En novembergutt :) min födselshistorie :)

[ellaaa]

Er 10 mnd siden vårt gull kom til verden men bedre sent enn aldri

Artig å ha historien "på papiret", noe av det störste som kan skje..

 

Hadde termin i slutten av oktober og var plaget med begynnende svangerskapsforgiftning fra ca uke 35..

JM mente at det ikke var stor fare og etter hver kontroll ble jeg sendt hjem..

Fölte meg ganske OK...men det var tungt på slutten..

 

Mot slutten av graviditeten steg blodtrykket ganske mye og jeg merket at jeg fölte meg dårligere. Hadde plagsomme kynnere også..

 

Så dagen etter terminen, kjörte vi til sykehuset for å sjekke at alt var bra med babyen. Jeg ble undersökt, 2 cm åpning og moden.. De tok urin - og blodpröver og legen bekreftet at jeg hadde svangerskapsforgiftning..

Han ville sette i gang meg, babyen var ferdigutviklet, jeg hadde gått til terminen..det var ingen vits i å vente lenger..

 

Med förste barnet startet födselen av seg selv så det å bli satt i gang var nytt for meg..Jeg var veldig spent og nervös.

Vi fikk komme morgenen etter og bli satt i gang.

 

Kl 11 neste dag ble jeg undersökt igjen, 3 cm åpning og veeeldig moden (som legen sa det). På dette tidspunktet hadde jeg rier, men veldig uregelmessige..

Det ble avtalt at JM skulle "ta vannet" og jeg skulle vente i 1 time og se om riene kom ordentlig igang av seg selv..

 

Kl. 13 "tok" hun vannet..klart og fint fostervann..

Ikke mye mer skjedde på en time.. riene var svake og uregelmessige..

Babyen ble overvåket og hadde det bra..

 

Kl.14 fikk jeg veneflon og drypp ble satt i gang..fikk litt flere rier men etter ca en halvtime oppdaget jeg at armen var hoven og JM sjekket det og det var visst veneflonen som satt feil.

 

Kl.15 fikk jeg ny veneflon satt inn og på med dryppet..

Riene kom igang i löpet av 15 min..

Det var helt uvirkelig! De var så tette og så kraftige..

 

Jeg kom meg gjennom riene ved å fokusere på pusting..Jeg ville ikke ha noe smertestillende i förste omgang.. Etter 2,5 timer kjente jeg at det begynte å presse på "bak"..klarte nesten ikke å tro det..det gikk så fort! og når man har hatt en laaang förstefödsel så tror man ikke at det er mulig..

 

1 time etter det, kom de förste ordentlige pressriene.. på 3-4 press, ca 10 min var han ute!

Så perfekt, med masse mörkt hår!

Og en stor baby på 5 kg var det også! Helt vindunderlig å holde han!

 

Blödde litt mer enn vanlig etterpå men var i mye bedre form enn etter förstefödsel..

Hadde en del problemer med blodtrykket i lengre tid etter födselen og fikk medisin...

Tok tid för svangerskapsforgiftningen forsvant..var på hyppige kontroller i 1 mnd etter födselen..

Nå i etterkant syns jeg at JM burde har fulgt opp meg bedre med tanke på höyt blodtrykk..Legen på sykehuset mente også at jeg burde ha blitt satt på medisin i forkant av födselen så hadde jeg sluppet unna de plagene i etterkant..

 

Så alt i alt en fin opplevelse men litt kjedelig når man ikke er i form etterpå..det gikk veldig fort iallefall og det ble en novembergutt på oss..

Verdens herligste baby på 10 mnd nå..

 

Lykke til alle gravide der ute som har en stor opplevelse foran seg..verdens beste!