Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #1 Del Skrevet 23. august 2011 jeg har hatt en vanskelig barndom...og tenåra var heller ikke lette.. Faren min slet med alkohol og var svært voldelig, noe han "arvet" av faren hans.. Moren min var så nedtrykt at faren min hadde "overtaket".. Helt siden jeg var liten fikk jeg ikke lov til å vise at jeg var lei meg, jeg fikk ikke lov til å gråte ellers ble han sur. Det var engang vi hadde besøk av slekt, jeg var på kjøkkenet og gikk fra stol til stol... Jeg datt og slo meg, reiste meg opp.. men begynnte ikke å gråte... Gikk lenge etterpå, og jeg gjemte mg unna alle, inn i klesskapet til foreldrene mine, der kunne jeg få lov til å gråte. Borte fra alle.. trøst lå ikke i "min" natur.. Jeg så mange ganger at moren min fikk juling, hun gråt, og hverdag hadde hun nye blåmerker... Jeg hørte det skralt ofte ovenpå (jeg og søskene mine hadde rom i kjelleren)... det ble ropt, og dørene skralt hardt igjen... Noen datt, noen skrek, noen gråt... Etter en runde stakk faren min av, moren min sprang etter... Og vi sprang opp i gangen før å se hva som skjedde. Jeg husker gråten til søskene mine, de gråt og hulket, skrek på både mamma og pappa.. Moren min kom igjen, skrek på faren min at søskene mine ville han skulle komme.. Mat i kjøleskåpet og rene klær var ikke ofte å finne i huset vårt, jeg visste aldri om huset stod heller. Jeg hadde ofte mareritt.. Da jeg ble eldre måtte jeg begynne å skjerme søskene mine, det var ikke lett men det gikk greit. Jeg måtte stå i mellom moren og faren min når de kjeftet og slåss... Jeg truet faren min, ringte politi, de kom.. men han kom også tilbake.. Helvete begynnte igjen... faren min hatet meg som bare det... Han kalte meg hore, fitte og skjelte meg ut på en campingplass... Han skar moren min opp med glassskår, han fikk henne til å brekke ben i kroppen ved å dytte henne ned trappen.. Han sprang etter henne med øksen.. ja, det er så mye... og dette sitter igjen.. Lillebroren min tok selvmord i tidlig alder, og det pga det som skjedde hjemme.. Jeg var storesøster, jeg skulle skjerme han!.. Noe jeg ikke klarte... Nå i voksenalder er jeg bare utslitt.. jeg orker ikke mer.. Jeg har det bra og, men tiltider er det så fælt å leve... Er mye mer jeg kunne tatt med, men vil ikke legge ut alt.. Må vel også motta en del pepper pga dette vil jeg tro.. men overse skrivefeil... Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143503787-begynner-%C3%A5-bli-deprimert-n%C3%A5/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #2 Del Skrevet 23. august 2011 Stakkars deg...verden er urettferdig. Oppsøk fastlegen din om videre hjelp. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143503787-begynner-%C3%A5-bli-deprimert-n%C3%A5/#findComment-143503801 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #3 Del Skrevet 23. august 2011 Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143503787-begynner-%C3%A5-bli-deprimert-n%C3%A5/#findComment-143503888 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. august 2011 #4 Del Skrevet 23. august 2011 Huff, kjære deg, gå til legen din og fortell hva du har opplevd i din barndom så kan du få hjelp. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143503787-begynner-%C3%A5-bli-deprimert-n%C3%A5/#findComment-143504036 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå