Kan mødre som har tatt keisersnitt være like stolte som de som har hatt en naturlig fødsel??

[Anonym bruker]

Det er karma for at du grein deg til et snitt du egentlig ikke skulle hatt!

 

Ta den di teite megge!

[Anonym bruker]

Hva med de som prøver vaginal fødsel (timevis med rier) for så å ende opp med hastekeisersnitt eller katastrofesnitt? Rier pluss alt det kjipe i etterkant av et keisersnitt. Kan de være stoltere enn deg som slapp unna med noen pressrier før ungen var ute? Eller hva er verst, tang eller vakum og hvem kan da være stoltest?

 

Hva er greien HI? Var prestasjonen din (les fødsel) så liten at du må gjøre andres mindre?

[Anonym bruker]

Hva med de som føder på 1 time og 20 minutter kontra de som ligger med rier 36 timer da? Presterer de som bruker et og et halvt døgn på å føde bedre enn de som bare har vondt et par timer? Bullshit fra ende til annen HI. Hilsen en med to vaginale fødsler, en middels lang og en kort.

[Anonym bruker]

20:06 så grusomt..

 

håper du har kommet deg gjennom det traume.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Det å ta ks er INGEN lettvint løsning! Man må ha enten spinalbedøvelse eller narkose som er en risiko i seg selv, men må gjennom en operasjon, man får et sår som må stelles og man kan ikke løfte noe særlig på 6 uker.

 

Når man har født varginalt, er man litt (veldig) øm og kan få litt problemer med vannverket en liten stund, men man kan opp og stå og fungere etter kort tid.

 

Når jeg skulle ha mitt tredje barn var jeg livredd for å være for svak til å klare en fødsel, pga hypermesis i 9 mnd, og var inne til samtaler hos jordmor og gyn flere ganger, men fikk klar beskjed om at ks er et risikoinngrep som man kun tar på medisinsk grunnlag. Jeg fikk lagd en fødeplan som vi fulgte og som gikk kjempefint. Så ikke kom her og si at det er enkelt å grine seg til noe som helst, tross snørr og tårer fikk jeg ikke gehør for mitt syn, noe jeg er glad for i ettertid, da det viste seg at babyen min var alvorlig syk og trengte en mamma som kunne stå på for h*n den korte tiden han levde.

 

Alle mødre har bært frem et nytt liv og hjulpet det til verden, enten på ene eller andre måte, og ALLE har selvsagt like stor rett til å være stolt av resultatet.

 

Når det gjelder å være "sint" på de som får ks pga angst eller traumer, skal du være forsiktig med å misunne dem. Plutselig er det deg som trenger assistanse, og med den innstillingen din tror jeg du ikke hadde taklet det.

 

Jeg syns utrolig synd på deg som ikke bare har et sånn syn på dine medsøstre, men som flasher din dumhet - selv om du gjemmer deg bak anonymknappen!

[Anonym bruker]

Jeg er like stolt av begge mine fødsler og må nesten si at neste gang vil jeg helst ha vaginal fødsel fordi det gjorde minst vondt.

 

Fødte en gutt på 4,5 kg uten smertestillende og fikk en datter på 6,1 kg med keisersnitt noen år senere.

 

Med første var jeg jo ferdig med smertene etter fødselen men det var selvfølgelig vondt med rier ja. Med andre ble det jo vondt etterpå, fryktelig kjedelig med vet vonde såret, å ha kateter og alle tabelettene jeg måtte ta

[Anonym bruker]

Hvis du leser hva som står ovenfor så ser du at jeg sikter til de som griner seg til et snitt bare fordi de er redde for å ikke være like trange etterpå, rifter ol.

 

Hvordan en naturlig fødsel forløper seg har vel ingenting å si, det er naturlig at fødslene er forskjellig. Det er ikke naturlig å skjære ut en unge bare fordi moren ikke tør annet.

 

Prestasjonen min var helt grei om du vil vite. 22 timers fødsel, lystgass og akupunktur. Så ut som et korsstingbroderi nedentil etterpå, men kunne ikke falt meg inn i halvsøvne å grine meg til et keisersnitt for det.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler, men legene valgte keisersnitt for meg første gang, andre gang fikk jeg føde vaginalt.

 

Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg var voldsomt stolt over min egen prestasjon når jeg fødte vaginalt. Keisersnitt føltes ikke som noe å være stolt over, men resultatet, barnet, er man jo like stolt over uansett.

 

Jeg for min del var også veldig stolt over å klare fødselen uten smertestillende/epidural også, det er vel også litt tabu å si.

[Anonym bruker]

Så venninnen min som fikk tredjegradsruptur og stooore problemer med kontinens (både avføring og luft) etter en fødsel og som ikke vil tør bli gravid før sykehuset lover henne et keisersnitt, griner hun seg til det? hun som ble misbrukt som barn som har store traumer forbundet til underlivet og det og miste kontroll i en fødsel og som ber om keisersnitt men ikke klarer å fortelle hvorfor? De som har et angstproblem (og dette går ikke på angst for å være vid nedentil etterpå... du er utrolig snever i din tankegang) knyttet til fødsel?

Må være slitsomt å sitte og rangere alle grunnene og kategorisere for seg selv hvem som er flink og ikke.

 

Og sånn helt til slutt, niks... din prestasjon var ikke større/mindre enn andre fødende kvinners prestasjon. Beklager, du kan ikke skryte på deg å være flinkere, stoltere eller bedre kvinne på bakgrunn av vaginal fødsel.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan de være like stolt! Man har lagd et barn uansett om man føder naturlig eller tar keisersnitt og bare det burde man være stolt over!

Jeg har bare født naturlig, men min store skrekk har bestandig vært å måtte ta keisersnitt så jeg syns de er modige de som velger det frivillig:p

Ja, man har mer smerter under en fødsel enn man har mens keisersnittet pågår, men etterpå tror jeg de som har født normalt har det veldig mye lettere enn en som tok keisersnitt.

Sånn jeg har sett det på mine fødsler i forhold til de jeg kjenner som har tatt keisersnitt.

For ikke å snakke om at de får epidural om keisersnittet er planlagt..

Det er nok der min skrekk for keisersnitt kommer inn.

[Anonym bruker]

Hahahahahha! Hi + de som er enige må jo være hjernedøde!

 

Jeg er veldig stolt av mine KS, og syntes det er en kjempebragd at jeg har gått igjennom en så sinnsykt prosess for å få mine kjæve vidunderbarn.

 

Når det er sagt, vil jeg si at jeg misunner dere som har født og skal føde vaginalt. For meg er dere verdens tøffeste damer. Og jeg kunne ønske jeg turte å føde på normalt vis. Men jeg er så stolt, så stolt over å ha forløst mine flotte barn og kommer ikke til å la noen fortelle meg at jeg ikke kan være like stolt som en som har født vaginalt.

 

AMEN

[Anonym bruker]

Herregud da menneske, går det virkelig ikke an å lese hva som er blitt skrevet tidligere??

 

Som jeg sa, prestasjonen min var helt grei hverken mer eller mindre. Hun over sa den var laber så jeg fortalte hvordan den var. Så får dere dømme selv, jeg bryr meg ikke. Den var ihvertfall naturlig og jeg er stolt av å sette mine barn til verden på egenhånd!

[Anonym bruker]

Her ser jeg at jeg må rope litt

 

HVORDAN ØDELEGGER DE SOM GRINER SEG TIL KEISERSNITT, FOR DE SOM TRENGER DET????

 

Alle som trenger det, får jo KS uansett......

[Anonym bruker]

Dette må jo være et forsøk på provokasjon og kun det.

Jeg er kjempestolt av ungen min, og det er jeg fordi han er en nydelig unge som mannen min og jeg har laget sammen og som jeg har båret i magen min i ni måneder.

 

Jeg fødte vaginalt, men det er fortsatt UNGEN min jeg er stolt av, ikke det faktum at jeg har presset ham ut av f**** mi!

[Anonym bruker]

Flott at du er stolt, men det setter deg ikke i en posisjon til å dømme at "du kan ikke være like stolt som meg for du har grini deg til keisersnitt". Ikke vær så opptatt av å være stoltere enn andre.

[LillaGorilla♥♥]

Fødsel/forløsning handler for meg i første omgang om at barnet skal komme seg ut trygt og at mor og barn skal slippe unna skader og varige men, enten det nå skjer på den ene eller den andre måten.

Når noen får barn, er jeg bare opptatt av om mor og barn har det bra, ikke hvordan dette skjedde.

Synd ikke alle kan glede seg med andre.

 

- og jeg har født vaginalt, uten bedøvelse, uten at jeg går og føler meg bedre enn dem som har født på annen måte av den grunn.

 

Forøvrig tror jeg du er et troll.

[Anonym bruker]

Fordi legene som avgjør hvem som får keisersnitt blir strengere, og da er det lettere at noen som faktisk trenger ikke får.

 

I tillegg til at et ks koster staten masse tusen kroner som kunne kommet andre til gode.

[Anonym bruker]

For å si det sånn..

 

Dere som har sutret dere til keisersnitt; har jordmora gitt dere klapp på skuldra og sagt godt jobba?

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke, jeg mener. Og jeg kan mene hva jeg vil, det er et fritt land. Likedan som at andre mener jeg er veldig snever i tankegangen min, noe jeg ikke er enig i men det kommer vel ikke så godt frem i en slik diskusjon. Jeg er også dum og empatiløs ifølge andre her og de er i sin fulle rett til å si hva de mener.

[Anonym bruker]

Nå får du gi deg.

Samme søren hvordan ungen kommer ut vel så lenge alt går bra med moren og barnet.

 

Fullstendig lavmåls og komme med en sånn påstand.

 

 

 

Hilsen en som har vært gjennom begge deler. Infeksjon i keisersnitt og knapt gangbar i flere mnd. pga. det og smerter, mens var fullstendig "oppegående" så og si rett etter vaginal fødsel.

[Anonym bruker]

Fy fader, du er bare ei kjerring som ikke har noe annet å gjøre enn å slenge dritt for å føle deg bedre!!For det første, hvem f#"n er du til å dømme andre og hvorfor de vil ha KS???Og så kommer du her og blir suuuur fordi noen slenger dritt om deg???Hallo: what goes around, comes around!!! dessuten, sånne som deg, hindrer kvinner som VIRKELIG vil og trenger ks, ikke tørr å ta søke om det!Jeg er møkk lei hele den her debatten om KS, for de kvinnene som ønsker det, blir sett ned på !Det finnes 1000000000 grunner til at kvinner ønsker det, og om det er noen få som "griner" det til seg, så er de ikke i flertall!!Ingen har tatt skade av ett KS!!Ingen blir ett dårligere menneske fordi de ikke kom ut av musa på morra si!Og ingen er dårligere menneske, mamma eller kvinne fordi de har tatt ett KS!!!!

Vet du hva HI: Karma is a bitch, du får det du fortjener...koser meg med den tanken jeg....

[Anonym bruker]

Å hvem er det som dømmer her? Sitter ikke du nå å forteller meg hva jeg er? Jeg er overhode ikke sur, snakk for deg selv...

 

Men som sagt det er et fritt land og alle kan mene det de vil.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, så det kan være jeg gjentar mye, men..

 

Jeg har vært igjennom fire svangerskap og fødsler, vaginale alle sammen om det har noen betydning. Og min konklusjon er at det ikke er selve fødslene som har vært mine største bragder, men selve svangerskapene. Bare det at jeg har kommet helskinnet igjennom dem, er en prestasjon i seg selv. For fytti h%¤#te så mye man skal igjennom disse 9 månedene!

 

Ungen skal ut, enten den ene eller andre veien, og det er samma f%¤n om man var neddopa eller ikke, det viktigste er resultatet; våre herlige barn!

[Anonym bruker]

Se der ja...det er det eneste du klarer å argumentere med:..du kaller meg, og jeg har rett til å mene, er ikke sur snakk for deg selv bla bla ...snork!!!Jeg dømmer heller ikke,la du kanskje ikke merke til at jeg forsvarer kvinner med KS??det er du som dømmer!!Jeg dømmer ikke, men konstanterer at du er lite sympatisk, og det tror jeg du får svi for i det virkelige liv??Hva med å tenke litt mer på de som sulter i afrika, holde kjeft og heller gjøre noe for de??Ikke bry deg om hav kvinner får KS eller ikke??oooppsss... glemte det, du er jo empatiløs....

[Anonym bruker]

Jeg fødte vaginalt og fikk ingen klapp på skulderen, din dust. Fikk du? Kroppen min gjorde den jobben den er født til å gjøre, nemlig bære frem et barn og jeg er utrolig stolt av barnet mitt. Hvordan man velger å forløse det barnet bør ikke sette sporsmålstegn ved kvinnens kvinnelighet og stolthet. Du høres ut som en mann, som måler mannligheten sin ut i fra p* størrelse.... Du bruker den måten å føde på for å måle kvinneligheten til kvinnen.. Du få mene det du vil, fritt land, men du må ha utrolig dårlig selvtillit når du må nedverdige andre for å få det bedre med deg selv.