tid har hun egentlig. men hun er alltid på løypen. Min svigerfar bor 2,5-3 timer unna, og har kun vært her i dåp. MIne svigerforeldre har 4 barnebarn, og mine foreldre har kun 1 barnebarn.. ennå.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2011 #12 Skrevet 27. august 2011 Til mamma er det 5 minutt å gå, til svigers er det 10 minutt gåavstann, så vi bor veldig nær hverandre. Mamma har selv ei jente på 8 år som krever sitt, og er alene så jobber mye, men likevel ser hun barnebarna ofte, flere ganger i uka:) Svigers er gamle, og var vedig gira når vi fikk nr.1, men lilemann på 8 uker har di sitt 3 ganger, å da har vi måttet besøke dem, di har ikke holdt han ennå engang...
Anonym bruker Skrevet 27. august 2011 #13 Skrevet 27. august 2011 svigermor bor veldig nerme og jobber ikke. Hun ser ikke lillegutt på 8 mnd så ofte som vi hadde ønsket. Hun viser interesse når hun er hos oss, men det er kanskje hver 14 dag hvis vi inviterer vel og merke. vi synes det er veldig rart siden hun ikke har flere barnebarn og går hjemme. Det kunne vært fint å kanskje hatt mulighet til å levert han til henne av og til, men det går ikke siden han ennå ikke kjenner henne. Ikke minst er det viktig at lillegutt føler tilhørighet hos besteforeldre og blir trygg på andre. Når hun er her er det ikke lange besøket heller, så de må på en måte starte på nytt hver gang de møtes. Veldig skuffende. Mine foreldre bor flere timers kjøring unna, men de er faktisk her oftere og lengre og viser mye mer interesse. Vi vurderer å flytte til mitt hjemsted pga dette.
Anonym bruker Skrevet 28. august 2011 #14 Skrevet 28. august 2011 Gutten vår blir 10mnd snart, og hittil er det foreldrene og søskene mine som er flinkest å komme på besøk, selv om de bor kjempe langt fra oss og jobber full tid hele gjengen. De er utrolig flink å følge opp nurket vårt og viser kjempe stor interesser. Foreldrene mine ba oss t.o.m å sette opp trådløst web cam sånn at de kan følge barnebarnet deres på nært hold. Iflg lillebroren min som fortsatt bor hjemme, prater de hele tiden om barnebarnet deres. Tar ofte frem bilder av han og ser ilag :-) Hver gang de kommer på besøk, så er de som regel her min. 1uke. Nå har de til og med planlagt å komme nordover og feire jul og nyttår ilag med oss :-) jeg er utrolig takknemlig for all støtte jeg har fått fra familien min. De er utrolig flinke med nurket vårt. Alt fra å passe på han, stelle han og gi han mat. De gangene jeg kommer hjem til barnedomshjemmet mitt, gjør jeg ikke annet enn å storkose meg og slappe helt av, for de andre tar av han. Det eneste jeg gjør er kun kveldsstellet :-D Når det gjelder svigerforeldrene mine derimot er jeg utrolig skuffet over dem begge. Mest av alt min svigermor som jeg alltid har kommet godt overens. Kanskje det ble mye for henne å ha to barnebarn, men hallo?! Hun bor 1,5t kjøring fra oss og trør hjemme for tida. I begynnelse syns jeg det var trist at hun var her så sjeldent, men etter å ha sett hvordan hun oppførerte seg så kan hun like gjerne ikke komme flere ganger. Blir bare gal og lei meg... Hun er jo mer intressert i hunden hun eier (lille banet) enn barnebarnet sitt. Hun tar heller ikke hensyn at det skal være litt stille i huset når nurket har lagt seg. Roper til hunden om ditt og datt. Bråker voldsomt når hun skal ta den inn og ut, vekker derfor nurket stadig vekk siden han legger seg tidlig. Og denne hunden røyter forferdelig masse attpåtil. Til tider er klærne til nurket fullt av hunde hår siden han leker mye på golvet :-( jeg må ærlig innrømmer at gruer meg kjempe masse til hun kommer på besøk eller at vi skal til henne... :-( lille banet sover aldri godt da.... Når det gjelder svigerfar så bor han ca 20 min med bil. Han er pensjonist og er her ca 2 ganger hver måned. Når han er først på besøk, prøver han å vie mest mulig tida til nurket. Han sier selv at han er ikke flink med barn. Prøver i det minste, og det skal han ha for. Jeg skulle ønske vi bodde i nærheten av familien min, det hadde gjort hverdagen min mye lettere.... *sukk*
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå